William de Mandeville, 3. jarl av Essex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William de Mandeville, 3. jarl av Essex (første opprettelse) (død 14. november 1189) var en lojal rådsmedlem av Henrik II og Rikard I av England.

Han var den andre sønnen til Geoffrey de Mandeville, 1. jarl av Essex og Rohese de Vere, grevinne av Essex. Etter hans far døde i opprør i 1144 vokste William opp ved hoffet til greven av Flandern. Da hans eldre bror Geoffrey døde 1166 ble han jarl av Essex og dro tilbake til England hvor han tilbrakte mye tid ved hoffet til Henrik II. Han forble lojal til kongen i løpet av 1173-opprøret til kongens eldste sønn, Henrik den unge konge.

I 1177 ble han korsfarer i selskap med en venn fra ungdommen, grev Filip av Flandern. Filip forsøkte å blande seg inn i hoffpolitikken ved kongeriket Jerusalem, men ble bekjempet, og de to kjempet for fyrstedømmet Antiokia ved beleiringen av Harim. Våren 1178 reiste William tilbake til England.

I 1180 giftet han seg med Hawise, datteren og arvingen til William, grev av Aumale, som hadde død det foregående året. Han tok besittelse av hennes landområder, både i Normandie og i England sammen med tittelen av greve av Aumale (stundom også kalt jarl av Albemarle).

William kjempet i krigene mot franskmennene mot slutten av Henrik IIs regime og var ved kongens dødsleie i 1189.

Han bar kronen ved kroningen av Rikard I av England og fikk den nye kongens gunst. Rikard utpekte ham til en av to justiciarene i England.[1] Derimot døde William noen få måneder senere på et oppdrag i Normandie, uten en mannlig arving.

Han ble i førstningen etterfulgt av sin eldre tante, Beatrice de Say, pikenavn Mandeville, som ga sitt krav på tittelen videre til hennes overlevende sønn Geoffrey de Say. Denne inngikk avtale om å betale en særdeles stor sum for å arve Mandeville-besittelsene, men han falt raskt i skyld og uten å være i stand til å betale. Geoffrey Fitz Peter, ektefelle av Beatrices barnebarn, og med samme navn, Beatrice de Say, var en framstående mann ved hoffet og benyttet sin posisjon for å presse fram sin hustrus krav. Hun av den eldste datteren til Geoffrey de Says eldste bror. Til slutt gikk besittelsene, og senere også tittelen til Geoffrey Fitz Peter ved sin hustrus rett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Powicke: Handbook of British Chronology, side 69

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Powicke, F. Maurice & E. B. Fryde: Handbook of British Chronology, 2. utg. London:Royal Historical Society 1961


Forgjenger:
 Geoffrey de Mandeville II 
Jarl av Essex
Etterfølger:
 utdød 
Forgjenger:
 Ranulf de Glanvill 
Rikskansler
delt med Hugh de Puiset

Etterfølger:
 Hugh de Puiset