Thomas Norton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I sin samtid var Thomas Norton mer kjent som en fryktet torturist av katolikker i Tower of London, da kalt for «Strekkmester Norton» enn som forfatter av lyrikk og den første engelske drama. Bildet viser en kopi av en strekkbenk som Norton benyttet på sine ofre.

Thomas Norton (153210. mars 1584) var en engelsk advokat, politiker, poet, og sammen med Thomas Sackville skrev han den første engelske tragedie, Gorboduc. Han var derimot ikke, som det har blitt hevdet, forhørsleder av dronning Elisabeth I av England.

Offisielle karriere[rediger | rediger kilde]

Norton ble født i London og fikk sin utdannelse ved University of Cambridge, og ble tidlig fullmektig for Englands riksforstander, Edward Seymour, 1. hertug av Somerset. I 1555 ble han akseptert ved Inner Temple (en institusjon som tillater medlemmene å praktisere som advokat), og han giftet seg med Margery Cranmer, datteren av Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury.

I 1562 ble Norton, som tidligere hadde tjenestegjort i et tidligere parlament som representant for Gatton, medlem av parlamentet for Berwick, og gikk inn i politikken med stor aktivitet. I religiøse spørsmål var han preget av sin svigerfars oppfatninger, og han var i besittelse av Cranmers manuskript om kirkelov som han tillot John Fox å utgi i 1571. Han reiste til Roma i juridisk ærend i 1579, og fra 1580 til 1583 besøkte han ofte Kanaløyene som kommissær for å forespørre statusen på disse besittelsene.

Nortons kalvinisme vokste i disse årene, og mot slutten av sin karriere var han blitt en ekstrem fanatiker. Han holdt flere forhør i Tower of London hvor han lot bruke torturinstrumenter som blant annet strekkbenk. Strekkbenken strekte kroppen i fra hverandre inntil leddene gikk løs fra kroppen. Hans harde avstraffelser av katolikker, som deres offisielle sensor fra 1581 og framover, førte til at han fikk kallenavnene «Strekkbenkgeneralen» og «Strekkmester Norton».

Til slutt gjorde hans ustyrlige puritanisme ham til fryktet person selv for engelske biskoper. Han ble fratatt sin posisjon og selv kastet i Tower of London. Han ble til sist løslatt, men da var hans helse ødelagt og i mars 1584 døde han i sitt hus i Sharpenhoe, Bedfordshire.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fra Norton var 18 år begynte å han skrive dikt. Det finnes referanser som forbinder ham med Jasper Heywood (onkel til poeten John Donne og selv kontroversiell teolog). Som forfatter av «sonetter» er Norton representert i Richard Tottels antologi av poesi i 1557, i litteraturhistorien kjennes verket som «Tottel’s Miscellany» – «Tottels Blanding». I 1560 skrev Norton sammen med Sackville den tidligste engelske tragedie, Gorboduc, som ble fremført for dronning Elisabeth I i Inner Temple den 18. januar 1561.

Gorboduc ble forbedret til en mer opphevet form som The Tragedy of Ferrex and Porrex (Tragedien om Ferrex og Porrex) i 1570. Handlingen har emne fra engelsk mytisk fornhistorie fra tiden før angelsakserne styrte landet. Britenes konge Gorboduc vil ikke vente til han er død før styret av riket blir overført, men deler riket mellom sine to sønner Ferrex og Porrex.

Av Nortons tidligste lyrikk er det aller meste ikke blitt bevart. Det mest interessante av han tallrike antikatolske pamfletter er de som behandler opprøret i Northumberland og om det prosjekterte ekteskapet mellom Maria Stuart, skottenes konge, og Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk (sønn av poeten Henry Howard). Norton oversatte også Jean Calvins Instituttene (1561), og Alexander Nowells Katekisme (1570).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]