Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-46

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Behov for kursing av ny bidragsyter i Trondheim

Det har meldt seg en ny bidragsyter i Trondheim og vedkommende har behov for kurs før start redigering. Dersom noen har mulighet for å stille opp for å ta slik kursing så ta kontakt med undertegnede. Jeg utbetaler honorar for kursingen, 500 kroner timen + eventuelt dekning av reise. Dersom den/de som påtar seg kurset ikke ønsker honorar så kan jeg eventuelt oversende beløpet til Wikimedia Norge. Vedkommende som trenger kurs arbeider i en statlig etat, jeg formidler altså kun kontakt og har ikke noe hverken med vedkommende eller et kursopplegg å gjøre. Ulf Larsen 14. nov 2011 kl. 13:03 (CET)

Da har det meldt seg flere gode kursholdere! Ulf Larsen 15. nov 2011 kl. 17:25 (CET)

Veldig bra!! Mvh, Bjoertvedt 15. nov 2011 kl. 18:57 (CET)

Relevanskriterier for Fotball

I forbindelse med ukens konkurranse denne uken tok jeg en titt i WP:R og fant at det var dårlig med relevanskriterier for idrettslag. Er 3., 4., 5. og 6. divisjon egentlig notabele divisjoner innen fotball? Noen av lagene i de divisjonene kan ha en historie som gjør dem notable, de kan jo ha vært mye høyere opp tidligere. Det er vel ikke noen god grunn til at vi etterhvert skal ha alle lag i 6. divisjon i no:WP, eller? --J. P. Fagerback 14. nov 2011 kl. 23:53 (CET)

Konsensus sier at et idrettslag er notable om: «Laget konkurrerer i den høyeste tredelen av et nasjonalt seriesystem for seniorer.» Altså 3. divisjon i Norge. Det vil også si at f.eks Vestnes Varfjell Idrettslag er notable, selv om de nå er på nippet til nedrykk til 5. divisjon. Vi kan jo ikke slette artikler bare for at laget rykker ned, det vil i så fall si at vi må slette 30 artikler hvert år. --- Løken 15. nov 2011 kl. 00:06 (CET)

Ja, lagets høyeste plassering må helt klart være tellende. Er dog f.eks. 6. divisjon fotball for herrer 2011 egentlig notabelt? --J. P. Fagerback 15. nov 2011 kl. 00:09 (CET)

Ja, synes det, som en samleartikkel. Ikke hver avdeling for eksempel. --- Løken 15. nov 2011 kl. 00:15 (CET)

Her må man bruke sin vurderingsevne. Noen lag har hatt sin storhetstid, og andre vil – i likhet med Mercantile – gjenoppleve den og vinne Champions League snart. Asav 15. nov 2011 kl. 00:22 (CET)

Bruker:KEN's abuse of administration right

Hello. I'm not a Norwegian, so I write it in english. Please ask to be excused. A day's ago, I was blocked by Bruker:KEN without any notice or explanation. I moved 7,7 x 58 Arisaka to 7,7 x 58 mm Arisaka. then Bruker:KEN moved again, so I moved 7,7 x 58 Arisaka to 7,7 x 58 mm Arisaka again, because mm must be used.[1] See 6,5 x 50 mm Arisaka. However, Bruker:KEN moved without explanation. I did no more then. Please look at the history about 7,65 x 21 mm Luger. 7,65 x 21 mm Luger and 7,65 x 21 mm Parabellum is identical to each other. Internationally, 7,65 x 21 mm Parabellum is much more used. [2] and See 9 x 19 mm Parabellum which originated from. I moved 7,65 x 21 mm Luger to 7,65 x 21 mm Parabellum only once, and no more. But, Bruker:KEN blocked me a month.[3] This is a clear abuse of administration right.Wikipedia:Administratorer Wikipedia is free encyclopedia, and can be edited freely. I want to be helpful to Norwegian Wikipedia. If the Administration right was abused, Wikipedia users will leave Wikipedia. Blocking should be cautious, and Administration right should not be abused in any case. Thank you.--777sms 15. nov 2011 kl. 07:26 (CET)

Er dette relevant på Tinget? --Finn Bjørklid 15. nov 2011 kl. 10:25 (CET)

