Ragnar Östberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ragnar Östberg, skulptur av Thorwald Alef

Ragnar Östberg, (født 14. juli 1866 i Stockholm, død 5. februar 1945 samme sted) var en svensk arkitekt og kunstner. Han var professor i arkitektur ved Konsthögskolans arkitektskole fra 1922 til 1932.

Stadshuset[rediger | rediger kilde]

Stockholms stadshus, foto: Holger Ellgaard

Östberg er mest kjent for å ha tegna Stockholms stadshus. Han hadde opprinnelig tenkt å lage ei nokså tung jugendbygning i granitt, men undervegs i prosessen gikk han over til rød tegl som materiale, samtidig som han valgte et formspråk påvirka av italienske palass, såsom Dogepalasset (Palazzo Ducale) i Venezia. I borggården er det nasjonale innslag som minner om det svenska renessanseslottet Gripsholm. Bygget har også mosaikker som minner om bysantinsk stil.

Det var opprinnelig meninga at bygget også skulle ha tingrettsfunksjon, men i 1911 blei det bestemt å bygge et eget rådhus for dette, med Carl Westman som arkitekt. (I Sverige tilsvarer stadshus stort sett det en i Norge kaller rådhus, mens det svenske rådhuset kan ha kommunale kontor, men ofte inneholder andre etater, som domstoler.) Stadshuset blei mye dyrere enn budsjettert, og det blei fullfinansiert ved en donasjon fra Knut Agathon Wallenberg. Sluttkostnaden blei 18,5 millioner kroner.

Estetikk og påvirkninger[rediger | rediger kilde]

Östbergs særegne stil er dels et resultat av inntrykk han fikk under sine opphold utenlands, dels ei påvirkning fra århundreskiftets nasjonalromantikk. Dette leder fram mot 1920-taltets ambisjoner om å kombinere det nasjonale med det klassisk monumentale.

Stilen hans beskrives som eklektisk, der kosmopolitiske og eksotiske trekk forenes med storsvenske idealer og et godt blikk for detaljer. Stilen bærer tydelige spor av Arts and Crafts-bevegelsen og William Morris' idealer, men også av seinvictorianske og gotisk inspirerte arkitekter som Philip Webb, Norman Shaw og Charles Francis Annesley Voysey. Östberg regnes som en av de mest betydningsfulle arkitektene som Sverige har hatt, til tross for at hans klassiske stil stod i ei viss motsetning til den framvoksende funksjonalismen.

Andre arbeider[rediger | rediger kilde]

Sjöhistoriska museet
Helsingborgs krematorium
Villa Mullberget

I åra 1904-07 bodde Östberg i Umeå, der han praktiserte hos byarkitekten, F. O. Lindström. Östberg fikk i denne perioden oppført minst tre bygninger. Det ene, Teaterhuset, brant ned allerede i 1913, mens de to andre, Scharinska villan og Aschanska villan er freda. Disse er i dag et viktig visuelt innslag i bybildet i Umeå.

Av Ragnar Östbergs bygninger kan ellers nevnes:

  • Flere villaer på Djurgården og Djursholm i Stockholm: Nedre Manilla, Villa Mullberget, Villa Ekarne og Villa Pauli
  • Östermalms läroverk («Östra Real») i Stockholm (1906–1910)
  • Patent- och registeringsverket i Stockholm (1911–1921)
  • Helsingborgs krematorium (1929)
  • Riksbron i Stockholm (1926–1930)
  • Värmlands nation i Uppsala (1930)
  • Stagneliusskolan i Kalmar (1931–32)
  • Sjöhistoriska museet i Stockholm (1933–1936)
  • Zornmuseet i Mora (1938–1939)
  • Skara jernbanestasjon

Östberg er absolutt mest kjent som arkitekt, men han har også virka som scenograf. Han lagde blant annet scenografien til operaen AïdaKungliga Teatern i 1925. Han fikk også bestilling på scenografi til Kong LearDramaten i 1928. Han leverte 22 skisser, men på grunn av trang økonomi endte teateret om med ei rimeligere løsning.

Östberg formgav videre den klassiske svenske postkassen, som var i bruk fra 1912 og i rundt 50 år.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ragnar Östberg utdanna seg først i handelsfag, men studerte så arkitektur ved Kungliga tekniska högskolan og Konstakademien i Stockholm. Som stipendiat foretok han ei lengre studiereise på sykkel omkring i England, Frankrike, Italia og Hellas 1896-99.

Han var gift to ganger. Hans datter fra andre ekteskap er sangeren og skuespilleren Susanna Östberg, gift med Povel Ramel.

Östberg har et lite torg ved Stadshuset oppkalt etter seg, Ragnar Östbergs plan.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cornell, Elias: Ragnar Östberg – en svensk arkitekt (1966)
  • Thelaus, Erik: Umaniora, kapitlet "Ragnar Östbergs byggnader i Umeå" side 33-45 (Umeå 1983)
  • Söderberg, Rolf: "Östberg, Ragnar" i Svenska Män och Kvinnor del 8 (Stockholm 1955)

Priser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]