Umskartunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Umskartunnelen
Nordinnslaget av Umskartunnelen
TypeVeitunnel
StedUmskaret i Rana
StrekningEuropavei 12
Åpnet31. oktober 2006
Lengde3 670 meter
Høydemeter595[1] moh.
Kjørehøyde4,8 m
Maks. vekt60 000 kg
Trafikk673 (2022)[2]
Antall løp1
Kjørefelt2
TunnelprofilT 8,5/E
Kart
Umskartunnelen
66°11′38″N 14°34′42″Ø
Umskartunnelen på Commons

Umskartunnelen er en 3 670 meter lang tunnel på europavei 12. Tunnelen går gjennom fjellet Umskaret omkring 30 km sørøst for Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Byggingen startet 22. juni 2004[3] og tunnelen ble åpnet den 31. oktober 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) under Jens Stoltenbergs andre regjering.[4] Tunnelen kostet 252,3 millioner kroner, og ble helfinansiert av staten. 149 millioner kroner ble gitt i RDA-midler som kompensasjon for redusert differensiert arbeidsgiveravgift, mens resten ble tatt fra stamveibudsjettet. Hovedentreprenøren var MIKA AS.[3]

Tunnelen erstattet veien over et værutsatt fjellparti, og ble tvunget frem av tungtransportens inntog fra 1990-årene. Den gamle veien over Umskaret var i 2005 stengt 18 ganger, hadde 20 nattestengninger og 28 dager med kolonnekjøring.[5] På sørsiden av Umskaret ble den gamle veien beholdt som ferdselsåre til Storakersvatnet. Den nordlige delen av den gamle veien (2,3 km) ble fjernet etter åpningen. Terrenget ble tilbakeført til naturen, av hensyn til den samiske reindriftsnæringen.[6] Høyeste punkt over veien er 595 moh,[1] og ligger inne i tunnelen nær den nordlige munning. Den gamle veiens høyeste punkt er 652 moh.[1]

Det ble bygd ny veg på begge sider av tunnelinnslagene. Eksisterende veg ble utbedret på begge sider av tunnelen langs en totalt 9,5 kilometer lang strekning.[7] Opprinnelig var det meningen å installere behovsstyrt belysning – at lysene slås på automatisk når biler kjører inn i tunnelen, og slukkes når tunnelen er tom for trafikk;[8] dette ble det imidlertid ikke noe av fordi teknologien ikke var moden. Tunnelen har 9 nødtelefoner, 11 brannskap. 8 ventilasjonsvifter, 8 havarinisjer og én snunisje for tungtransport.[5] Den tillater kjøretøy på inntil 25,25 meter og 60 tonn (modulvogntog). Tunnelen har to kjørefelt og dens tunnelprofil er T 8,5/E. Et anslag fra 2017 viste at 880 kjøretøyer, herav 100 tunge kjøretøyer, passerer gjennom tunnelen hvert døgn.[9][10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den gamle ferdselsåren gjennom Virvassdalen[rediger | rediger kilde]

Den allmenne ferdselsåren mellom Rana og Sverige gikk tidligere lengre nord, gjennom Virvassdalen, til Sorsele kommune via Nalovardo til Ammarnäs. De svenske funnene av malm og sølv i Nasafjellet i 1634, og sølvgruvedriften frem til 1810 bidro sterkt til dette. I tillegg befant dalføret seg i det pitesamiske språkområdet, og var viktig for pitesamers etniske tilhørighet på tvers av grensene. Da grensen ble stengt i 1905, opphørte også flytting av rein over grenselinjen.

Fra svenske nødsår til industrieventyr[rediger | rediger kilde]

Fjellet Umskaret ble etterhvert den nye ferdselsåren mellom Rana og Storuman kommune i det nordlige Sverige. Et kart tegnet av Aron Normann i 1742 viser en sti som gikk fra Mo til Umbukta.

I 1860 fikk Lars Aagaard Meyer tillatelse av Kong Karl IV til å drive butikk på Moholmen, som er den eldste bydelen i Mo i Rana. Handelen med det nordlige Sverige passerte i stor grad over Umskaret, og den spilte en lindrende rolle i de alvorlige nødsårene på svensk side på slutten av 1860-tallet. Viktige knutepunkter langs denne handelsruten var gårdene og overnattingsstedene ved Tverrvatnet og Umbukta.

Veien mellom Mo i Rana og innsjøen Uman ble påbegynt i 1860-årene. I 1879 var veien imidlertid ferdig som vintervei, og i 1891 kunne den også brukes som sommervei. I 1899 fikk den benevnelsen Veg nr IX.

På norsk side var veien ført frem nesten til grensen, lenge før svenskene ble ferdig på sin side. De siste tre km fra Umfors frem til grensen ble bygd i årene 1936–1938. Den offisielle åpningen fant sted ved en høytidelighet den 13. august 1939, med omkring 7.000 mennesker til stede. På 1950-tallet skiftet veien navn til Riksveg 772. Den 1. januar 1962 fikk den navnet Riksveg 77, på midten av 1970-tallet ble den hetende Riksveg E79, og 20. juni 1992 fikk den sitt nåværende navn Europavei 12.

Den 10. juli 1946 vedtok Stortinget å bygge Norsk Jernverk i Mo i Rana, i den hensikt å gjøre Norge mer selvforsynt med stål. Foretaket ble grunnlagt 19. juli samme år, og skapte behov for tilgang til kraft. En stor kraftutbygging i Korgen kommune og Nord-Rana medførte at veien måtte være vinteråpen og tåle store kjøretøy, slik at Norges vassdrags- og energidirektorat skulle få en sikker rute til sine anlegg ved Sauvassåga og Storakersvatnet. Det største industrieventyret var over med nedleggelsen av Norsk Koksverk i 1988 og jernverket i 1989. Fra 1990 overtok Mo industripark som kraftkrevende industri, med Ruukki Profiler (1995–2010), Fundia Armeringsstål (1992–2006) og Celsa Armeringsstål (2007–) som sentrale aktører.

