André Campra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
André Campra

André Campra (døpt 4. desember 1660 i Aix-en-Provence, død 29. juni 1744 i Versailles) var en fransk barokk-komponist og dirigent.

Campra tilhørte generasjonen mellom Jean-Baptiste Lully (1632–1687) og Jean-Philippe Rameau (1683–1764), og var en av fornyerne av den franske operaen.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

André Campra var sønn av Luise Fabry fra Aix-en-Provence og Jean-François Campra, en lege og fiolinist fra Graglia i Piemonte. Sin første musikalske opplæring fikk Campra som korgutt i katedralen Saint-Sauveur, og allerede som 17-åring skrev han noen motetter. I 1678 begynte han med kirkelige studier i Saint-Sauveur og fikk tonsur. Etter at han deltok i en teateroppføring ble han i 1681 forvist fra domkapitélet.

Samme år tok Campra post som maitre de musique ved katedralen Saint-Trophime i Arles. Året etter komponerte han sin første opera i anledning fødselsdagen til hertugen av Burgund, en sønnesønn av Ludvig XIV. Operaen regnes som tapt.

I 1683 reiste han til Toulouse hvor han ledet sangerskolen i katedralen Saint-Étienne, en post han hadde i elleve år. De musikalske ressursene var ganske beskjedne, bare serpenter og en violone sto til sangernes disposisjon, men det lyktes Campra å føye til to fiolinstemmer. I 1685 ga Languedocs stenderforsamling i Montpellier ham tittelen maitre de musique.

Ingen kilder omtaler Campra som en omgjengelig person: han ble beskrevet som oppfarende, kynisk, drikkfeldig – og som tilhenger av det italienske parti... Dette gjorde at han mistet sin stilling i Arles, og heller ikke hans virke i Toulouse var problemløst. I 1691 forlangte domkapitélet at han la fram sine verk før de ble oppført. Mens denne konflikten var på sitt mest intense i 1694, hjalp abbed Lagrange-Trianon ham til et engasjement som leder av sangerskolen i Notre Dame de Paris.

Fra 1697 begynte Campra å tonesette lyriske verker, opéra-balleten L'Europe galante og Le Carnaval de Venise (1699), og dette førte til at han mistet sin lukrative tjeneste i kirken.

Sene år[rediger | rediger kilde]

Fram til 1720 komponerte Campra rundt femten opéras-ballets og tragédies lyriques, hvorav noen ble oppført flere ganger i Campras levetid. Han var på dette tidspunktet blitt en kjent musiker og ble utnevnt til kapellmester ved Académie Royale de musique i Paris, ikke minst fordi regentens smak var italiensk preget – han var elev av Marc-Antoine Charpentier. Etter Ludvig XIV's død, og etter at Michel-Richard Delalande hadde trukket seg tilbake, ble Campra sammen med Charles-Hubert Gervais (1671–1744) og Nicolas Bernier (1664–1734) sous-maître i Chapelle Royale.

Fra 1721 sto Campra også i jesuittenes tjeneste ved kirkene St. Louis og Collège Louis le Grand. Med unntak av operaen Achille et Déidamie (1735) og to leilighetsverk, et som var bestilt av Prinsen av Conti (La Fête de Isle-Adam, 1722) og et til hertug von Chartres' bryllup (Le Lis et la Rose, 1724), komponerte han nå bare kirkemusikk. Deriblant ca. 30 motetter, Messe de Requiem, tallrike salmer, og kantater for oppføring i Collège Louis-Le-Grand.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Tidsmessig er Campra plassert mellom Jean-Baptiste Lully og Jean-Philippe Rameau. Mens de fleste franske komponister fra Ancien Régimes tid falt i glemsel umiddelbart etter den franske revolusjonen, ble verker av Campra, Lully og Rameau nå og da oppført. Campra regnes som den mest betydelige franske komponisten i første halvdel av 1700-tallet. Han bidro til å etablere opéra-ballet, en ny musikalske genre opprinnelig skapt av Pascal Colasse (i hans Ballet des saisons).

Både i den verdslige musikken og i kirkemusikken preges Campra en viss fransk-italiensk letthet og enkelthet.

I 1740, 79 år gammel, sa han fra seg sine poster og levde sine siste år tilbaketrukket i Versailles.

Collège André Campra i Aix-en-Provence er oppkalt etter komponisten.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Kirkemusikk:
    • Trois livres de cantates, 1708, 1714 et 1728
    • Nisi Dominus, 1722
    • Messe de morts (rekviem), etter 1723
    • Motets pour la Chapelle Royale, 1723–1741
  • Operaer:
    • L'Europe galante, opéra-ballet, 1697
    • Vènus, Feste galante, 1698
    • Le carnaval de Venise, opéra-ballet, 1699
    • Hèsion, tragédie lyrique, 1700
    • Tancrède, tragédie lyrique, 1702
    • Les muses 1703
    • Iphigènie en Tauride 1704
    • Alcine, tragédie lyrique, 1705
    • Les fêtes vénitiennes, 1710
    • Idomenée, tragédie lyrique, 1712
    • Les âges, opéra-ballet 1718
    • Les sauvages 1729
    • Achille et Deidamie 1735

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • André Campra 1660-1744, av Maurice Barthélémy ISBN 2742700021 (1993)
  • André Campra, "Sa vie et son oeuvre" av Maurice Barthélémy ISBN 2708402471 (Tredje utvidede opplag 1957, 1995, 2000)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]