Viggo Hagstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Viggo Hagstrøm (født 16. februar 1954 i Oslo, død 19. januar 2013) var en norsk jurist og professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Hagstrøm fikk den juridiske doktorgrad i 1985 på en avhandling om det offentliges erstatningsansvar. Etter å ha vært førsteamanuensis en kort periode ble han i 1988 professor i rettsvitenskap (privatrett). Fra 1999 var han redaktør for Tidsskrift for rettsvitenskap. Han ble oppnevnt som voldgiftsdommer og var leder for Bankklagenemnda.

Han satt i styret for Nasjonalmuseet men trakk seg i 2008 som en protest mot at direktøren fikk fortsette.[1] Han var også formann i Bildende Kunstneres Styres hjelpefond, og eide selv en betydelig kunstsamling.[2][3]

Hagstrøm var også kjent som en stor kunstsamler av billedkunst fra perioden 1880–1940, spesielt mellom 1910 og 1930, og jugendsølv[4][5].

Hagstrøm testamerte store deler av kunssamlingen til Nordnorsk Kunstmuseum. Testamentet ble bestridt av Hagstrøms ektefelle siden 2012. Tvisten gjaldt om Hagstrøms testamente var gjort kjent for ektefellen, slik det kreves i Arveloven paragraf 7 dersom et testament skal kunne avskjære ektefellens arverett etter loven. Ved Asker og Bærum Tingretts dom av 21. februar 2014 ble testamentet fastholdt.[6]

Utgivelser (utdrag)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Trer ut av styret i protest». Dagens Næringsliv. 12.4.2008. 
  2. ^ Veslemøy Aga. «Kunstfiguren». Dagens Næringsliv (D2 fredagsbilag). 
  3. ^ Martin Toft (22.10.2008). «Kunstjuristen og cowboyprofessoren». Uniforum. 
  4. ^ Veslemøy Aga. «Kunstfiguren». Dagens Næringsliv (D2 fredagsbilag). 
  5. ^ Martin Toft (22.10.2008). «Kunstjuristen og cowboyprofessoren». Uniforum. 
  6. ^ «Arver kunst verdt 12,5 millioner». 01.03.2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]