Tungtransportens inntog[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Vedlikehold[rediger | rediger kilde]

Telehiv[rediger | rediger kilde]

I april 2011 ble veibanen i tunnelen skadet av telehiv,[11] og i september meldte Statens vegvesen at de kom til å totalrenovere tunnelen.[12] Den 27. september 2011 startet Vegvesenet arbeidet med å asfaltere den gamle E12-traséen over Umskaret.[13] Denne ble igjen tatt i bruk under vedlikeholdsarbeidet i tunnelen. Tunnelen ble stengt 16. april 2012 for å starte arbeidet med å fjerne telehivproblemene.[14] Første delen av arbeidene var ferdige i midten av desember 2012, og tunnelen ble åpnet før vinteren.[14][15]

Den 30. mai 2013 startet andre del av arbeidet.[16] I august 2013 skjedde det en ulykke da en dynamittladning gikk av foran en gravemaskin.[17] Videre undersøkelser avdekket flere titalls kilo udetonert dynamitt ulike steder i tunnelen, som var gjenglemt av entreprenøren under byggingen.[17] Tunnelen kunne endelig gjenåpnes 4. februar 2014.[18]

Vannlekkasjer[rediger | rediger kilde]

Den 3. juni 2014 Kl 10:15 ble tunnelen stengt på nytt, for å tette lekkasjer i taket.[19] Åpning for tilgang til DAB-radio inne i tunnelen tok også lengre tid enn antatt. Det ble bestilt feil kabel, og tre tromler måtte sendes tilbake.[20] Tunnelen ble gjenåpnet 19. september 2014 kl 15:00.[21]

Sauer[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2007 trakk sauer inn i tunnelen for å finne skygge, og skapte dermed farlige situasjoner.[22]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med tunnelen førte i 2004 til oppdagelsen av kulturminner. Det dreide seg om flere tufter av torvhus fra 1860-årene og fremover til 1905, som er minner fra den første organiserte veibyggingen mellom Norge og Sverige i distriktet. I tillegg ble det oppdaget rester av en samisk bosetning i form av en gamme. I 2001 fant Statskog under en befaring tre tufter med om lag åtte meter lange vegger. I to av dem var det murt opp bakerovner. I tillegg ble det registrert en tuft ved elva fra Fisktjønna, et proviantlager ved utløpet av Bjuråga ved Raudvatnet og ei tuft i Reinfjellia.[23]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Statens kartverk
  2. ^ «Trafikkdata - Ev12 Umbukta». Statens vegvesen. 
  3. ^ a b Statens vegvesen: Oppstart av Umskaret, Statens vegvesen – Årsmelding, 2004
  4. ^ Rana Blad, Arne Forbord, 31. oktober 2006: Åpnet med et smell
  5. ^ a b Vegen og vi, nr. 18/06, 16. november 2006, s. 17: Norsk og svensk jubel for tunnel
  6. ^ Vegen og Vi, nr 16/06, 19. oktober 2006, s. 14: Gammel veg fjernes
  7. ^ Marit Ulriksen: 85 millioner til Umskaret, Rana Blad, 14. oktober 2005
  8. ^ Nationen, 13. november 2006: Slukker lyset i tunnelene Arkivert 9. august 2017 hos Wayback Machine.
  9. ^ Søk på Trafikkmengde i https://www.vegvesen.no/vegkart
  10. ^ Statens vegvesen og Jernbaneverket: Grenseoverskridende infrastruktur Norge og Sverige Arkivert 11. november 2014 hos Wayback Machine., 2008, side 5
  11. ^ Frank Ertesvåg, Martin Nilsen, Helge Wekre og Kjetil Iversen (9. april 2011). «Norge på ville veier: Telehiv-tabber». VG. Besøkt 26. september 2011. 
  12. ^ Victor Leeds Høgseth: Skal totalrenoveres, Rana Blad, 7. september 2011
  13. ^ Geir Vea: Asfalterer Umskardet, Rana Blad, 27. september 2011
  14. ^ a b Roger Marthinsen: Snart stenges de. Både Umskardtunnelen og Korgfjelltunnelen skal stenges, Rana Blad, 8. april 2012
  15. ^ Øyvind Bratt, Viktor Leeds Høgseth: Siste hånd på verket, Rana Blad, 28. november 2012
  16. ^ Historien om Umkardtunnelen, Rana Blad, 30. mai 2013
  17. ^ a b Jarle Skoglund: Store mengder sprengstoff funnet i Umskartunnelen Arkivert 29. mai 2014 hos Wayback Machine., TU, 3. oktober 2013
  18. ^ Fiberbrudd i tunnelen - Det har skjedd så mye med denne tunnelen at jeg tror den er gannet, sier Ivar Iversen., Rana Blad, 4. februar 2014
  19. ^ Trafikkmeldinger, Statens vegvesen, besøkt 11. august 2014
  20. ^ Viktor Leeds Høgseth: Forsinket åpning. Flere uker forsinket skal snart tunnelen i Umskardet åpnes for trafikk., Rana Blad, 1. september 2014
  21. ^ Trafikkmeldinger, Statens vegvesen, besøkt 18. september 2014
  22. ^ Verdien av et saueliv, Rana Blad, 10. juli 2007
  23. ^ Klaus Solbakken: Ukjente kulturminner i Umskaret, Rana Blad, 6. juli 2004

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Umskartunnelen&oldid=23830949»