Aseksualitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aseksualitet[1][2][3] (av nektelsen a- og seksualitet) er et ord som enten kan bety ukjønnet formering hos en organisme, eller at et individ ikke har seksuelle følelser.

Aseksualitet i dens bredere betydning, er mangelen på seksuell tiltrekning[4][5] og, i noen tilfeller, mangelen på interesse for samleie.[6] En ofte sitert studie har plassert forekomsten av aseksualitet til 1% av befolkningen.[7]

Aseksualitet er forskjellig fra seksuell avholdenhet og fra sølibat, som er atferdsmessige og ofte motivert av individets religion eller andre oppfatninger;[8] seksuell legning og ulik seksuell atferd[9][10] Ofte vil de som er aseksuelle være det hele livet. Noen som er i denne tilstanden har engasjert seg i seksuell aktivitet til tross for manglende ønske om sex eller seksuell tiltrekning, grunnet en rekke årsaker, for eksempel et ønske om å behage romantiske partnere.[11]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

I midten av det tjuende århundret, rangerte Alfred Kinsey individer på en skala fra 0-6 i henhold til deres seksuelle legning, fra hetero til homo, kjent som Kinsey-skalaen. Han inkluderte også en kategori som han kalte X for personer med «ingen sosio-seksuelle kontakter eller reaksjoner». Han merket 1,5% av den voksne mannlige befolkningen somX.[12][13] I Kinseys andre bok Sexual Behavior in the Human Female (Seksuell adferd i det kvinnelige mennesket), rapporterte han denne oppdelingen av individer merket X: ugifte kvinner = 14-19%, gifte kvinner = 1-3%, tidligere gift med kvinner = 5-8%, ugifte menn = 3-4%, gifte menn = 0%, og tidligere gifte menn = 1-2%.[13]

Ytterligere empiriske data om aseksuell demografi dukket opp i 1994, da en forskningsgruppe i Storbritannia gjennomførte en omfattende undersøkelse av 18 876 britiske innbyggere, stimulert av behovet for seksualopplysning i kjølvannet av AIDS epidemien. Undersøkelsen inkluderte et spørsmål om seksuell tiltrekning, 1,05% av respondentene svarte at de hadde «aldri følt seg seksuelt tiltrukket av noen i det hele tatt».[14] Studien av dette fenomenet ble videreført av den kanadiske sex-forskeren Dr. Anthony Bogaert i 2004, som undersøkte aseksuell demografi i en rekke studier. Bogaert mente at den ene prosenten ikke var en nøyaktig gjenspeiling av den sannsynlige mye større andelen av befolkningen som kunne identifiseres som aseksuelle, og bemerker at i den innledende undersøkelsen valgte 30% av kontaktede personer ikke å delta i undersøkelsen. Siden mindre seksuelt erfarne mennesker er mer sannsynlig til å unngå å delta i studier om seksualitet, og aseksuelles tendens til å bli mindre seksuelt erfarne enn seksuelle, er det sannsynlig at aseksuelle var overrepresentert i de 30% som ikke deltok, sammenlignet med de 70 % som gjorde det. Den samme studien fant antallet homofile og bifile kombineres for å være ca. 1,1% av befolkningen, som er mye mindre enn andre studier tyder på.[4][15] Imidlertid har Bogaerts seksualitets-forskning vært gransket den siste tiden, ettersom han var involvert i studier som knyttet rase til seksuell atferd, som om det var en evolusjonær basis. Denne studien ble sterkt debattert av det vitenskapelige samfunn, som potensielt utgjør et tilfelle av vitenskapelig rasisme.[16]

I en Amerikansk studie fra 1994 som ikke inkluderte aseksualitet som en seksuell legning, rapporterte en del mennesker at de ikke hadde hatt noe sex, eller noen partner det siste året: 11,9% av alle spurte voksne, 9.8% av spurte menn og 13,6% av spurte kvinner.[17] Tallet på partnere var null de siste fem årene for 8.0% av voksne: 7.1% av mennene og 8.7% av kvinnene.[18] I hele deres voksne liv fram til kartleggingen (gitt at de spurte var av forskjellig alder), var antall partnere null for 2.9% av de voksne: 3.4% av mennene og 2.5% av de spurte kvinnenene.[19]

Romantiske forhold[rediger | rediger kilde]

Aseksuelle, som vanligvis mangler seksuell lyst, kan engasjere seg i rent følelsesmessige, romantiske forhold.[20][21][22] Vilkår vedrørende dette:

