Tore Vagn Lid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tore Vagn Lid
Født25. apr. 1973[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Bergen
BeskjeftigelseSceneinstruktør, dramatiker, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserPernillestatuetten (2016)[2]
Heddaprisen for beste regi (2016)[3]

Tore Vagn Lid (født 25. april 1973 i Bergen) er en norsk regissør, forfatter og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen. Han er professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo. Lid er kjent for teaterstykker med klart politisk innhold. Han komponerer selv musikk til teaterstykkene.[4]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han har doktorgrad i anvendt teatervitenskap fra Universitetet i Giessen[4] og har i tillegg studert musikk, teaterestetikk, dramaturgi/musikkdramaturgi og statsvitenskap ved blant annet Universitetet i Bergen, Humboldt-universitetet i Berlin, Freie Universität Berlin og Agder musikkonservatorium, og ble Cand. phil. i 2003.

Arbeid som regissør[rediger | rediger kilde]

Etter først å ha arbeidet som teaterkomponist/musiker og skrevet musikk for blant annet oppføringer av Henrik Ibsen, August Strindberg og Tennessee Williams i tiden 1994–1997, debuterte Lid som regissør med forestillingen Opus 1. Maktens Anatomi i 2001,[5] framføringen vant «Bergensprisen» for årets forestilling i Bergen samme år. Oppsetningen var et bevisst forsøk på å gjøre teateret politisk.[4] Forestillingen hentet sin dramaturgiske form fra den klassiske musikklærens variasjoner over et tema, og den ble omtalt som et av de første forsøkene på en «nypolitisk» vending i norsk teater.[6] I 2002 fulgte forestillingen Walk Cat, Walk! – sceniske variasjoner over et tema for tre skuespillere og tre musikere, en forestilling som brakte Lid og hans Transiteatret-Bergen til andre europeiske scener. I 2007 sto Tore Vagn Lid bak den skandinaviske uroppførelsen av Bertolt Brecht og Hanns Eislers Die Massnahme under Festspillene i Bergen, en forestilling som fikk god omtale.[7] For denne opprørelsen ble Lid tatt ut i programmet «Junge Regisseure» («Unge regissører») under Festspillene i Salzburg 2008. Våren 2011 stod Lid for den norske uroppførelsen av Gerhart Hauptmanns Før soloppgang på Den Nationale Scene i Bergen. I Lids versjon gjort som musikkteater med omfattende bruk av barokkorkester, kor og video. Samme år utga Lid den tyske teaterteoretiske boken Gegenseitige Verfremdungen.[8]. I 2012 sto han bak en ny rekonstruksjon av Brechts Fatzer-kompleks med premiere under Festspillene i Bergen og oppfølging på Nationaltheatret i Oslo. De to siste forestillingene Straff på Logen Teater i Bergen (2012) og Kill them all! på Nationaltheatret i Oslo (2013) utgjør de to første delene av Lids planlagte sørgespilltrilogi.

Lid sier selv at Brecht samt August Strindberg, Rosa Luxembourg og Walter Benjamin er en viktig inspirasjon.[4]

Sosiologiske sørgespill[rediger | rediger kilde]

Sørgespillet et scenisk og musikalsk forsøk på å søke etter enkeltmennesket i systemet og systemet i enkeltmennesket. Det første sørgespillet var Straff (2012) som undersøkte straffens vesen i det moderne samfunn. Det andre sørgespillet er Kill them all! tok utgangspunkt i selvmordsbølgen som fant sted i kjølvannet av den europeiske bankkrisen, og tok for seg krisens logikk og virkning på enkeltmennesker. Siste sørgespill i det som blir en trilogi, er Judasevangeliet som får premiere under Ultima-festivalen i september 2013.

Forestillinger[rediger | rediger kilde]

Som regissør har Lid stått for en rekke oppføringer så vel innenfor som utenfor Transiteatret-Bergen. Deriblant:

Radioteater[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 hadde Tore Vagn Lid manus, konsept og regi på NRK Radioteaterets Almenrausch – en radiohøring.[10] Stykket tar et oppgjør med fortielsen av norske kommunisters krigsinnsats under den andre verdenskrig. I 2012 ble Lid hedret med NRKs pris «Blå fugl»[11] pris for denne produksjonen.