Det er riktig det vedkommende skriver såvidt jeg vet utav logger. Jeg satte ned blokkeringen som KEN satte fra 1 måned til 2 timer. Det var såvidt jeg så uenighet etter redigeringskrig [4] og KEN hadde blokkert uten forutgående advarsel. Usual stuff. — Jeblad 15. nov 2011 kl. 10:47 (CET)

Spesial:Slettede bidrag/777sms forteller også noe av historien. Men jeg ser ingen kommunikasjon fra noen av partene. Spesielt fra administrator hadde jeg forventet kommunikasjon både i forkant og i etterkant av en slik blokkering. (Ta gjerne det som en oppfordring.) Er dette relevant på Tinget? I utgangspunktet nei – vi må forvente at folk kan snakke sammen før saker tas i plenum slik. (Ta gjerne også det som en oppfordring.) Men ingen av oss er perfekte ... — the Sidhekin (d) 15. nov 2011 kl. 11:02 (CET)

At brukeren, som åpenbart ikke kan norsk, setter det her, det kan jeg forstå, men som en pågående personsak synes jeg det hele bør flyttes til et mer egnet forum, og hvor noen kompetente forsøker å løse eller bilegge saken. Tinget er, slik jeg forstår det, for debatt av prinsipiell natur, ikke som et sted hvor vi først og fremst bør fremme misnøye mot personer, det oser av gapestokk. --Finn Bjørklid 15. nov 2011 kl. 11:11 (CET)

Svar: Brukeren tilbakestilte flere ganger flere artikler til alternative artikkelnavn, tilbakestilling fra meg (artikkeloppretter) burde vært beskjed nok til brukeren. H*n har drevet svjv med disse endringene på flere iw, men jeg har forholdt meg til hva som er vanlig i Norge og på språket til hvor gjenstandene er fra. Jeg er selv mangeårig medlem av SARA - Norges eneste patronsamlerforund, Norsk Våpenhistorisk selskap samt godkjent våpen og ammunisjonsamler. Brukeren har tydlighvis en agenda med å likestille disse artikkelnavnene på alle iw. Siden det ikke er en norsk bruker, og siden h*n for meg ser ut til å ha en cross-wiki agenda, blokkerte jeg han for en litt lengre periode. Jeblad satt den ned, noe som er helt greit for meg. Han oppfattet ihvertfall tilslutt beskjeden. Regner med dette er en slags hevnaksjon eller el.l. KEN 15. nov 2011 kl. 14:49 (CET)

Tja. Flytteloggen til brukeren er tydelig nok. Men jeg skulle gjerne ha sett kommunikasjon, utover tilbakestilling, før blokkering. (Særlig 8. november var en god anledning i så måte, men den loggen viser også at det har vært mange anledninger.) Og på ett punkt liker jeg dårlig svaret ditt: Spekulasjoner i motiver – som agenda og hevnaksjon – kan du gjerne ha, men med fordel la være å publisere. Denslags blander sak og person og tjener ikke til din fordel: Foruten å eskalere konflikten, bidrar det til å så (eller underbygge) mistanke om at det ikke er saklige grunner bak blokkeringen. Rolig? Det burde være unødvendig å skrive det, men er du så tett i en konflikt (her i praksis ene parten i en konflikt) – og særlig om du tenderer til å blande sak og person (og ja, spekulasjoner om motiver utgjør slik blanding) – anbefaler jeg på det sterkeste at du (og andre i samme situasjon) overlater bruken av administratorknapper til ikke-involverte. Administratorer burde gjøre mer bruk av WP:PV. — the Sidhekin (d) 15. nov 2011 kl. 15:10 (CET)

WP:PV bør vel ikke brukes for å melde fra om annet enn ren vandalisme. WP:AOT er kanskje en bedre arena? Eisfbnore {disk • bidrag} 15. nov 2011 kl. 15:14 (CET)

Den ene siden er halvdød, den andre er heldød. Tror ikke det har noe særlig for seg å bruk noen av dem. — Jeblad 15. nov 2011 kl. 15:24 (CET)

Det er ikke min erfaring. De problematiske tingene jeg har meldt fra om på den siste har alltid blitt løst av en admin. Eisfbnore {disk • bidrag} 15. nov 2011 kl. 15:26 (CET)

Fra WP:VAN:

«Videre er også følgende handlinger en form for vandalisme, i ordets videste forstand:

• gjentatte ganger tilføye og / eller fjerne de samme data: en redigerings-krig (engelsk: edit-war)
• ikke stoppe, men fortsette å gjennomføre endringer etter gjentatte advarsler fra wikipedianere.»

