Wings (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wings
Wings poster.jpg
Nasjonalitet USA
Språk Stumfilm
Sjanger Krigsdrama - Romanse
Regissør William A. Wellman
Produsent Lucien Hubbard
Manus Story
John Monk Saunders
Manus
Hope Loring
Louis D. Lighton
Medvirkende Clara Bow
Charles "Buddy" Rogers
Richard Arlen
Gary Cooper
Sjeffotograf Harry Perry
Klipp E. Lloyd Sheldon
Lucien Hubard
Utgivelsesår 12. august 1927 (1927-08-12) (USA)
Lengde 141 min
Aldersgrense 16 år (1928) (klippet)
Budsjett $2 millioner (estimat)
IMDb-profil
Medietilsynet
Filmplakat

Wings er en Oscar-belønnet amerikansk stumfilm innen sjangerne krigsdrama og romantikk. Den hadde premiere i 1927 og ble regissert av William A. Wellman. Hovedrollene spilles av Clara Bow, Charles Rogers og Richard Arlen. Den ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film. Wings var den aller første filmen som ble tildelt denne prisen (Beste produksjon). Stumfilmen Sunrise: A Song of Two Humans fikk en lignende pris ved samme utdeling. Wings er forøvrig den eneste stumfilmen som har fått Oscar for beste film.

Handling[rediger | rediger kilde]

Powell og Armstrong er to unge flyvere fra USA som begir seg til Europa for å delta som frivillige jagerflygere på vestfronten under første verdenskrig. Der blir de forelsket i samme jente, Sylvia Lewis, men bare Armstrongs følelser blir besvart. Etter en misforståelse tror også Powell at Sylvia også er interessert i ham. Under en permisjon i Paris blir Powell beruset og treffer Mary Preston som er forelsket i ham uten at han er klar over det. Mary hjelper ham tilbake til hotellet og sover over. Når han våkner på morgenen er hun borte og han vet ikke hvem hun var. Etter en tid oppdager han at Sylvia er forelsket i Armstrong og drar derfor fra sin tidligere kamerat. En dag blir de begge beordret til å til å utføre et oppdrag sammen mot tyske observasjonsballonger. Oppdraget lykkes, men de angripes like etter av tyske jagerfly – og Armstrong styrter i fiendeland. Han overlever imidlertid styrten, stjeler et tysk fly og setter kurs mot alliert side. Skjebnen fører imidlertid til Powell skyter ham ned i den tro at han er fienden. Armstrong er døende, men rekker å tilgi sin venn før han dør. Powell reiser hjem og gjenforenes med Mary etter å ha innsett at det er henne han elsker.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmanmelderne

Wings har fått så mye som 96% på Rotten Tomatoes.[1] I 1997 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.[2]

Innspilling og visninger

Filmen ble innspilt i San Antonio, Texas. Den hadde begrensede visninger de første to årene (New York og LA) og ble ikke omfattende vist før i 1929. Innen da hadde lydfilmen begynt sin æra og 1929-versjonen hadde derfor pålagt musikk og lydeffekter.[3]

Den ble godkjent for kinovisning av Statens Filmkontroll i 1928. Denne var en klippet versjon (VIII akt. Avklædning = 4,5 meter VI akt. Tyskerne i flyvemaskinen = 1,5 meter XI akt. En mand dræpes = 2 meter XI akt. Nærbillede av tvekamp = 2 meter 2 akt. Kamp og en tekst: Ogsaa disse mænd i de graa uniformer var helter = 9 meter 2 akt. Et nærbillede av en mand som faller = 2 meter XII akt. Nærbillede av flygtende = 2 meter XII akt. Tekst: Seier! = 1,5 meter tilsammen = 24,5 meter).[4]

Andre fakta

Filmen hadde premiere like etter at flypioneren Charles Lindbergh hadde fløyet direkte fra New York til Paris. Hendelsen vakte stor oppmerksomhet og det er antatt at den var en medvirkende årsak til Wings publikumssuksess.[5]

Både filmens regissør, storyforfatteren og skuespilleren Richard Arlen hadde bakgrunn fra flyvåpenet under første verdenskrig. En stuntmann omkom under innspillingen av flyscenene.[6]

Priser

Den ble belønnet med to Oscarpriser (for beste film og for beste effekter).[2]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rotten Tomatoes (30.8.2010)
  2. ^ a b IMDb awards
  3. ^ http://www.tcm.com/tcmdb/title.jsp?stid=504086&category=Notes
  4. ^ http://film.medietilsynet.no/Filmdatabase?Id=15598a
  5. ^ Oldschoolreviews (2006) «Again history steps in and aids the film industry. Flying was popularized in 1927 with the historic Charles Lindbergh flight, and Lindbergh himself is quoted on the opening screen giving credit to the flying heroes of WWI that people never read about»
  6. ^ Lusier, Tim. "Daredevils in the Air: Three of the Greats, Wilson, Locklear and Grace." silentsaregolden.com, 2004. Retrieved: September 20, 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]