Teater som visuelt hørespill[rediger | rediger kilde]

Siden 2002 har Lid arbeidet med og utviklet et audiovisuelt konsept for teater som han kaller «visuelle hørespill». Siden Lid innførte begrepet i 2003 siden forestillingen Trio for to skuespillere og spansk gitar – et visuelt hørespill for barn,[12] foreligger det til tilsammen fem slike visuelle hørespill; Maybe it’s too nice? (2004),[13] Esse est percipi (2005),[14] Verken offer eller bøddel (2005)[15] Polyfonia (2006).

Dramaturgisk forsøker Lid gjennom visuelt hørespillet å gjøre lyden til dreiescene ved å skape sceniske settinger og situasjoner som kan transporteres og transformeres gjennom presise, auditive montasjeteknikker. Her inngå å åpne opp teaterrommet som et sosialt og flerstemt rom for kritisk erfaring.

Priser[rediger | rediger kilde]

Lid har mottatt priser for sitt arbeid deriblant to Heddapriser i 2016, for oppsettningen "Vår Ære/Vår Makt" på Den Nationale Scene i Bergen (2016) Hvor han fikk pris for beste regi samt for beste manus (siste i sammen med Cecilie Løveid).[16] Bergen kommunes kunstnerpris (2012), Heddaprisen for Mann = Mann (2008) og for Operasjon Almenrausch (2009), NRKs «Blå fugl-pris» for Almenrausch – en radiohøring (2012),[17] Nordisk hørespillpris (for samme stykke), Det norske danse- og teatersentrums jubileumspris for Polyfonia (2007) samt Bergensprisen for Opus 1. Maktens Anatomi, Utsnittet – Esse est peripi (2006) og Polyfonia (2007). Han har også mottatt Statens arbeidsstipend for sceneinstruktører (2004, 2007-2008), og Sparebank1s kunstnerstipend 2006.

Lid fikk i 2013 teaterkritikerprisen av Norsk Kritikerlag for forestillingen Kill them all!.

I 2017 mottok Lid Ibsenprisen for sitt stykke Vår Ære/Vår Makt sammen med Cecilie Løveid.[18]

Undervisning[rediger | rediger kilde]

I tillegg til virket som regissør, autor og kunstnerisk leder, har Lid undervist i dramaturgi, regi og teori ved blant annet Universitetet i Giessen, Universitetet i Bergen, Griegakademiet i Bergen og Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Fra 2012 er Lid ansatt som professor i dramaturgi og scenetekst ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no, besøkt 6. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ etudes.khio.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 6. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d «Mennesket og makten». Klassekampen. 7. januar 2017. s. 32. 
  5. ^ Politikk, takk! (anmeldelse BT
  6. ^ «Politikk takk», Bergens Tidende 24. februar 2002. Se ellers Lids programmatiske artikkel/foredrag: «Politisk teater på kunstens premisser» i Localmotives.com, 2002
  7. ^ Forandre teateret, det trenger det! (Nachtkritik.de, overs.)
  8. ^ Lid, Tore Vagn (2011): Gegenseitige Verfremdungen - Theater als kritischer Erfahrungsraum im Stoffwechsel zwischen Bühne und Musik, Peter Lang Verlag, Frankfurt am Main
  9. ^ Kill them all! Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ Almenrausch – en radiohøring
  11. ^ «Blå fugl», NRK
  12. ^ Trio for to skuespillere og spansk gitar
  13. ^ Maybe it’s too nice?
  14. ^ Esse est percipi
  15. ^ Verken offer eller bøddel[død lenke]
  16. ^ Heddaprisen 2016
  17. ^ Almenrausch – en radiohøring
  18. ^ https://www.nrk.no/telemark/vant-ibsenprisen-1.13440543

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Mette Edvardsen 		Vinner av Ibsenprisen
delt med Cecilie Løveid
 Neste mottaker:
Malmfrid Hovsveen Hallum
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tore_Vagn_Lid&oldid=24207958»