  • Aromantisk: mangel på romantisk tiltrekning til noen
  • Biromantisk: romantisk tiltrekning til menneske(r) av begge kjønn
  • Heteroromantisk: romantisk tiltrekking til menneske(r) av det motsatte kjønn
  • Homoromantisk: romantisk tiltrekning til menneske(r) av det samme kjønn
  • Panromantisk: romantisk tiltrekning til menneske(r) av begge eller uten kjønn
  • Transromantisk: romantisk tiltrekning til menneske(r) av varierende eller tvetydig kjønn
  • Polyromantisk: romantisk tiltrekning mot menneske(r) av mer enn ett kjønn men uten å antyde, som bioromantiske gjør , at det bare er to kjønn.
  • Demi-romantisk: romantisk tiltrekking etter å ha utviklet følelsesmessige bånd på forhånd

Forskning[rediger | rediger kilde]

Kinsley Instituttet sponset en annen liten undersøkelse om temaet i 2007, som fant ut at selv-identifiserte aseksuelle rapporterte om et mye mindre ønske om sex med en partner, lavere seksuell opphisselse, og lavere seksuell begeistring, men skilte seg ikke ut fra seksuelle i antall poeng under seksuelle hemninger eller deres ønske om å onanere.[11]

I 1977 ble en rapport med tittelen Aseksuelle og Auto-erotiske Kvinner: To Usynlige Grupper, av Myra T. Johnson, er kanskje det første rapporten som kun tok for seg det aseksuelle i mennesket. Johnson definerer aseksuelle som de menn og kvinner «som, uavhengig av fysiske og følelsesmessige tilstand, faktisk seksuelle historie, og siviltilstand eller ideologisk legning, ser ut til å foretrekke å ikke engasjere seg i seksuell aktivitet». Hun skiller mellom aseksuelle kvinner og auto-erotiske kvinner: «Den aseksuelle kvinnen […] har ingen seksuelle lyster [mens] den auto-erotiske kvinnen […] kjenner igjen slike lyster men foretrekker å tilfredsstille de alene.» Johnsons bevis er hovedsakelig brev til redaktørene i dameblader, skrevet av aseksuelle og auto-erotiske kvinner. Hun fremstiller de som «usynlige», «undertrykt av en felles enighet om at de er ikke-eksisterende», og «etterlatt både av den seksuelle revolusjonen og den feministiske bevegelsen». Hun mente samfunnet enten ignorerer, eller nekter for deres eksistens og insisterer på at de må være asketiske av religiøse grunner, neurotiske, eller aseksuelle av politiske grunner.[23]

I en studie utgitt i 1979 i Advances in the Study of Affect (Fremskrittene i studiet om påvirkelse), vol. 5 og i en annen artikkel som brukte samme informasjon, utgitt i 1980 i Journal of Personality and Social Psychology(Tidsskrift i Personlighet og Sosial psykologi), skisserte Michael D. Storms fra University of Kansas hans egen versjon av Kinsey skalaen. Mens Kinsley målte seksuell legning gjennom en kombinasjon av faktiske seksuell adferd og fantasier og erotikk, brukte Storms bare fantasier og erotikk. Storms, derimot, plasserte hetero-erotikk og homo-erotikk på to separate akser snarere en to ender på samme skala; dette ga mulighet for et skille mellom biseksualitet (viser både hetero- og homo-erotikk i sammenlignbare nivåer til henholdsvis, hetero- eller homoseksuelle) og aseksualitet (viser et nivå av homo-erotikk sammenlignbart med en heteroseksuell og et nivå av hetero-erotikk sammenlignbart med en homoseksuell, det vil si, lite til ingenting). Storms antok at mange forskere som fulgte Kinseys modell kunne feil-kategorisere aseksuelle subjekter som biseksuelle, fordi de simpelthen delte opp etter mangel på kjønns-preferanse i seksuelle partnere.[24][25]