Jeg ser ikke at WP:PV ikke skal kunne brukes for å melde om vandalisme i ordets videste forstand. Når det gjelder WP:AOT, kunne det også være et greit alternativ. Men den er jo nesten ukjent da – hverken lenket fra hjelpesider, retningslinjer eller Wikipedia:Kontakt – så det føles litt mer som «bakrommet» for meg. Tror fortsatt jeg foretrekker WP:PV, men jeg skal ikke klage om andre velger WP:AOT. — the Sidhekin (d) 15. nov 2011 kl. 15:32 (CET)

Hmmmm! Vi «eier» ikke artikler, selv om vi startet dem, så det å vise til redigeringshistorikk er for meg et ikke-argument. At noen prøver å standardisere så internasjonale forhold som ammo-benevnelser er noe en må regne med skjer en og annen gang. Da er det rimelig å spørre vedkommende om dette er ihht internasjonal standard, eller bare POV. (Forøvrig har vel ethvert land frihet til å sette egne navn og skrivemåter på ting, der disse blir hyppigst brukt.)

Vi kan vel av og til bli varme i hodet og ta (for) raske avgjørelser. Det må man bare ta til seg, og håpe det blir lenge til neste gang.

PS: Jeg har forlengst fått med meg at KEN er hovedleverandør av artikler, fix og rettinger på våpenrelaterte emner. Det er bra - men det inntrufne er det ikke i samme grad. --Bjørn som tegner 15. nov 2011 kl. 15:29 (CET)

Jeg leser KENs innlegg annerledes; selvsagt «eier» han ikke våpenrelaterte artikler, men dog; det er et smalt emne hvor han er spesialist og da går jeg ut fra at han vet hva han gjør når han oppretter dem. Mvh. Aso 15. nov 2011 kl. 15:54 (CET)

_ og det var klart ingen newbie som bragte denne saken til tings. Kontakt mellom partene var long overdue lenge før saken ble dradd fram her. Jeg får en fornemmelse av nålestikk-provokasjon. Jeg kan ikke utelukke at jeg selv kan komme i lignende situasjon, men håper jeg klarer å be om assistanse i tide. --Bjørn som tegner 15. nov 2011 kl. 18:50 (CET)

Klassisk problem. Praktisk talt null kommunikasjon fra noen av partene før saken eksploderer i bitterhet. Underveis gjør begge det som fra deres ståsted helt åpenbart er korrekt. Hvis man vet hva som er riktig, så forklar hvorfor. Deling av kunnskap er det vi er her for og ingenting er så åpenbart som vi selv vet at det er. Forøvrig er jeg også overbevist om at alt som blir sagt og gjort på Internett fremstår som mer ondskapsfullt enn det det egentlig er, som også kan være viktig å ha i tankene. Ters 15. nov 2011 kl. 18:50 (CET)

Har noen tenkt på at man kanskje burde snakka engelsk så 777sms forsto hva som ble sagt? :) – Danmichaelo 15. nov 2011 kl. 20:27 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Rivertonprisen

Artikkelen Rivertonprisen er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Rivertonprisen

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen 15. nov 2011 kl. 09:16 (CET)

Wikimedia supports American Censorship Day

«Today (Wednesday, November 16, 2011) is an important day in Washington, DC.

This morning, hearings take place regarding the “Internet Blacklist Bill” – a bill that, if approved, would overturn laws relating to Digital Millennium Copyright Act (DMCA) safe harbor, and would allow any government or corporation to block a website, remove it from a search engine, and/or cut it off from payment processors or advertisers. In response to these hearings, organizations like Wikimedia, Creative Commons, the Electronic Frontier Foundation, Mozilla, and many more are joining together to declare American Censorship Day.

