Vitenskapsåret 1595
| Vitenskapsåret 1595 |
| 1593 | 1594 | 1595 | 1596 | 1597 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1595 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1595.
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- 2. april − Cornelis de Houtman starter reisen mot India og Insulindia på oppdrag av firmaet Van Verre. De når fram til Java femten måneder senere.
- mai − Walter Raleigh utforsker Orinoco i kano for å finne eldorado.[1]
- 2. juni − Willem Barents starter sin andre ekspedisjon for å finne nordøstpassasjen. De kom tilbake 18. november.[2]
- 21. juli – Álvaro de Mendaña y Neira leder den første europeiske ekspedisjonen som gjør landgang i Polynesia, på Marquesasøyene.
Geografi[rediger | rediger kilde]
- Rumold Mercator, sønnen til geografen Gerhard Mercator, får publisert femte bind av farens «Atlas» posthumt.[3] Duisburg.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Bartholomaeus Pitiscus får publisert avhandlingen (la)«Trigonometria: sive de solutione triangulorum tractatus brevis et perspicuus», med introduksjonen av begrepet «trigonometri» til vesteuropeiske språk.[4] Heidelberg.
- François Viète får publisert avhandlingen «Ad problema quod omnibus mathematicis totius orbis construendum proposuit Adrianus Romanus, Francisci Vietae responsum», med løsningen av et geometrisk problem formulert samme år av Adrien Romain. Viète formulerte et nytt problem tilbake som ble besvart. Paris.
Alkymi[rediger | rediger kilde]
- Andreas Libavius får publisert (la)«Opera omnia medico-chymica», den første læreboken i alkymi.[5]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Anutius Foesius får publisert verket «Hippocratis opera omnia», den første oversettelsen til latin av Hippokrates' skrifter, med kommentarer. Frankfurt.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- Skroget av den første fløyt ble konstuert i De forente Nederlandene.[6]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 13. juni – Jan Marek Marci (død 1667), tsjekkisk lege.
- 11. oktober − Albert Girard (død 1632), fransk matematiker.
- Ukjent dato − Cornelius Vermuyden (død 1677), nederlandsk ingeniør.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 24. august – Thomas Digges (født 1546), engelsk astronom.
- 18. oktober − Álvaro de Mendaña y Neira (født 1542), spansk oppdagelsesreisende.
- 12. november – John Hawkins (født 1532), engelsk navigatør.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Raleighs beretning The Discovery of Guiana (1596) overdriver betydningen av det han fant.
- ^ Gerrit de Veer. «Beschreibung der andern Reis oder Schiffart umb Nordwegen, Moscaw oder Tartaren, mit vorhaben einen Weg nach Cathay und China zu suchen 1».
- ^ Gerardus Mercator (1595). «Atlas sive Cosmographicae Meditationes de fabrica». Besøkt 8. juli 2019.
- ^ Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions, and Discoveries.
- ^ Grun, Bernard (1991). «1595». The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon and Schuster. s. 265. ISBN 0-671-74919-6.
- ^ Burke, James (1978). Connections. London publisher=Macmillan. s. 188. ISBN 0-333-24827-9.