Den første studien som ga empiriske data om aseksuelle ble publisert i 1983 av Paula Nurius, og tok for seg forholdene mellom seksuell legning og psykisk helse. Ulikt tidligere studier om temaet, brukte hun den tidligere nevnte to-dimensjonale modellen for seksuelle legninger. 689 subjekter- der flesteparten var studenter fra ulike universiteter i USA som studerte psykologi eller sosiologi ble gitt flere undersøkelser, inkludert fire kliniske trivsels-skalaer og en undersøkelse som spurte hvor ofte de engasjerte seg i ulike seksuelle aktiviteter og hvor ofte de ønsket å engasjere seg i disse aktivitetene. Basert på resultatene, ble respondentene gitt en poengsum mellom 0 og 100 for hetero-erotikk og 0-100 for homo-erotikk. Spurte som fikk mindre enn 10 på begge ble merket «aseksuelle». Dette besto av 5% av de spurte mennene og 10% av kvinnene. Resultatene viste at aseksuelle mer sannsynlig ville ha lav selvtillit og hadde større sjanse for å være deprimert enn andre; 25.88% av heteroseksuelle, 26.54% biseksuelle, kalt «ambiseksuelle», 29.88% av homoseksuelle, og 33.57% av aseksuelle rapporterte om lav selvtillit. En lignende trend eksisterte også for depresjon. Nurius trodde ikke at bastante konklusjoner kunne trekkes ut fra dette, av en rekke årsaker. Aseksuelle rapporterte også om en mye lavere frekvens og ønsket frekvens av en rekke seksuelle aktiviteter, inkludert å ha flere partnere, anal-sex, det å ha sex på forskjellige steder, og auto-erotiske aktiviteter.[26] En kritikk av studien er at medlemmene av universitet ikke er representative for befolkningen.

En annen studie med både kvantitative og kvalitative seksjoner er gjort nylig, resultatene er enda ikke publisert, selv om noen av resultatene kan bli funnet på nettet.[27]

Enda sammenligninger med dyr sin seksualitet er problematisk, har en serie med studier blitt gjort på Sauers parings-preferanser på United States Sheep Experiment Station i Dubois, Idaho. Etter å ha startet opp i 2001 har de kommet frem til at omtrent 2-3% av de studerte dyrene hadde ingen interesse i samleie med noen av kjønnene; forskerne klassifiserte disse dyrene som aseksuelle, men fant de til ellers å være helt friske med ingen registrert forskjell i hormon nivåer.[28][29]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

De fleste egenskaper i en gjennomsnittlig befolkning kan beskrives i form av en klokkekurve. Mens mesteparten av menneskene representerer den gjennomsnittlige verdien for en gitt egenskap , ligger et mindre antall på de to ytterpunktene. Når man beskriver sex-lyst, med en slik kurve vil mesteparten av befolkningen falle i midten. Motsatt vil en liten andel naturlig representere et av ytterpunktene – noen, som vist lengst til høyre, er hyperseksuelle, mens andre, lengst til venstre på kurven, er aseksuelle.

Personer som er aseksuelle har ingen antydninger til sykdom, forstyrrelser, eller uregelmessigheter.[30][31][32][33] Det kan heller ikke sies at det i og for seg er noe galt i det å være aseksuell, selv om det kan ha sine ufordeler om personen ønsker et kjæresteforhold. Forskning på årsaker for seksuell legning når det brukes om aseksualitet, har et definisjonproblem, fordi seksuell legning ikke er konsekvent definert[34] Ofte er seksuell legning som er «varig» og motstandsdyktig mot forandring blitt brukt som et forslag. Med andre ord seksuell legning som har vist seg å være generelt ugjennomtrengelig for intervensjoner ment å endre det.[35]

Mens heteroseksualitet, homoseksualitet, og biseksualitet er som oftest, men ikke alltid, fastslått i tidlige årene av en tenårings liv, er det ikke visst når aseksualitet kan avgjøres.«Det er uklart om disse karakteristika til aseksuelle antas å være livslang, eller om de kan erverves.»[36][37]

Forskning av lavere kvalitet på seksuell legning aksepteres i noen tilfeller av American Psychological Association, American Psychiatric Association, og National Association of Social Workers: «Bare det å dokumentere at et fenomen hender, saks-studier og usannsynlighet. Noen grupper er tilstrekkelig få i antall - Sammenlignet med hele befolkningen at å lokalisere de vad sannsynlighetsprøver er ekstremt dyrt eller praktisk umulig. I det sistnevnte tilfelle, er bruken av usannsynlighets prøver ofte hensiktsmessig.»[38]

Ved fastsettelsen av årsaker, når aseksuelle er en så liten del av det store samfunnet, vil aseksuelle med en gitt årsak vil inneholde en enda mindre prosentandel, slik at etiologisk informasjon kun er tilgjengelig fra noen individer, og generelt sett ikke tilfeldig valgte.[39][40][41][42][43]

Det aseksuelle samfunnet[rediger | rediger kilde]