If approved, this bill would have disastrous effects for Wikipedia and its sister projects.»

Se Wikimedia Foundations blogg for hele teksten.

Støttes helhjertet av Asav 16. nov 2011 kl. 13:17 (CET)

Illustreret norsk konversationsleksikon

Artikeln brannrør har ingen illustration och ingen kilde. Vill man råda bot på det finns artikeln brandrør i Illustreret norsk konversationsleksikon (6 bd, 1907-1913), som nu digitaliseras inom Prosjekt Runeberg. Man måste förstås tänka på att modernisera både stavning och fakta. Sedan tidigare finns danska Salmonsens konversationsleksikon och svenska Nordisk familjebok i Prosjekt Runeberg, men nu håller alltså den norska encyklopedin på att komma ikapp. Jag hoppas det kan vara till någon nytta. --LA2 17. nov 2011 kl. 21:32 (CET)

Tack Lars, för oerhört goda källor som du sprider till verden.... Mvh, Bjoertvedt 17. nov 2011 kl. 21:42 (CET)

Vår artikkel om brannrør er en smule utdatert. Originalen omtalte igrunnen ikke annet enn artilleribrannrør fra 1800-tallet. Brannrør er blitt et nokså stort felt og ikke minst er det mye ubeskrevet innenfor moderne elektroniske brannrør. — Jeblad 17. nov 2011 kl. 22:13 (CET)

Lars Aronsson og prosjekt Runeberg har gjort og gjør en meget god jobb med å stille relevant kildemateriale til rådighet, det er ganske mange artikler jeg har skrevet/oversatt med bakgrunn i det, så full honnør! «hoppas det kan vara till någon nytta» må jo være understatement of the year - materialet er ekstremt nyttig! Ulf Larsen 17. nov 2011 kl. 23:39 (CET)

Hvem er Hvem

I november 2009 (för två år sedan) digitaliserade jag Hvem er Hvem 1973 i Prosjekt Runeberg, under hypotesen att den typen av verk inte omfattas av 70 års copyright, utan bara av 15 års katalogvern (åndsverksloven § 43). Det finns 68 länkar från no.wikipedia till verket. Under två år har ingen protesterat mot min hypotes. Borde jag fortsätta att scanna fler årgångar av Hvem er Hvem? --LA2 2. nov 2011 kl. 10:42 (CET)

Hvilke årganger har du isåfall ? (Dette med copyright, vet jeg lite om så det overlater jeg til andre å avgjøre.) Se ellers Hvem er Hvem's diskusjonsside for mitt innspill. Mvh --Migrant 2. nov 2011 kl. 11:42 (CET)

Vernetid for kataloglignende publikasjoner som Hvem er hvem avhenger av om teksten har verkshøyde. Reglene for dette er angitt innen såkalt databasevern i åndsverkloven. Hvis teksten kun er en samling faktaopplysninger med datoer er den ikke vernet i 70 år, men 15 år. Siste utgave av Hvem er hvem fra 2008 hadde journalistiske biografiessays i tillegg til datoer og vil derfor være vernet i over 100 år, 73-utgaven bare ser ut som kronologiske oppremsninger fra personenes CVer . H@r@ld 2. nov 2011 kl. 12:45 (CET)

Finns det några kända norska rättsfall (prejudikat, case law, rettspraksis) som förtydligar var gränsen går mellan katalog och litterärt verk? Finns det några andra norska verk, 15-70 år gamla, som borde kunna digitaliseras enligt katalogvernet? Jag har lagt in en liten Norsk-svensk ordlista (69 sidor) från 1947 i Projekt Runeberg, men det kanske finns större norska ordlistor som är fria? --LA2 2. nov 2011 kl. 20:24 (CET)

Opphavsrettsloven ble utformet som del av et felles nordisk lovsamarbeid, så rettskilder fra andre nordiske land er til en viss grad relevante. Reglene om databasevern "manglet" i andre EU-lands lovverk, så her har EU brukt de nordiske reglene som mønster for utformingen av sitt direktiv. Databasevernreglene har på 2000-tallet kommet i retur til de nordiske land gjennom EU/EØS-reglene og vi er nå i den situasjon at jurister må finne ut den nasjonale opphavsrettslovgivingen er i harmoni med den felleskspasrettslige. Ferske EU-rettslige dommer, svenske upphovsrätt-dommer i henhold til EU-logivningen kan derfor ha høyere relevans enn norske dommer. Derfor er dette uvoersiktlig.

