Bladfjær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bladfjær

Bladfjær er en form for fjæring som man finner på kjøretøyer. Fortrinnsvis brukt på tunge kjøretøy og mest vanlig før. På personbiler, i stor grad erstattet av spiralfjærer, mens lastebiler, og særlig busser, er på vei over til luftfjæring.

Bladfjærene består av flere fjærstål som er lagt over hverandre og festet. De er som regel festet i rammen på kjøretøyet i hver ende, med midten på akselen som de skal avfjære.

Karakteristikk[rediger | rediger kilde]

Bladfjærer har innebygd demping, som skyldes friksjon mellom bladene. Dermed er støtdempere ofte ikke nødvendige. Dempinga er proporsjonal med lasten, noe som er en fordel man ikke har med støtdempere. Støtdemperens demping er tilnærmet proporsjonal med hastigheten av fjæringsbevegelsen, noe som gir andreordens dynamikk, hvor en den ideelle kritiske dempingsfaktoren kan utregnes. Som funksjon av hastighet, er derimot bladfjæras demping høyst ulineær; hele friksjonen må overvinnes før den gir etter. Det gir dårlig komfort og er lite skånsomt mot veien. Derfor stilles det høyere krav til bruksklasse for veier for tunge kjøretøy med bladfjæring enn med luftfjæring.