Et samfunn av selv-identifiserte aseksuelle samlet seg i begynnelsen av det 21. århundre, hjulpet fram av populariteten til nettsamfunn.[5]

Dr. Elizabeth Abbot, forfatter av A History of Celibacy (Sølibatets historie), anerkjenner at det er forskjeller mellom aseksualitet og sølibat, og tar for gitt at det alltid har vært et aseksuelt element i befolkningen, men at aseksuelle mennesker har holdt en lav profil. Mens unnlatelse av å fullbyrde ekteskapet ble sett på som «en fornærmelse mot ekteskapets sakrament» i middelalderens Europa, har aseksualitet, ulikt homoseksualitet, aldri vært forbudt og aseksuelle har klart og «fly under radaren». Men i det 21. århundre har anonymiteten nettkommunikasjon gir, og den generelle populariteten til sosiale nettverk, lagt til rette for dannelsen av et samfunn bygget rundt en felles, aseksuell identitet.[44] The Asexual Visibility and Education Network, forkortelse AVEN, ble dannet i 2001 av David Jay med to hovedmål: å skape allmenn aksept og diskusjon om aseksualitet, og legge til rette for vekst av ett aseksuelt fellesskap.[45] Siden den gang har det vokst til å være vertskap for verdens største nettbaserte aseksuelle fellesskap, og tjener som en informativ ressurs og møteplass for personer som er aseksuelle, og spørrende, deres venner og familie, akademiske forskere, og pressen. Nettverket har i tillegg 17 søster-sider på forskjellige språk. Medlemmer av AVEN har vært involvert i media dekning på fjernsyn, i artikler, og på radio og deltatt i forelesninger, konferanser og på Pride hendelser rundt om i verden.[46]

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]

AVEN, Asexual Visibility and Education Network. Forum og informasjon om og for aseksuelle og pårørende

