Watchman Nee
| Watchman Nee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1903[1][2] Shantou (Guangdong, Qing-dynastiet) | ||
| Død | 30. mai 1972 (68 år) Anhui | ||
| Beskjeftigelse | Predikant, skribent | ||
| Ektefelle | Charity Chang | ||
| Mor | Peace Lin | ||
| Søsken | Ni Huaizu | ||
| Nasjonalitet | Kina Qing-dynastiet Republikken Kina | ||
Watchman Nee eller Ni Tuosheng (kinesisk: 倪柝声; pinyin: Ní Tuòshēng, Foochow Romanized: Ngà̤ Táuk-sĭng, født 4. november 1903 i Shantou i Guangdong i Kina, død 30. mai 1972 i Guangde i provinsen Anhui) var predikant i Shanghai der han var leder for menighetsbevegelsen Den lille hjord (小群, Xiaoqun). Han tilbrakte lange perioder av sitt liv i kinesiske fengsler på grunn av sin kristne tro, og døde i fengsel.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Watchmnan Nee var den tredje av ni barn. Faren var Ni Weng-hsiu, en respektert embedsmann i det keiserlige tollvesen. Moren het Lin He-Ping (Peace Lin). Ettersom Nees foreldre begge var metodister, ble han som spedbarn døpt av en biskop fra metodistkirken.[3][4][5]
Watchman Nees bestefar var kinesisk pastor og forkynner i den presbyterianske kirke. Familien stammet fra Fuzhou i Fujian, og da Watchman var seks år gammel flyttet den hjem dit.
Forkynner[rediger | rediger kilde]
Fra midten av 1920-årene ble Nee en effektiv forkynner preget blant annet av Plymouthbrødrene (som for eksempel deres premillenniarisme og av Hellighetstradisjonen (dens vekt på Den hellige ånd).[trenger referanse] Nee var til å begynne med blant Plymouthbrødrene, men ble utestengt derfra ettersom han delte nattverd med kristne utenfor bevegelsen.[trenger referanse]
Han var sterkt påvirket av Jessie Penn-Lewis (1861–1927) og Madame Guyon (1648–1717).[trenger referanse] Andre sterke impulser hadde han fra Robert Govett,G.H. Pember, John Nelson Darby, Margaret E. Barber, Charles R. Barlow, W.J. House og T. Austin Sparks.[trenger referanse]
Hans evangeliske møter var som regel ikke så store, og ble holdt i private hjem. Han fikk likevel svært mange tilhengere.[trenger referanse] Antagonisme mot misjonene og mot utenlandske kristne preget ofte hans virke.[trenger referanse] Han ble bare sjelden invitert til etablerte menigheter, og det ble til at hans tilhengere organiserte seg på egen hånd og ble sterkt misjonerende grupper som etterhvert ble et trossamfunn på nasjonalt plan med hovedkvarter i Shanghai. En av hans nære medarbeidere, Witness Lee, ble fra slutten av 1940-tallet viktig for gruppens spredning til Taiwan og Hongkong og så videre rundt blant oversjøisk boende kinesere.
Gruppen ble undertrykt i 1950-årene som ledd i det kinesiske kommunistpartis religionspolitikk. Watchman Nee ble fengslet i 1952 som kontrarevolusjonær (for «imperialistisk virksomhet, spionasje, kontrarevolusjonær aktivitet mot regjeringen, finansielle uregelmessigheter og utsvevende levnet»[trenger referanse]) til 15 års fengsel, og satt i Tilanqiaofengselet i Shanghai. Han skulle dermed egentlig ha blitt satt fri i 1967, men det skjedde ikke. Bare hans kone, Charity Chang, fikk og se til ham der. Da hun døde, fikk han ikke delta på begravelsen. Charitys eldste søster tok da over besøkene og pleien av Nee i fengsel.[6]
Han døde i fengsel 30. mai 1972. Dødsfallet ble ikke bekjentgjort, det var ingen begravelsesseremoni. Nee ble kremert 1. juni 1972, før hans familie kunne hente hans levninger fra fengselet.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- ”Det normale kristenliv” – Logos forlag – Kvinesdal 1977
- ”Sitte, vandre, stå” – Logos forlag – Kvinesdal 1992
- ”Elsk ikke verden” – Logos forlag – Kvinesdal 1972
- ”Den herlige menigheten” – Living Stream Ministry – Anaheim, Calif. 2011
- “The Normal Christian Life” – Victory Press – London 1975
- “Love not the World” – Victory Press – London 1973
- “Changed into His Likeness” – Victory Press – London 1974
Selvbiografi[rediger | rediger kilde]
- Watchman Nee’s Testimony. Comp. K.H. Weigh. Hong Kong: Hong Kong Church Book Room, 1974.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Angus I. Kinnear: “Watchman Nee's livshistorie” – Ansgar forlag – Oslo 1974
- Chan, Stephen C.T. My Uncle, Watchman Nee. Hong Kong: Alliance Press, 1970.
- Chen, James. Meet Brother Nee. Hong Kong: The Christian Publishers, 1976.
- Kinnear, Angus. Against the Tide. Eastbourne: Kingsway Publications, 2005.
- Laurent, Bob. Watchman Nee: Man of Suffering. Uhrichsville: Barbour Publishing, 1998.
- Lee, Witness. Watchman Nee: A Seer of the Divine Revelation in the Present Age. Anaheim: Living Stream Ministry, 1991.
- Lyall, Leslie. Three of China's Mighty Men. London: Overseas Missionary Fellowship, 1973.
- Roberts, Dana. Secrets of Watchman Nee. Gainesville: Bridge-Logos, 2005.
- Sze, Newman. The Martyrdom of Watchman Nee. Culver City: Testimony Publications, 1997.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b021v9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lee, Witness (1991). Watchman Nee: A Seer of the Divine Revelation in the Present Age. Anaheim: Living Stream Ministry. s. 36.
- ^ Lin, He-Ping (1943). An Object of Grace and Love. Eastbourne: Kingsway.
- ^ Reetzke, James (2003). Biographical Sketches: A Brief History of the Lord’s Recovery. Chicago: Chicago Bibles & Books.
- ^ Lee, Witness. Watchman Nee: A Seer of the Divine Revelation in the Present Age. Anaheim: Living Stream Ministry (1991)