Det nærmeste jeg finner et prejudikat på om Hvem er hvem-aktig innhold har vern fra 15-70 år etter publisering er Rt. 1940 s.327 hvor Høyesterett kom fram til at lister med sendetidene og omtale av radioprogrammer hentet fra andre publikasjoner ikke var å anse som vernet (ikke uttrykk for «original og individuelt preget åndsvirksomhet».) I svensk rett har Högsta Domstolen brukt som argument sannsynligheten for dobbeltfrembringelser: For eksempel om et annet forlag som hadde utgitt en "hvem er hvem"-bok på samme tid ville skrevet et verk som merkbart forskjellig.

Min personlige tolkning: Siden teksten i "Hvem er hvem 1973" ikke inneholder noen subjektive vurderinger av personene, bare oppramsing av CV-stoff som ikke ville vært skrevet merkbart annerledes om det hadde vært skrevet av en annen forfatter, vil jeg anta at det neppe har verkshøyde og trygt kan publiseres. Hvis forlaget bestrider denne tolkningen, kan Prosjekt Runeberg hevde at en har vært i god tro om egen tolkning, og eventuelt avpublisere om noen truer med søksmål. H@r@ld 9. nov 2011 kl. 17:38 (CET)

Er vi usikre så bør vi enten finne ut hva som gjelder - altså søke hjelp hos en advokat, alternativ la stoffet være. Jeg antar at det blir dyrt å avklare dette, derfor synes jeg vi bør la det ligge, dvs ikke bruke noe av dette stoffet før det med helt sikker margin har «falt i fri». Ulf Larsen 9. nov 2011 kl. 17:44 (CET)

En vanlig advokat tipper jeg vil trolig bare slå opp i den samme jusboka jeg slo opp i og konkludere med et "på den ene siden.. på den andre siden...ergo uavklart rettsituasjon"-resonnment. Siden en (katalogaktig) bok fra 1973 har 0,- forretningsmessig/nyutgivelsesverdi, er muligheten for at noen sette igang en rettsprosess for å få avklart om en slik bok er vernet rent teoretisk. Siden ingen kroner er tjent og ingen kroner er tapt på et (hypotetisk) opphavsrettsbrudd ved å skanne og legge ut boka, vil poenget med å gå til sak for å avklare det også være vekk. En høflig løsning kunne vært å sendt en henvendelse til forlaget og spørre om de har noe i mot at Prosjekt Runeberg legger har lagt den ut? H@r@ld 9. nov 2011 kl. 18:26 (CET)

Jeg har tilnærmet null juridisk kunnskap, men jeg vil tro at det kan være flere grunner for et stort forlag å trekke oss for retten for å verne om hva de anser som sin eiendom. Et minimum bør derfor være at en tar kontakt med forlaget for å høre om de stiller seg positivt til at utgaven fra 1973 er skannnet og at andre utgaver skannes, det er godt mulig de ikke har registrert det. Dersom de er negative til det så mener jeg vi må slutte å bruke informasjonen derfra og fjerne hva som eventuelt er lagt inn allerede. Ulf Larsen 9. nov 2011 kl. 18:33 (CET)