Meg får du aldri, en aseksuell forteller; Klikk.no, 24. juli 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.thefreedictionary.com/asexual
  2. ^ http://www.thefreedictionary.com/nonsexual
  3. ^ http://dir.salon.com/story/mwt/feature/2005/05/26/asexual/
  4. ^ a b Bogaert, Anthony F. (2006). "Toward a conceptual understanding of asexuality". Review of General Psychology 10 (3): 241–250. Retrieved on 31 August 2007.
  5. ^ a b Westphal, Sylvia Pagan (2004). Feature: Glad to be asexual. New Scientist. Besøkt 11 November 2007.
  6. ^ Dictionary.com, The American Heritage Dictionary of the English Language (4th ed.): asexual: "Lacking interest in or desire for sex."
  7. ^ «Study: One in 100 adults asexual», CNN.com, 15 October 2004. Besøkt 11 November 2007
  8. ^ The American Heritage Dictionary of the English Language (3d ed. 1992), entries for celibacy and thence abstinence.
  9. ^ «What is sexual orientation?». Besøkt 2011-03-31
  10. ^ Brief Amici Curiae of the American Psychological Association, California Psychological Association, American Psychiatric Association, National Association of Social Workers, and National Association of Social Workers California Chapter in Support of the Parties Challenging the Marriage Exclusion, in In re Marriage Cases, Case S147999, Calif. Sup. Ct., Sep. 26, 2007, <http://www.courtinfo.ca.gov/courts/supreme/highprofile/documents/Amer_Psychological_Assn_Amicus_Curiae_Brief.pdf>, as accessed Mar. 17, 2010, p. 6 (p. 28 per Adobe Acrobat Reader) (not including asexuality as a sexual orientation).
  11. ^ a b Prause, Nicole; Cynthia A. Graham (August 2004). «Asexuality: Classification and Characterization» (PDF). Archives of Sexual Behavior 36 (3): 341–356. doi:10.1007/s10508-006-9142-3. Besøkt 31 August 2007.
  12. ^ Kinsey, Alfred C. (1948). Sexual Behavior in the Human Male. W.B. Saunders. ISBN 0-253-33412-8. 
  13. ^ a b Kinsey, Alfred C. (1953). Sexual Behavior in the Human Female. W.B. Saunders. ISBN 0-253-33411-X. 
  14. ^ Wellings, K. (1994). Sexual Behaviour in Britain: The National Survey of Sexual Attitudes and Lifestyles. Penguin Books.
  15. ^ Bogaert, Anthony F. (2004). "Asexuality: prevalence and associated factors in a national probability sample". Journal of Sex Research 41 (3): 281. Retrieved on 31 August 2007.
  16. ^ Rushton, Pillipe and Anthony Bogaert. 1989. Population Differences in Susceptibility to AIDS: An Evolutionary Analysis. Social Science and Medicine 28(2):1211-1220.
  17. ^ Laumann, Edward O., John H. Gagnon, Robert T. Michael, and Stuart Michaels. The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States (Chicago: Univ. of Chicago Press, cloth, [1st printing? printing of 1994?] 1994), pp. [88] & [177] (additional breakdowns available).
  18. ^ Laumann, Edward O., et al. The Social Organization of Sexuality, op. cit., p. [178] (additional breakdowns available).
  19. ^ Laumann, Edward O., et al., The Social Organization of Sexuality, op. cit., p. [179] (additional breakdowns available).
  20. ^ http://www.asexuality.org/home/relationship.html
  21. ^ http://www.gayline.gen.nz/asexual.htm
  22. ^ http://www.yorklgbt.org/LGBT/asexual
  23. ^ "Asexual and Autoerotic Women: Two Invisible Groups" found in ed. Gochros, H.L.; J.S. Gochros (1977). The Sexually Oppressed. Associated Press. ISBN 9780809619153
  24. ^ (1980) «Theories of Sexual Orientation». Journal of Personality and Social Psychology 38 (5): 783–792. doi:10.1037/0022-3514.38.5.783.
  25. ^ Storms, M. D. (1979). Sexual orientation and self-perception. ed. Pliner, Patricia et al. Advances in the Study of Communication and Affect. Volume 5: Perception of Emotion in Self and Others Plenum Press
  26. ^ (1983) «Mental Health Implications of Sexual Orientation». The Journal of Sex Research 19 (2): 119–136. doi:10.1080/00224498309551174.
  27. ^ Understanding Asexuality, Lori Brotto, PhD, R Psych, Assistant Professor, Department of Obstetrics & Gynaecology, University of British Columbia, Vancouver, BC, Canada
  28. ^ Roselli, Charles A. (2002). «Relationship of serum testosterone concentrations to mate preferences in rams». Biology of Reproduction 67 (1): 263–268. doi:10.1095/biolreprod67.1.263. Besøkt 31 August 2007.
  29. ^ Stellflug, J.N. (1 June 2006). «Comparison of cortisol, luteinizing hormone, and testosterone responses to a defined stressor in sexually inactive rams and sexually active female-oriented and male-oriented rams». Journal of Animal Science 84 (6): 1520–1525. Besøkt 31 August 2007.
  30. ^ In Webster's Third (Merriam-Webster), etiology is defined both with and without reference to disease. The word is defined as "a science or doctrine of causation or of the demonstration of causes" and as "a branch of science dealing with the causes of particular phenomena", thus without implying disease or abnormality. However, it is also defined as "all the factors that contribute to the occurrence of a disease or abnormal condition". Webster's Third New International Dictionary of the English Language Unabridged ([prob. Springfield, Mass.:] G. & C. Merriam (Merriam-Webster), 1966), entry etiology.
