Lester Young

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lester Young

Lester «Prez» Young (født 27. august 1909 i Woodville, Mississippi, død 15. mars 1959 i New York City), var en amerikansk jazzmusiker (saksofon, klarinett) kjent som en av verdens ledende på 30 -40- og 50-tallet.

Etter å ha turnert vaudeville med familieorkesteret, spilte han med Art Bronson og hans Bostonians (-1930) og Walter Page's «Blue Devils; (1931). Han var en tid i Minneapolis, før han flyttet med bandet «The Thirteen Original Blue Devils» til Kansas City, og ble opptatt i Bennie Moten's orkester (1933). Young spilte med en rekke band, også i New York City, der han tok over saksofon-pioneeren Coleman Hawkins's rolle i Fletcher Henderson's orkester (1934), gikk til Andy Kirk's orkester, og endelig Count Basie's band (1934–40), der Young oppnådde nasjonal berømmelse. Med deler av Basiebandet ga han ut sin mest kjente solo Lady be Good (1936), og komponerte selv Lester leaps in (1939). En til tider klarinettspillende Young fikk tilnavnet «Prezident» av Billie Holiday, som igjen av Young fikk tilnavnet «Lady Day» de to ga ut bestselgerne The man I love (1939) og All of me (1941). Firevolum-serien Prez' hat utkom 1936-41.

På 40-tallet ledet han egen trio ved Kelly's Stables, fulgt opp med en periode på vest-kysten med sin yngre bror, jazztrommeslageren Lee Young. Young medvirket ga ut Lester Young – Nat King Cole Trio (1946), samt fortsatte sitt virke i New York City med Basie (1943–44) og Dizzy Gillespie og tilbrakte et år i militæret. Etter dette spilte han inn sin kjente These foolish things (1946) og Coleman Hawkins & Lester Young (1946). Han figurerte i filmen Jammin' the blues (1944), spilte i Jazz at the Philharmonic (1946), ga ut Prez in Europe (1953) og Pres and Teddy (1956) før han døde. Komposisjonen Pork pie hat (1959) av Charles Mingus, er dedikert Young, likesom Wayne Shorter's Lester left town. Flere biografier er skrevet, deriblant Douglas H. Daniels, Lester leaps in: The life and times of Lester 'Pres' Young (2005).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]