Det er Prosjekt Runeberg, ikke oss som har skanna boka som diskuteres her så vi er ikke part i akkurat denne saken. Imidlertid er det ofte Wikipedianere legger ut lange lister som er henta fra (opphavsrettsbeskytta) bøker, så vi bør absolutt ha kunnskap om hvor mye «original og individuelt preget åndsvirksomhet» som må til før vi ikke har lov til å legge det ut. En liste over verdens land er f.eks. problemfritt å publisere, men hvor mye stoff kan en trekke ut av et verk og hvor mye må en bearbeide noe før det er et opphavsrettbrudd? Grensene er uavklart. Hvis økonomiske intersser står på spill fremmes det ofte ganske drøye påstander om at noe er vernet. For eksempel gikk en avis til sak på at selve "terningkastet", enkelttallet fra 1-6 hadde verkshøyde (de tapte). Under Wikipedias 10-årsfeiring hevdet en foredragsholder at opplagstallet på en bok var en opplysning han hadde opphavsrett til (argumentet ville nok aldri holdt i en rettssal). Hvis Wikipedia skulle basere sine regler for sitatrett og databasevern på den aller mest restriktive tolkningen noen i hele verden ville finne på å fremsette er veldig mye som må ut! Bedre å holde seg til sunn fornuft. Hvis det er utenkelig at forlaget som gav ut boka som er skanna vil kunne tape fremtidige inntekter eller anseelse på at en tolker loven i favør av publisering, kan en jo prøve å tolke det i som at det er lov? H@r@ld 9. nov 2011 kl. 19:19 (CET)

(Tilbake til marg) På meg virker det tvilsomt å si at Hvem er hvem? ikke har verkshøyde. Da ville man vel kunne si det om ordbøker og mange andre typer oppslagsverk også. Det er et betydelig redaksjonelt arbeid som ligger bak slike verk, og både utvalget av personer og valget av opplysninger gir seg ikke av seg sjølv. (Merk at innholdet ikke bare er redaksjonelt produsert, men ofte har innhold basert på spørreskjemaer til de aktuelle.) Stoffet i Hvem er hvem?-serien har også gjenbruksverdi for forlaget ved at artiklene brukes (evt med oppdateringer) i seinere utgaver. Nå er det vel ikke sikkert at det kommer flere utgaver, men hvem veit? Jeg har i alle fall kjapt funnet én som finnes både i 1973-utgaven og i den atskillig mer tvilsomme 2008-utgaven: Thorvald Stoltenberg. Hilsen GAD 9. nov 2011 kl. 20:12 (CET)

Jag sökte "hvem er hvem" på aschehoug.no, bibsys.no, nb.no och capris.no, men fick inga träffar någonstans. Existerar den här boken? Utgåvan från 2008 borde väl fortfarande gå att köpa? Bara på bibsent.no fick jag träff. Och Google hittar den hos Aschehoug, men inte Aschehougs egen sökfunktion. --LA2 12. nov 2011 kl. 19:28 (CET)

Dette var vrient. Antakelig er både "hvem" og "er" så vanlige ord at Bibsys nekter å søke på dem. Jeg valgte å søke på forfatter Arntzen, Jon Gunnar. Da får jeg blant opp 'Hvem er Hvem? 1994', som han var redaktør for. I omtalen av boka står det at den er en del av en serie, og ved å klikke på lenka der får en opp 14 utgaver. Lista har denne url-en: https://ask.bibsys.no/ask2//html/?sourcetag=biblio&cql=cql.serverChoice%20all%20%27%22hvem%20er%20hvem%22%27, men jeg klarer ikke å få den til å virke ved å lime den inn i en nettleser seinere. Jeg trur de 14 er alle utenom 2008, som jo har et ganske annet opplegg med mer litterære omtaler av folk og med et ganske annet utvalg av objekter. Kanskje den fortsatt er få kjøpt. Jeg kjøpte den på salg (rea) året etter at den kom ut. Jeg synes den er lite nyttig for våre formål, da den er veldig upresis i faktagjengivelsene. Hilsen GAD 12. nov 2011 kl. 20:52 (CET)

BIBSYS-kurs er neppe det man vil ha på Tinget, men ettersom det er et verktøy jeg bruker daglig, tar jeg sjansen: 1. Velg "Avansert søk"; 2. Endre søkefeltet til "tittel"; 3. Skriv <hvem er hvem> (uten parentesene, selvsagt). Du får en treffliste. Klikk på "År". Default er at nyeste bok kommer øverst på lista; ved å klikke på "år", velger du isteden stigende årstall OG de treffene som ikke har ETT utgiverår, m.a.o. periodika, kommer øverst. Da får du opp oversikt over hvilke bibl. som har "Hvem er hvem" fra starten, til det gikk inn i 1994. BIBSYS er ikke noe sted å se om ting er i salg, men dette var et tips til alltid å velge "Avansert søk" - og søke i riktig felt, så tåler BIBSYS både "hvem" og "er". Lykke til! mvh NAPkjersti 12. nov 2011 kl. 21:07 (CET)

I Åndsverksloven er det et avsnitt i §43 som er litt trøblete:

«Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt. Dersom arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 15 år etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort.» [5]

Vi diskuterte dette for noen år siden for å finne ut om dette sier at ny publisering fornyer vernetiden eller ikke. Jeg mener resultatet da ble at vi ikke vet.

