Kjønnskromosom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kjønnskromosomer er de kromosomer som bestemmer individets kjønn.

Kjønnskromosomer hos forskjellige organismer[rediger | rediger kilde]

Kjønnskromosomene er et kromosompar der tilstedeværelsen av det ene kromosomet bestemmer kjønnet til organismen. Hos mennesket og de fleste pattedyr har individer av hankjønn to ulike kjønnskromosomer, som derfor kalles X og Y, mens individer av hunkjønn har to like, som kalles X og X. I dette XX/XY systemet er Y-kromosomet kjønnsbestemmende. Hos fugler og hos noen andre organismer er det motsatt, og dette systemet kalles ZZ/ZW. Der har individer av hankjønn to like, Z og Z, mens individer av hunnkjønn har to ulike, W og Z, og W-kromosomet er det kjønnsbestemmende.

Kloakkdyrene, som nebbdyret, har et mer komplisert system når det gjelder kjønnskromosomer. Hos disse er det flere kromosompar som er med i kjønnsbestemmelsen. Hos nebbdyret er det 5 slike kromosompar, som gir 5 Y-kromosom og 5 X-kromosom, og disse 5 ulike kromosomene vil arves som en enhet fra far.[1]

Lemen har et WXY system. W-kromosomet er et endret X-kromosom, som gjør at individet blir til en hunn, selv når Y-kromosomet er tilstede.[2]

Hos noen organismer fins ikke kjønnskromosomer, der bestemmes kjønnet på annen måte. Dette kan for eksempel være ved hjelp av temperatur, eller andre miljøfaktorer.

Kjønnsbundet arv[rediger | rediger kilde]

Ved kjønnsbundet arv sitter gen for en egenskap eller sykdom på et av kjønnskromosomene.

Dersom genet sitter på X-kromosomet kan en sønn arve det fra sin mor, men ikke fra sin far, siden han bare får Y-kromosomet fra faren.

Et recessivt gen er et gen som gir sykdom eller egenskap kun om det ikke er en dominant utgave av genet på det andre kromosomet i samme par. Og siden en gutt bare har ett X-kromosom, fra mor, kan en recessiv egenskap uttrykkes om det finnes på dette ene X-kromosomet. En datter må få den recessive varianten på X-kromosomene fra begge foreldre, og det er en lavere sannsynlighet for at dette skjer.

Et eksempel på slik arv er rød-grønn fargeblindhet. De to genene som gjør at vi oppfatter lys ved visse bølgelengder som røde og visse andre bølgelengder som grønne ligger på X-kromosomet. Om det ene ikke virker vil det være vanskelig å skille mellom disse to fargene. Døtre kan altså bare få denne tilstanden om både mor er bærer og far er fargeblind.

Andre eksempel er Duchennes muskeldystrofi og hemofili.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]