Utløe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Uteløe på Moneslåtten på Øynaheia i Froland i Aust-Agder.

En utløe eller uteløe er et mindre lagerbygg i landbruket for høy fra utslåtter, det vil si grasvekster som blir slått og tørket på lokaliteter i utmarka for så å hentes inn til gården senere, vanligvis på vinteren. Også på engarealer som lå i utkanten av innmarka kunne gårdene ha små løer.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Utløene var en viktig del av det førindustrielle jordbruket der innmarka hovedsakelig ble brukt til korndyrking og husdyra hovedsakelig beitet i utmarka, der en også sanket det meste av vinterforet. Utløer ble brukt de fleste steder der det var store utmarksarealer. I vår tid brukes ikke lenger utløer. De fleste forfaller; noen restaureres som kulturminner.

Utløene ble plassert ved slåttemark som lå så uveisomt til at høyet ikke kunne taes direkte inn i løa hjemme på gården. Vanligvis ble graset slått med ljå, tørket og ført inn i utløa. På vinteren kunne høy fra utløene føres hjem til gården med hest og slede, noen steder på kysten ble høyet ført hjem i båt.

Som et alternativ til utløe kunne høyet settes i stakk.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Ei utløe skulle, i likhet med andre løer aldri ha helt tette vegger. Det måtte ikke dannes kondens i ei løe. Høyet måtte ikke skjemmes av mugg. Løer skulle selvfølgelig holde nedbør og vann ute, men de skulle ikke ha tett kledning. Litt trekk måtte det være gjennom gulv og vegger.

Utløer fra 1900-tallet er oftest av saget plank, med bordkledning og tekket med bølgeblikk. Eldre utløer kunne være laftet i tømmer, eller grindabygde. Løer bygd av stein fantes også. Taktekking kunne være av tre eller bjørkenever, dekket med torv. Uteløer kunne være av materialer som ble funnet på stedet, eller av utrangerte bygningsmaterialer fra gården.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Field barns – bilder, video eller lyd