Tautologi (logikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En tautologi er et utsagn som med logisk nødvendighet er sant. Det betyr at tautologier ikke har noe empirisk innhold; de evner ikke å forklare noe fenomen i naturen, fordi deres sannhetsgehalt kan begrunnes rent formelt, uten referanse til verden.

Eksempler på tautologier er utsagn av typen

Hvis A, så A (sirkelslutninger)

eller

A eller ikke-A (loven om den ekskluderte tredje).

Utsagnet «det blir regn i dag, eller så blir det ikke regn i dag» handler for eksempel bare tilsynelatende om vær. Men fordi det alltid er sant, inneholder det ikke noen informasjon om verden.

Det motsatte av en tautologi er en kontradiksjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Setningslogikk

Sannhetstabell (0 = usant, 1 = sant):

A B
usant A og B A, men
ikke B 		A ikke A,
men B 		B enten A
eller B 		A eller B verken A
eller B 		hviss A,
så B 		ikke B A hvis B ikke A hvis A,
så B 		A NAND B sant
0
0
1
1 		0
1
0
1
0
0
0
0 		0
0
0
1 		0
0
1
0 		0
0
1
1 		0
1
0
0 		0
1
0
1 		0
1
1
0 		0
1
1
1 		1
0
0
0 		1
0
0
1 		1
0
1
0 		1
0
1
1 		1
1
0
0 		1
1
0
1 		1
1
1
0 		1
1
1
1

Sannhetsfunksjoner: abjunksjon | inklusiv disjunksjon (adjunksjon) | bisubjunksjon (ekvijunksjon,ekvivalens) | eksklusjon | subjunksjon (implikasjon) | injunksjon | konjunksjon | eksklusiv disjunksjon (alternativ, antivalens, kontrajunksjon, kontravalens) | negasjon


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tautologi_(logikk)&oldid=23631972»