Thomas Sinding
| Thomas Sinding | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. sep. 1896 Oslo | ||
| Død | 12. mars 1951 (54 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, samfunnsøkonom | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thomas Sinding (født 21. september 1896 i Kristiania, død 12. mars 1951 også i Oslo) var en norsk sosialøkonom og professor ved Universitetet i Oslo.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Thomas Sinding var av slekten Sinding, sønn av legen Bjarne Sinding (1868–1926) og Anna Kathrine Opager (1866–98). Moren døde da han var to år gammel. Han vokste opp i Kristiania og gikk på Aars og Voss' skole, hvor han tok examen artium på latinlinjen i 1914. I 1918 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Kristiania og avla statsøkonomisk eksamen i 1920. Som student var han aktiv i Det norske Studentersamfund og var formann høstsemesteret 1920. Etter studiene ble han universitetsstipendiat i sosialøkonomi, og tok doktorgraden på en avhandling om forbrukersamvirke i 1927.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1927 søkte Sinding dosenturet som ble ledig da Ingvar Wedervang rykket opp til professor, men dette gikk til Ragnar Frisch. I 1934 søkte han på det ledige professoratet etter Oskar Jæger, men utnevnelseskomiteen valgte Wilhelm Keilhau. Til gjengjeld kunne han søke på og få Keilhaus ledige dosentur. I 1945 søkte han igjen på to nye professorstillinger, men da han heller ikke nå nådde opp, ble dosenturet hans omgjort til et professorat på grunn av hans fortjenester som universitetslærer. Fra 1947 var Sinding altså professor i statsøkonomi og statistikk.
I 1939 var han en kort periode vikar som trustkontrolldirektør for Wilhelm Thagaard, før 2. verdenskrig brøt ut og Thagaard ble kalt tilbake.
Sinding representerte ifølge Preben Munthe en «humanistisk, verbal tradisjon» innenfor sosialøkonomien, og likte ikke den matematiserende retningen faget tok, representert ved blant andre Ragnar Frisch.[2] Han var en avholdt foreleser, og skrev lærebøker som ble mye brukt, også i de andre nordiske landene.
I motsetning til sine samtidige Keilhau og Frisch deltok han lite i det offentlige ordskiftet, men deltok mye i debattene i Statsøkonomisk Forening.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Thomas Sinding i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Munthe (1996), s. 24.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Preben Munthe: Thomas Sinding – en universitetslærer. Forum for universitetshistorie, Universitetet i Oslo. Skriftserie nr. 3/1996