Visborg
Visborg var en borg i Visby på den svenske øya Gotland (dansk: Gulland), og er i dag en ruin.
Et forsvarsanlegg hadde blitt påbegynt allerede under Tyske ordens fogd Johan Tethvitz, men dets egentlige anlegning regnes fra 1411. I følge visbyfranciskanernes diarium Scriptores rerum svecicarum medii aevi var det kong Erik selv som den 1. august 1411 la grunnsteinen. Byggingen fortsatte i tiden den skånske ridderen Thrugot Hass/Trued Hase var hövitsman på Gotland.
Etter at kong Erik mistet kongetittelen 1437 ble borgen hans residens og derfra ledet han sjørøvervirksomhet i Østersjøen. Borgen var tilstrekkelig befestet til å klare en langvarig beleiring av Karl Knutssons tropper i 1448. Erik hadde kommet overens med Karl Knutsson om å forlate borgen ved påske 1449 i bytte mot å få Borgholms slott og Öland på livstid. Kong Christian I reagerte likevel raskt og tilbød Erik tre danske slottslen og 10 000 gylden i årlig underhold. Da den danske flåten dukket opp kunne Erik overlate borgen til den av Christian utnevnte slottsherren Olof Axelsson, og han var borgherre i perioden 1449–1464 og bygget ut borgen. Han ble etterfulgt av sine brødre Filip og Ivar.
I 1487 overlot Ivar Axelsson borgen til kong Johan II som ansatte den skånske ridderen Jens Holgersen Ulfstand som hövitsman, fulgt av Laurens Schinkel 1509 og Søren Norby 1517. Norby holdt borgen til 1525 da den ble overlatt til kong Fredrik.
Under Christian IIs tid ble borgen modernisert 1539–1544 under ledelse av Wladislaw Wobisser fra Pommern.
Etter freden i Brömsebro 1645 fikk borgen svensk garnison med Åke Hansson Ulfsparre som borgherre. Da var borgen i sterkt forfall og danskene hadde ved avreisen ødelagt mye av innredningen. Under den svensk-danske krigen i 1676 ble Visby overfalt av en dansk flåte under befal av Niels Juel og etter at byen åpnet sine porter den 1. mai begynte den danske styrken beskyte borgen. Den svenske kommandanten Mikael Schoultz kapitulerte etter noen timer. De danske slottsherrene, Christian Bilefeldt (1676–1678) og Marin Barthold (1678–79) begynte å ruste opp borgen grundig. Første halvår 1679 var det klart at Danmark skulle tvinges til avstå Gotland til Sverige, og det er sannsynlig at ordren om å rive borgen kom fra København. Fra juli til september ble borgen revet og sprengt bit for bit.
Borgen var bygd som en uregelmessig firkant og opptar omtrent det kvartalet som nå begrenses av sørlige muren, Visborgsgatan, Kommendantbacken, Piparhålstrappan og havneområdet. Langs borgens sørlige mur sto de fire tårnene Segeltornet (over havnen), Smala Henrik, Kikut og Mynttornet. I det nordøstre hjørnet sto Kungstornet med hovedporten og i et annet hjørne tårnet Slukupp. I sentrum sto tårnet Blacken som sammen med Klocktornet og Slottskyrkan skilte den ytre borggården fra den indre. Øverst i midttårnet Blacken lå borgherrens saler der denne rimeligvis må ha hatt en milevid utsikt over havet. Den vestre siden ble opptatt av Frustugan og et par andre bygninger. Utenfor den sørlige muren lå et forverk med palissader, hvor spor gjenstår i de såkalte Palissaderna.
Etter å Gotland var overtatt av Sverige lot generalguvernør Johan Cedercrantz anlegge et par kalkovner ved ruinene og størstedelen av ruinen ble omvandlet til kalk som ble brukt i oppføringen av Stockholms slott samt noen offentlige bygninger i Karlskrona. De grove murpartiene som står igjen i det sørvestre hjørnet er rester av Frustugan og sørlige borgmuren. For øvrig fikk området forfalle og området ble brukt av bybefolkningens buskap som beitemark. I midten av 1700-tallet begynte området omkring nåværende Visborgsgatan å bebygges.
