Yitzhak Ben-Zvi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Yitzhak Ben-Zvi
יצחק בן צבי
Yitzhak Ben-Zviיצחק בן צבי
Født Russland 24. november 1884 (Mir, Det russiske keiserdømmet, (i dag Ukraina)
Død Israel 23. april 1963 (78 år) (Jerusalem, Israel)
Ektefelle Rachel Ben-Zvi
Yrke politiker og historiker
Parti Mapai
Israels 2. president
19521963
Forgjenger Chaim Weizmann
Etterfølger Zalman Shazar

Yitzhak Ben-Zvi (יצחק בן צבי, født 24. november 1884 i Poltava, Ukraina, død 23. april 1963 i Jerusalem, Israel), var en historiker, en sionistleder, og Israels 2. president fra 10. desember 1952 til 23. april 1963.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Yitzhak Ben-Zvi ble født i Poltava (dagens Ukraina) som den eldste sønn av Zvi Shimshelevitz, som senere tok navnet Shimshi. Under pogromene i 1905 var han aktiv i de jødiske selvforsvarsgruppene, og ble medlem av det sionistiske politiske partiet Poalei Zion («Sions arbeidere»).

Ben-Zvi var en av representantene under Sionistkongressen i 1907, hvor han for første gang møtte Israel Shochat.

Samme år emigrerte han til Palestina, og bosatte seg i Jaffa. Bar-Giora, forgjengeren til den jødiske forsvars-organisasjonen Hashomer, ble etablert i hans hjem i 1907. I 1909 organiserte han, sammen med Rachel Yanait, den videregående skolen i Jerusalem.

Etter sine studier ved Galatasaray Lisesi i Istanbul, fra 1912 til 1914, studerte han rettsvitenskap ved Universitetet i Istanbul, sammen med den fremtidige israelske statsministeren David Ben-Gurion. De vendte tilbake til Palestina i august 1914, men ble forvist av den Osmanske okkupasjonsmakten i 1915.

I 1915 bosatte Yitzhak Ben-Zvi og David Ben-Gurion seg i New York City, hvor de engasjerte seg i sionistiske aktiviteter og grunnla Pionér-bevegelsen HeHalutz. De forfattet også den Jiddische boken The Land of Israel Past and Present for å fremme den sionistiske saken blant jøder i USA.

Da han vendte tilbake til Palestina i 1918, giftet Ben-Zvi seg med Rachel Yanait. De fikk to sønner: Amram and Eli. Eli døde i 1948 under Israels uavhengighetskrig, mens han forsvarte sin kibbutz Beit Keshet.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Sammen med David Ben-Gurion, tjenestegjorde Yitzhak Ben-Zvi i den jødiske legion. I 1919 var han medvirkende til grunnleggelsen av det sosialdemokratiske politiske partiet Achdut HaAvodah, og ble i stadig økende grad aktiv i Haganah.

Han ble senere innvalgt i byrådet i Jerusalem og det nasjonale råd, som fungerte som en jødisk skyggeregjering innenfor det område som ble dekt av Palestinamandatet.

Ifølge en bok som ble utgitt i 1985, skal Ben-Zvi i 1924 angivelig ha beordret drapet på Jacob Israël de Haan, en kontroversiell politisk skikkelse innenfor det jødiske fellesskapet i Palestina.[1][2]

President[rediger | rediger kilde]

Da Israel oppnådde sin uavhengighet fra Palestinamandatet, var Ben-Zvi blant dem som undertegnet uavhengighetserklæringen fredag den 14. mai 1948.

Fra 1949 til 1952 var han innvalgt i Knesset, hvor han representerte Mapai

Den 8. desember 1952 ble han valgt til Israels president. Den 10. desember tiltrådte han embedet, og var president frem til sin død.

Ben-Zvi fremhevet at presidentens oppgave var å fremstå som et eksempel for almenheten, og at presidentens hjem skulle gjenspeile samtidens spartanske liv hos den jevne mann og kvinne. I mer enn 26 år bodde han og hans kone i en trehytte i Rehavia utenfor Jerusalem.[3] To bygninger i hagen tjente som resepsjon under statsbesøk.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I 1948 ledet Ben-Zvi Institutt for Orientalske studier av jødiske fellesskap i Midtøsten, senere omdøpt til Ben-Zvi Instituttet til hans ære.[4] Dets forskningsområder fokuserte på jødiske fellesskap og sekter i Asia og Afrika, deriblant samaritanere og karaitter.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Et foto av Ben-Zvi finnes idag på Israels 100 shekel-sedler. Mange gater og veier i Israel er oppkalt etter ham. I 2008 ble hans trehytte flyttet til Kibbutz Beit Keshet, som hans sønn hjalp til med å finansiere, og interiøret har blitt restaurert med sitt opprinnelige innbo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Shlomo Nakdimon (שלמה נקדימון) og Shaul Mayzlish: דה האן : הרצח הפוליטי הראשון בארץ ישראל Deh Han : ha-retsah ha-politi ha-rishon be-Erets Yisraʼel / De Haan: The first political assassination in Israel, 1985, Modan Press, Tel Aviv, OCLC 21528172

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]