VCR
VCR er et videosystem utviklet av Philips. Systemet er også kjent under navnet "N1500" som var modellnummeret på den første spilleren, men VCR (Video Cassette Recording) regnes som det offisielle navnet. Systemet kom så smått på markedet i 1972, og var da kun tilgjengelig for offentlige organisasjoner. Året etter ble det også tilgjengelig på privatmarkedet, men grunnet høy pris (ca. 50-60 000,- i 2007-valuta) og middelmådig driftsikkerhet ble det ikke solgt i spesielt store antall. Spilletiden var dessuten ikke lengre enn 45 minutter og kassettene var svært dyre. Likevel regnes dette som verdens første fullverdige hjemmevideosystem; Det var enkelt i bruk, spilleren kunne brukes mot en vanlig TV uten modifisering og man hadde timer for automatisk innspilling. Mekanisk sett var spilleren bygget opp som en avansert lydbåndopptaker. Overføringen fra funksjonsvelgertastene til drivverket var helt mekaniske, og man hadde pressvalser og capstanaksel som i en vanlig båndopptaker. Spilleren ble drevet av to induksjonsmotorer (en til videohodet og en til båndfremtrekk) som ble bremset elektromagnetisk for å holde riktig hastighet. De to båndspolene lå oppå hverandre inni kassetten og båndhastigheten var hele 14,29 cm/sekund. Chassiset var laget i aluminium, men vekten av mekanikken gjorde at spilleren likevel veide godt og vel 20 kg. Bryterpanelet var av børstet aluminium og toppen av svart plast, og "bunnen" bestod av en kraftig treramme. Klokken var mekanisk, av omtrent samme type som ble brukt på komfyrer. Opptak kunne stilles inn maksimalt et døgn i forveien. Man måtte da stille timeren og la spilleren stå med innspillingsknappen og strømbryteren nedtrykt. Spilleren hadde en "Color Killer" (en knapp merket "CK") som kunne brukes av de som hadde svart/hvitt-TV. Man deaktiverte da fargekretsene i VCR-spilleren, noe som gav bedre bildekvalitet, men kun svart/hvitt. Elektronikken var 100% diskret, altså ingen IC-brikker. Elektrisk sett var den relativt robust, men mekanikken var problematisk, først og fremst videohodene (som forøvrig bare var garantert 50 timers levetid de første par årene på markedet) og båndføringssystemet.
Noen år senere kom etterfølgeren N1502, som var mer moderne, med plastkabinett, elektronisk styrte likestrømsmotorer og digital klokke og timer. Elektronikken ble dessuten mer oversiktlig oppbygget med lett utbyttbare moduler på samme måte som i Philips TV. Denne spilleren kan under ideelle forhold gi en bildekvalitet sammenlignbar med DVD, men man har fortsatt bare monolyd og spilletid på maks en time pr. kassett. Mange av drivverksproblemene er rettet, men det er fortsatt enkelte skjønnhetsfeil, blant annet kan drivreimen til de hurtigroterende videohodene fly av reimhjulene på grunn av den høye hastigheten.
Enda et par år senere, i 1977-78 kom N1700. Det var i utgangspunktet samme system og samme konstruksjon, men i "Long Play"-utgave som gav dobbelt så lang spilletid som før. Det er verdt å merke seg at denne spilleren IKKE kan spille av kassetter som er spilt inn i den "gamle" hastigheten. N1700 var i salg helt til ca. 1980 da Video 2000 overtok.