I dette tilfellet er det også uklart om det er det samme verket som er publisert senere.

Min magefølelse sier at dette er trøblete og hvis vi ikke har noe autorativt å forholde oss til, eller uttalelse fra forlaget, så bør den aktuelle boken/katalogen ikke brukes som direkte eller indirekte kilde for verbatim kopiering. — Jeblad 18. nov 2011 kl. 02:14 (CET)

Dette er neppe relevant i denne sammenhengen. Avsnittet du siterer, utløser ny vernetid for materiale som første gang offentliggjøres ei tid etter at det er framstilt. Det gjelder etter det jeg skjønner, databaser/skjemaer/formularer/oversikter m.v. som i utgangspunktet ikke er planlagt offentliggjort, men for eksempel er beregna for internt bruk. Men Hvem er Hvem? publiseres mer eller mindre straks, og det starter da ikke ny vernetid om teksten publiseres på ny mange år seinere (uforandra). Hilsen GAD 18. nov 2011 kl. 07:17 (CET)

Paragraf 43 gjelder databasevernet og det inkluderer katalogtjenester. («Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.»[6]) Hvis Hvem er hvem ikke faller inn under dette er det snakk om ordinært vern av åndsverk, eller hvorvidt katalogen/boken mangler slikt vern.

Etter min mening har den vern som katalog, og jeg oppfatter det som at produktet må ha vært forlatt i 15 år før vernet bortfaller. Fordi det finnes nye utgivelser så er ikke dette produktet forlatt og vernet er opprettholdt. Hvorvidt noen annen bryter vernet først er nok ikke vesentlig.

Jeg kan spørre en av guruene om han har noe autorativt svar eller om han kan peke videre til noe på nettet. — Jeblad 18. nov 2011 kl. 07:38 (CET)

Det finnes en side Kulturdepartementet: Ot.prp. nr. 85 (1997-98) Om lov om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EU-direktiv om rettslig vern av databaser) og den er nokså klar på at utgaver har selvstendig vern. Det betyr at kataloger fra 1995 er fritt vilt hvis de ikke er selvstendige åndsverk. (Merk [I] at i proposisjonen brukes det 10 år og ikke 15 år som i dagens lovtekst. Merk [II] at på en overliggende side hos kulturdep [7] blir det påpekt at formatet er uvesentlig. Merk [III] at samme overliggende side sier at verk med databasevern også kan være åndsverk og samleverk av åndsverk.) Det betyr at gamle ordbøker muligens er fritt vilt, og at noen tidlige digitaliserte kart fra kartverket også kan være falt i det fri men merk at Kartverket hevder at karttegning er åndsverk. — Jeblad 18. nov 2011 kl. 07:59 (CET)

Ja, åndsretten er et virrvarr. I proposisjonen du lenker til, står det faktisk også: «Bestemmelsen gir vern mot ettergjøring av en database. En ettergjøring innebærer at opplysningene i en database er kopiert i samme struktur og samme rekkefølge/arrangement, ...» og «Det er ikke ettergjøring av databasen å gjøre bruk av de opplysninger som ligger i den, til f eks etablering av en annen database arrangert på en annen måte.» Det må kanskje tolkes slik at rein kopiering, som det Runeberg driver med, ikke er lov før vernetida er ute, men at Wikipedia, som har en heilt annen struktur, kan gjenbruke alt innholdet også innafor vernetida. Men dette forutsetter altså at f.eks Hvem er Hvem? vernes som katalog, og ikke som litterært verk, og det er ikke åpenbart. Kanskje Wikimedia Norge kunne høre med de juridiske fakultetene om spørsmål som dette er aktuelle studentoppgaver? Hilsen GAD 18. nov 2011 kl. 10:05 (CET)