Teddy Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Teddy Wilson

Theodore Shaw «Teddy» Wilson (født 24. november 1912 i Austin, Texas, død 31. juli 1986 i New Britain, Connecticut) var en amerikansk jazzmusiker (piano) og orkesterleder, kjent som en av swingjazz-epokens ledende.

Wilson voks opp i Alabama, var i «Speed Webb» med broren Gus Wilson trombone (Detroit, 1929), før han erstattet Art Tatum i Milt Senior's band (Ohio). Derpå var han i Louis Armstrong's orkester (Chicago, 1932) og Benny Carter's «Chocolate Dandies» (New York City, 1933), før han ble med i Benny Goodman's band (1935–39). Han medvirket på utgivelser med Willie Bryant's band (1934–35), samt Billie Holiday, Lena Horne, Ella Fitzgerald og Lester Young. Senere ledet han eget storband (1939), egen sekstett på «Cafe Society» (1940–44), egen trio, samt var husmusiker for CBS. Han jobbet siden som foreleser ved Juilliard School (1945–52), ellers som frilans, og turnerte med Goodman i Sovjet (1962). Mot slutten var han i trio med sine sønner Teddy bass og Steven trommer.

Wilson var forbilde for det norske begrepet Kløverjazz (i tillegg besto trekløveret av Roy Eldridge og Chu Berry)[1]. Teddy Wilson spilte en rekke ganger med skandinaviske musikere, først med Yngve Åkerberg bass og Jack Norén trommer, på Piano pastries (1952). Med Niels-Henning Orsted Pedersen bass og William Schiøpffe/Bjarne Rostvold trommer utkom The noble art of T.W. (1968). Wilson figurerer på Ben Webster's Live at Stampen (1969–73), og medvirket også med vår egen Rowland Greenberg. I trio med danske Jesper Lundgaard bass og Ed Thigpen trommer utkom Revisits the Goodman years (1980).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • obs.org med biografi, lydklipp og bilder