  31. ^ In the Shorter Oxford Eng. Dict. ([4th] ed.), etiology is defined both with and without reference to disease. The word is defined as "[t]he assignment of a cause", as "the cause assigned", and, as now rare or obsolete, as "[t]he philosophy of causation; the part of a science which treats of the causes of its phenomena." However, it is also defined in medicine as "[t]he causation of disease (usu., of a specified disease), esp. as a subject for investigation." The New Shorter Oxford English Dictionary: On Historical Principles (Oxford: Clarendon Press, [4th] ed. 1993 (ISBN 0-19-861271-0)), entry aetiology, via entry etiology.
  32. ^ In the American Heritage Dict. (3d ed.), etiology is defined both with and without reference to disease. The word is defined as "[t]he study of causes or origins" and as "[a]ssignment of a cause, an origin, or a reason for something." However, it is also defined as "[t]he branch of medicine that deals with the causes or origins of disease" and as "[t]he cause or origin of a disease or disorder as determined by medical diagnosis." The American Heritage Dictionary of the English Language (Boston, Mass.: Houghton Mifflin, 3d ed. 1992 (ISBN 0-395-44895-6)), entry etiology.
  33. ^ In a nursing dictionary, etiology is defined relative only to disease. The word is defined as "[t]he study of the causes of disease" and as "[t]he cause of a disease", with no other definitions, in Thomas, Clayton L., ed., Taber's Cyclopedic Medical Dictionary (Philadelphia: F. A. Davis, ed. 16 8th printing 1989 (ISBN 0-8036-8310-3)), entry etiology. The dictionary is intended for "those in the field of nursing" and others. Id., p. viii (Introduction to Edition 16, by Clayton Lay Thomas).
  34. ^ E.g., one study on hormonal influences defines sexual orientation as "heterosexuality, homosexuality, or bisexuality" only. Garcia-Falgueras, Alicia, & Swaab, Dick F., Sexual Hormones and the Brain: An Essential Alliance for Sexual Identity and Sexual Orientation, in Endocrine Development, vol. 17, p. 24 (2010) (ISSN 1421-7082) (authors are of Netherlands Institute for Neuroscience, of Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences) (author contact is 2d author) (vol. 17 is Sandro Loche, Marco Cappa, Lucia Ghizzoni, Mohamad Maghnie, & Martin O. Savage, eds., Pediatric Neuroendocrinology) ("sexual orientation (heterosexuality, homosexuality, or bisexuality)").
  35. ^ Case No. S147999 in the Supreme Court of the State of California, In re Marriage Cases Judicial Council Coordination Proceeding No. 4365, Application For Leave to File Brief Amici Curiae in Support of the Parties Challenging the Marriage Exclusion, and Brief Amici Curiae of the American Psychological Association, California Psychological Association, American Psychiatric Association, National Association of Social Workers, and National Association of Social Workers, California Chapter in Support of the Parties Challenging the Marriage Exclusion (California amicus brief of APA, APA, & NASW), as accessed Mar. 17, 2010, Brief, p. 6 & p. 11 n. 14, respectively (pp. 28 & 33, respectively, per Adobe Acrobat Reader).
  36. ^ http://www.definition-of.net/definisjon-av-erverve
  37. ^ Prause, Nicole, & Graham, Cynthia A., Asexuality: Classification and Characterization, Mar. 8, 2007 (rec'd Dec. 6, 2005, revised Mar. 20, 2006, & accepted Jul. 8, 2006), in Archives of Sexual Behavior, vol. 36, no. 3 (Jun., 2007), as accessed Mar. 17, 2010 (DOI 10.1007/s10508-006-9142-3), p. 342 (also springerlink.com (part) & PubMed (part)), both as accessed Mar. 17, 2010) (lead author Nicole Prause of Dep't Psychological & Brain Scis., Indiana Univ., author Cynthia A. Graham of Oxford Doctoral Course in Clinical Psychology, Isis Education Centre, Warneford Hospital, Headington, Oxford, & both authors of Kinsey Institute for Research in Sex, Gender, & Reproduction, Indiana Univ.).
  38. ^ Case No. S147999 in the Supreme Court of the State of California, In re Marriage Cases Judicial Council Coordination Proceeding No. 4365, Application For Leave to File Brief Amici Curiae in Support of the Parties Challenging the Marriage Exclusion, and Brief Amici Curiae of the American Psychological Association, California Psychological Association, American Psychiatric Association, National Association of Social Workers, and National Association of Social Workers, California Chapter in Support of the Parties Challenging the Marriage Exclusion (California amicus brief of APA, APA, & NASW), as accessed Mar. 17, 2010, Brief, p. 4 n. 3 (p. 26, per Adobe Acrobat Reader).
  39. ^ abc55555 (user), "My Reason For Being Asexual", comment #1, Mar. 20, 2005, as accessed Feb. 28, 2010.
  40. ^ fangless (user), "One Reason Why I Don't Like Sex", comment #1, Sep. 26, 2008, and comment #20, Sep. 26, 2008, both as accessed Feb. 28, 2010.
  41. ^ Cheerio_Koroke (user), "One Reason Why I Don't Like Sex", comment #16, Sep. 27, 2008, as accessed Feb. 28, 2010.
  42. ^ Bridgeman, Shelley (5 August 2007). No sex please, we're asexual. The New Zealand Herald. Besøkt 16 September 2011.
  43. ^ Levinson, Nick, For Men Only: Asexuality, in So to Speak: a feminist journal of language and art, vol. 14, no. 2 (2005), pp. 51–54.
  44. ^ Duenwald, Mary. «For Them, Just Saying No Is Easy», The New York Times, 9 July 2005. Besøkt 17 September 2007
  45. ^ About AVEN. Asexual Visibility and Education Network. Besøkt 17 September 2007.
  46. ^ AVEN Homepage. Asexual Visibility and Education Network. Besøkt 17 September 2007.