Torsten Stubelius
| Torsten Stubelius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1883[1] | ||
| Død | 13. apr. 1963[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Torsten Stubelius (også kalt Stubben[2]) (1883–1963) var en svensk arkitekt og formgiver. I perioden 1911–1916 var han og arkitekten Sigurd Lewerentz partnere. Det best kjente av Stubelius' egne arbeider, er ombygningen av kroen Den Gyldene Freden, som han tegnet i 1920 på oppdrag fra Anders Zorn, som på den tiden eide kroen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Stubelius var sønn av Johanna Maria Stubelius, født Wingård, og hennes mann, folkeskolelærer C.R. Stubelius. Etter grunnskolen studerte Torsten ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg og tok ingeniøreksamen der i 1903. Deretter studerte han tre år ved kunstakademiet i Stockholm og fikk stipend for tre års studier i Tyskland, der Berlin og München ble viktige læresteder for ham.[3]
Stubelius var aktiv i Svenska Slöjdföreningen, var virksom som skribent og hadde viktige kontakter til Deutscher Werkbund. I årene 1911–1916 var han partner med Sigurd Lewerentz. Deres felles arkitektkontor Lewerentz & Stubelius lå i Lilla Nygatan 13 i Gamla stan i Stockholm.[4] Lewerentz var den ledende når det gjaldt selve prosjekteringsarbeidet, mens Stubelius holdt kontakten med oppdragsgiverne. Lewerentz & Stubelius hadde arkitektoppdrag innen alle felt, fra byplaner til møbler og og andre interiørelementer. Mange oppdrag ble utført i samarbeid med industrien.[5]
Stubelius engasjerte seg i industriell formgivning, Egne hjem-bevegelsen og utformingen av minnelunder og gravplasser. I en artikkel i det svenske fagtidsskriftet Arkitektur fra 1914 skrev han at den svenske kirkegårdskunsten hadde vært i dypt forfall det siste halve århundret. Både Stubelius og Lewerentz hadde tidligere bodd i München og blant annet studert tysk kirkegårdsarkitektur, som ble ansett å være svært fremtidsrettet. Lewerentz & Stubelius leverte i 1914 et forslag til utforming av Helsingborgs krematorium. Det ble aldri realisert – anlegget ble senere tegnet av arkitekten Ragnar Östberg og sto ferdig i 1929. Det ble betraktet som en milepæl både når det gjaldt funksjon og arkitektur.[6]
Etter 1917 hadde Stubelius sitt eget firma og arbeidet som arkitekt i Stockholm, blant annet med å restaurere kirker og slott. Hans mest kjente arbeid er restaureringen av Carl Michael Bellmans stamkro Den Gyldene Freden i Gamla stan. Oppdraget med å renovere den tradisjonsrike kroen fikk han i 1920 av Anders Zorn, som hadde kjøpt den for å redde den fra konkurs og for å bevare den for ettertiden. Stubelius utformet også kroens utstyr serviser og bestikk.[3] Zorn beskrev i detalj hvordan han ville ha arbeidet utført, og i løpet av tre år ble planene realisert. På kroen finnes det nå et eget Stubeliusrom.
Blant Stubelius' øvrige arbeider i Stockholm kan nevnes ombygning av Cirkus til teater (1931–1932) og tillbygg til restauranten Villa Källhagen på Djurgården, som ble utført i begynnelsen av 1930-årene.[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sveriges dödbok 1860–2016, oppført som Stubelius, Torsten[Hentet fra Wikidata]
- ^ Informasjonen om kallenavnet er direkte oversatt fra svensk Wikipedia. Har (ennå) ikke funnet noen kilde)
- ^ a b «Torsten Stubelius 1883–1963». Fjällbackas officiella hemsida. Arkivert fra originalen 21. september 2013. Besøkt 20. september 2013.
- ^ Ahlin (1985), s. 30
- ^ Linn, Björn. «Sigurd Lewerentz». Svenskt biografiskt lexikon. Riksarkivet. Besøkt 20. september 2013.
- ^ Eriksson (2001), s. 227–228.
- ^ «Stockholm Djurgården 1:1 – husnr 38, Cirkus». Bebyggelseregistret. Riksantikvarieämbetet. Besøkt 20. september 2013.
- ^ «Källhagen, ett snart 200-årigt Djurgårdsvärdshus». Villa Källhagen Hotell och Restaurang AB. Arkivert fra originalen 21. september 2013. Besøkt 20. september 2013.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ahlin, Janne (1985). Sigurd Lewerentz, arkitekt. Stockholm: Byggförlaget i samarbete med Arkitekturmuseet. Libris 7746262. ISBN 91-85194-63-8
- Eriksson, Eva (2001). Den moderna staden tar form: arkitektur och debatt 1910–1935. Stockholm: Ordfront. Libris 8373844. ISBN 91-7324-768-5