Kalachakra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalachakra Mandala

Kālachakra (devanagari: कालचक्र, telugu: కాలచక్ర, Wylie-translitterasjon: dus-kyi 'khor-lo) er sanskrit og betyr ordrett «tidens hjul», i betydningen «tids-sykluser». Kālachakra er en av de tantriske tradisjonene (Vajrayana) innenfor tibetansk buddhisme, og legger vekt på eksistensens sykliske forløp og enheten mellom jeget og kosmos. Kālachakra regnes som et av de mest komplekse læresystemer innenfor tantrisk buddhisme.

I snever forstand er Kālachakra navnet på en tantrisk guddom (tibetansk: Yidam) som personifiserer læren.

I videre forstand er Kālachakra navnet på den meditative praksis og filosofi som finnes i den tantriske teksten Kālachakra laghutantra og dens mange kommentarer.

Kālachakra laghutantra sies å være et kortfattet sammendrag av en originaltekst, Kālachakra mūlatantra, som ikke lenger er bevart.

Myten om Shamballa[rediger | rediger kilde]

Teksten forteller at Gautama Buddha forkynte den første og opprinnelige Kālachakra rot-tantra (mūlatantra) i den lille byen Dhānyakaţaka (tibetansk: Palden Drepung) i Andhra Pradesh i det sørlige India. Dette skal angivelig ha skjedd under en bilokasjon, mens han samtidig forkynte Prajñāpāramitā-tekstene på «gribbenes topp» nær Rājagriha i Nordøst-India.

Teksten skal ha blitt forkynt for kong Suchandra (tibetansk: Dawa sangpo) sammen med 96 småkonger og utsendinger fra det mytiske kongedømmet Shamballa. Som mytisk kongedømme omtales Shamballa i tekster fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. I den sjamanistiske religionen Bøn omtales likeledes det mytiske landet Olmolungring. Suchandra skal ha regjert fra år 900 til 876 f.Kr., som er omtrent fire århundrer før den historiske Buddha gikk bort ifølge alminnelig anerkjent kronologi.

I dette mytiske kongedømmet skal Kālachakra mūlatantra ha blitt bevart i mer enn 1800 år uten å være kjent utenfor landets grenser. Begrunnelsen skal ha vært at tiden ikke var moden til å utbre læren om «tidens hjul» blant profane, før en indisk pandit i året 966 bragte den tilbake til India, og universitetet i Nalanda.

Den forkortede Kālachakra Tantra[rediger | rediger kilde]

Myten forteller videre at to konger over Shamballa, Manjushríkírti og Puņdaŕika, skrev et kortfattet sammendrag av læren i den opprinnelige Kālachakra mūlatantra. Denne teksten kalles Sri Kālachakra og Kālachakra laghutantra, og er den teksten som er bevart idag. Sammen med dens hovedkommentar Vimalaprabha, utgjør den hjertet av Kālachakra-litteraturen.

Kong Manjushríkírti (tibetansk: Rigdan Tagpa) sies å ha blitt født i året 159 f.Kr. Han skal ha regjert over Shamballa på en tid da 300,510 av dens innbyggere var mlecchaer («ikke-ariere») som hadde en «vestlig» (yavana) religion. Noen av dem skal ha tilbedt solen. Det hevdes at han landsforviste alle «hedninger» fra riket, men tillot dem senere å vende tilbake. For å omvende dem, forkynte han læren i Kālachakra laghutantra i en komprimert og forenklet form. I året 59 f.Kr. abdiserte han, og sønnen Puņdaŕika overtok som konge. Like etterpå skal kong Manjushríkírti ha gått bort, og blitt gjenforent med sin egen Sambhoga-kāya.

Det finnes ingen kjent versjon av verken av Kālachakra mūlatantra eller noen «original», tibetansk Kālachakra laghutantra. Den tibetanske versjonen av den forkortede Kālachakra tantra som er bevart i Kenguyr, er en oversettelse fra sanskrit til tibetansk. Den indiske originalen var en sanskrit-tekst som skal ha blitt presentert for Nādapradā (tibetansk: Nāropā), abbeden av Nalanda, av en indisk pandit i året 966 e.Kr.

Det finnes to Kālachakra-retninger i Tibet: Ra-linjen (tibetansk: Rva-lugs) og Dro-linjen (tibetansk: Rva-lugs). Selv om det finnes mange oversettelser av Kālachakra laghutantra fra sanskrit til tibetansk, er Ra- og Dro-oversettelsene ansett som de mest pålitelige. I Ra-linjen kalles den indiske panditen for Chilupa, mens Dro-tradisjonen benytter pseudonymet «den store Kālachakrapāda»