Egne hjem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arctanderbyen (Svingen)
Første nummer av bladet Egne hjem, oktober 1902.

Egne hjem var et samlebegrep på bevegelser i Norge på starten av 1900-tallet med det mål å gi arbeiderklassen egne boliger. Begrepet oppsto i 1902, med utgivelsen av bladet «Egne Hjem», som tok til orde for å følge opp Ebenezer Howards ideer om hagebyens fortrinn.[1] I Sverige hadde man den tilsvarende «Egnahemrörelsen», og det norske tidsskriftet hentet følgelig sitt navn fra nabolandet.

På denne tiden bodde arbeiderne ofte i leiegårder, gjerne i små leiligheter med dårlige sanitære forhold. Egne hjem-prosjekter gikk derfor inn for å bygge hus på 2-3 rom, ofte tomannsboliger med egne hager. Prosjektene var ofte støttet av det offentlige med enten tilskudd eller lån.

Etter andre verdenskrig ble Egne hjem-bevegelsen avløst av boligkooperasjoner som et virkemiddel for sosial boligbygging.

Oslo og omegn[rediger | rediger kilde]

Det første realiserte Egne hjem-prosjektet lå på Nadderud i Bærum. Det ble satt i gang i 1900 av Typografenes Byggeselskap. Medlemmene selv deltok i byggeprosessen, som tilslutt førte frem til 70-80 småhus. Selskapet ble oppløst da bebyggelsen sto ferdig, og medlemmene fikk selv eiendomsretten til husene (dette i motsetning til de senere borettslagene). «Egne hjem» var en stasjon på Kolsåsbanen frem til holdeplassen ble nedlagt i forbindelse med ombyggingen til metrostandard på 2000-tallet.

I Kristiania kom Egne hjem-bevegelsen i gang med Kristiania Egne Hjem i 1908. Dette selskapet sto for utbyggingen av Ekebergkolonien (Arctanderbyen) i Ekebergskrenten, som bestod av 58 treroms leiligheter bygget som tomannsboliger. Kristiania kommune sto delvis for finansieringen av prosjektet, men mye av støtten kom også fra byens øvre sosiale lag. I Ekebergkolonien ble det satt en minimumsgrense for inntekten til beboerne, og med en grense på 1800 kroner i året ble mange arbeidsfolk utestengt. I 1914 ble Kværnerkolonien reist på Kværner, nærmere bestemt på sørsida av Svartdalen. Arctanderbyen er regulert til spesialområde bevaring. Kværnerkolonien står på Byantikvarens bevaringsliste (gule liste).

Landet for øvrig[rediger | rediger kilde]

Sauda, Odda og Folldal har boligfelt kalt Egne Hjem. I Drammen tegnet byarkitekt Alf Bugge (1887-1973) Øren hageby, basert på den samme tankegangen. Anlegget ble oppført i årene 1920-22. På Rjukan bygde Norsk Hydro et stort antall arbeiderboliger inspirert av Egne Hjem.

Utlandet[rediger | rediger kilde]

Lignende bevegelser har eksistert i andre nordiske land. Av disse er den svenske Egna hem den mest kjente.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Muri, Beate (14. mars 2016). «Kristianias borgerskap ville hindre revolusjon med hagebyer - Oslo». Dagsavisen (norsk). Besøkt 10. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]