Vepsefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vepsefluer
Conops quadrifasciatus
Conops quadrifasciatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Conopidae
Norsk(e) navn: Vepsefluer
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera)
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 15 arter funnet i Norge
Omtrent 1000
Habitat: På land, alle europeiske arter er parasitter på årevinger
Utbredelse: Alle verdensdeler
Delgrupper:

Vepsefluer (Conopidae) er en ganske liten familie av spesialiserte fluer. Alle våre arter er parasitterbroddveps (Hymenoptera, Aculeata), en gruppe som omfatter blant annet veps, bier, humler og rovveps. Vepsefluene kan kjennes på slank, lite hårete kropp, stort hode med forholdsvis små fasettøyne, og nedoverkrummet bakkropp.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til ganske store (3-20 mm lange), slanke fluer. Kroppen mangler kraftige børster, noen ganger helt snau, andre ganger med fin hårkledning. Vepsefluene er gjerne livlig farget, enten i gult og svart eller brunrøde. Vepsefluer er helt hårløse eller i alle fall uten kraftige børster. Bakkroppen er sylindrisk og krummet nedover, slik at bakkroppsspissen peker fremover.

Hodet er stort, med fasettøyne som gjerne er forholdsvis små (sammenlignet med andre fluer). Punktøyne (ocelli) finnes hos noen grupper, mangler hos andre. Antennene er festet nokså høyt oppe på hodet (over midten), og består av tre ledd. Det andre og/eller det tredje antenneleddet er ofte forlenget. På det tredje antenneleddet sitter en antennebørste (arista) som vanligvis er kort og tykk. En del grupper har store, lyse kinn under fasettøynene. Munndelene er ofte forlenget til en fremoverrettet snabel.

Beina mangler børster og sporer på leggene (tibia). De er ofte slanke men hos slekten Myopa er beina svært kraftige.

Vingene er lange og slanke, ofte med forskjellige slags fargetegninger eller flekker. De fleste gruppene har en linseformet celle nær spissen av vingen.

Sicus ferrugineus, en av de vanligste artene i Norge

Larvene er pæreformede, tilspisset i forenden. Hodet synes bare som et par munnkroker som stikker ut foran. På det bakerste leddet sitter ett par åndehull (spirakler) som gjerne sitter på vortete knøler.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mange arter ligner på bier og veps, noe som gir beskyttelse mot fugler og andre rovdyr, og kanskje også gjør det lettere for fluene å komme innpå sine offer. Mange arter kan finnes på blomster som for eksempel løvetann, dette kan også være et gunstig sted for dem å vente på bier de kan angripe.

Parasitter[rediger | rediger kilde]

Alle våre arter er parasitterbroddveps, særlig bier og stikkeveps. Noen grupper, som ikke finnes i Norge, parasitterer også kakerlakker og andre fluer. Hunnene fanger vertsdyret i flukten og legger egg på det, det kan forklare hvorfor disse fluene har et usedvanlig hardt hudskjelett, da vertene har ofte har giftbrodd og er godt i stand til å forsvare seg. Den framoverbøyde bakkroppen hjelper trolig hunnen å legge egg raskt før bien får summet seg til å gå til motangrep. Larven utvikler seg inne i vertsdyret og spiser det opp innenfra. Det ser ut til at de utvokste larvene får verten til å grave seg ned i jorda, der larven så forpupper seg. Noen arter kan gjøre en viss skade ved å angripe honningbier.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • fluer, (Brachycera)
    • Underordenen høyere fluer (Cyclorrhapha)
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Conopoidea
          • Familien Vepsefluer, Conopidae
            • Slekten Conops Linnaeus, 1758 – gule og svarte fluer som etterligner veps. Vi har trolig flere arter i Norge
              • Conops quadrifasciatus DeGeer, 1776
            • Slekten Dalmannia Robineau-Desvoidy, 1830 – ingen arter foreløpig registrert i Norge, men tre arter finnes i Sverige og Finland, noen av dem trolig også her
              • Dalmannia dorsalis (Fabricius, 1794) – funnet i Sverige og Finland
              • Dalmannia marginata (Meigen, 1824) – funnet i Sverige og Finland
              • Dalmannia punctata (Fabricius, 1794) – funnet i Sverige og Finland
            • Slekten Leopoldius Rondani, 1843
              • Leopoldius signatus (Wiedemann i Meigen, 1824)
            • Slekten Myopa Fabricius, 1775 – med kraftige bein, brunflekkede vinger og store, hvite kinn. Kroppen er brunrød.
              • Myopa buccata (Linnaeus, 1758) – trolig vår vanligste vepseflue
              • Myopa extricata Collin, 1960
              • Myopa fasciata Meigen, 1804
              • Myopa tessellatipennis Motschulsky, 1859
              • Myopa testacea (Linnaeus, 1767)
              • Myopa vicaria Walker, 1849
            • Slekten Physocephala Schiner – ganske store og slanke arter, vingene med mørk fremkant. Ikke funnet i Norge men finnes i Sverige
            • Slekten Sicus Scopoli, 1763
              • Sicus ferrugineus (Linnaeus, 1761) – middelsstor, ganske slank, ensfarget rødbrun. En av de vanligste artene i Norge.
            • Slekten Thecophora Rondani, 1845
              • Thecophora atra (Fabricius, 1775)
              • Thecophora fulvipes (Robineau-Desvoidy, 1830)
              • Thecophora pusilla (Meigen, 1824)
            • Slekten Zodion Latreille, 1796
              • Zodion notatum (Meigen, 1804)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]