Telehiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Telehiv er et fenomen som forekommer i veilegemer, der vann har fått samle seg under topplaget, men høyt nok oppe til at det fryser om vinteren. Frossent vann (is) har større volum enn flytende vann, og kan enten få veien til å slå buler etterhvert som frosten får virke, eller steiner blir flyttet, slik at det blir uventede hulrom inne i veilegemet. Hulrommene blir mest merkbare når veien er opptint igjen, enten det blir som slaghull eller berg-og-dalbaneeffekt.

Telehiv oppstår ofte på eldre veier som er makadamisert ovenpå opprinnelige veier samt veier som ble bygd etter de opprinnelige makadamiseringsprinsippene, som var utviklet i Skottland. En ble etterhvert klar over at tykkelsen på veilegemet ikke var tilpasset arktiske forhold.

Nye norske veier med telehiv [rediger]

Flere nye veier i Norge har fått telehiv kort tid etter åpning. Det skyldes flere forhold, bl.a. prosjekteringsfeil, underdimensjonert drenering og feil ved selve veibyggingen.[1] Eksempler på slike veier:

Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Telehiv på nye norske veger – hvorfor, og hva kan gjøres for å unngå dette? – Statens vegvesen, februar 2012
  2. ^ Harald Mathiassen: Kan bli dumpet i sommer. Må kanskje stenges i sommer. Korgfjelltunnelen er så full av telehiv at den kan bli stengt, Rana Blad, 15. mars 2007
  3. ^ Frank Ertesvåg, Martin Nilsen, Helge Wekre og Kjetil Iversen (9. april 2011). Norge på ville veier: Telehiv-tabber. VG. Besøkt 26. september 2011.
  4. ^ a b c Vegvesenet lover bedre sikring mot telehiv. Nationen (26. september 2011). Besøkt 26. september 2011.
  5. ^ Graver med vilje ikke dypt nok. Trønder-Avisa (26. september 2011). Besøkt 26. september 2011.

Eksterne lenker [rediger]