Atharvaveda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Atharvaveda (sanskrit: अथर्ववेद) er et hellig skrift innenfor hinduismen. Det er også en kilde til vedisk mytologi. Teksten består av religiøse hymner og besvergende formler, og er den yngste av de fire vedaene. Den har sitt navn etter Atharvan, en lærd som angivelig skal ha nedtegnet åpenbaringene, og kan dateres til ca 1200 – 1000 f.Kr.

Omtrent en sjuendedel av verket er tekster som Atharvaveda har felles med Rigveda. Selv om Atharvaveda regnes blant vedaene, står den likevel «utenfor» kjernen av tre (Rigveda, Yajurveda og Samaveda) sentrale. Noe kan tyde på at den representerer en parallell kultisk tradisjon.

«Mens Rigveda, Samaveda og Yajurveda alle inneholder skjønne lovsanger til gudene, er Atharvaveda fylt av en ganske annen form for religiøsitet. Her kommer den mer folkelige religiøsitet til uttrykk i magiske dikt for å vinne en kvinnes kjærlighet og for å motvirke skallethet. Atharvaveda inneholder færre bønner enn de andre tre Veda-bøkene, men dessto flere velsignelser og forbannelser og magiske formularer.»[1]

Språket i Atharvaveda utgjør sammen med Rigveda og de mantriske tekstene i Yajurveda den eldste bevarte formen av vedisk sanskrit. Tekstene er de eldste indiske tekstene som omtaler jern.

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ sitat fra Signe Cohens innledning til Vediske skrifter, 2003.