Vanndirektivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vanndirektivet er et EU-direktiv som legger rammene for forvaltningen av vann. Det er innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende også for Norge. Direktivet omfatter alt ferskvann (overflatevann og grunnvann) samt kystvannet (en Nautisk mil utenfor grunnlinje. Innen utgangen av 2015 skal alle vannforekomster ha god kjemisk og økologisk tilstand. Et eget klassifiseringssystem for ulike vanntyper definerer grensene mellom de 5 klassene (svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig). Grensen mellom god-moderat definerer miljømålet for vannforekomsten. Utgangspunktet for klassifiseringssystemet er naturtilstanden (uten menneskelig påvirkning), systemet fastsetter hvor stort avvik fra naturtilstande som kan aksepteres. Generelt sett vil påvirkning av dyr og planter gjennom utslipp, inngrep og andre aktiviteter være akseptabelt så lenge artssammensetting og individtall kun i liten grad avviker fra det man finner under upåvirkede forhold. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal overvåke at Norge gjennomfører direktivet ordentlig.

Tiltak for å oppfylle Vanndirektivet[rediger | rediger kilde]

Norge er inndelt i vannregioner for å kunne gjennomføre helhetlige tiltak i vassdragene. Vanndirektivet har fokus på vannforekomstene, deres tilhørende nedbørfelt og hvilke aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten.

Mål:

  • Vannkvaliteten i alle vannforekomster skal klassifiseres.
  • Påvirkninger av vannkvaliteten skal identifiseres.
  • Tiltaksplaner skal utarbeides for vannforekomster som ikke tilfredsstiller kravene til god vannkvalitet.
  • Overvåkning av vannforekomstene skal foretas regelmessig.

Vannregioner i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge er inndelt i 11 vannregionmyndigheter som har ansvar for 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige og/eller Finland. Vannregionene er igjen er inndelt i vannområder etter nedbørsfelt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]