George Jeffreys, 1. baron Jeffreys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Jeffreys, 1st Baron Jeffreys of Wem by William Wolfgang Claret.jpg

George Jeffreys, 1. baron Jeffreys (født 1648, død 1689), baron Wem, ofte kalt Hanging Judge Jeffreys eller bare Judge Jeffreys, var en embetsmann i England, blant annet rikskansler, under Jakob II.

Han ble født i nærheten av Wrexham i Wales, og begynte sin juridiske karriere i 1668. Kort tid etter klarte han å innynde seg hos James Stuart, hertug av York, som var en yngre bror av Karl II og tok tronen som Jakob II etter ham. Dette illustrerer hans ambisjoner, ettersom han hadde blitt oppdratt i en strengt protestantisk tradisjon, men sluttet seg til den katolske hertugen.

Han ble slått til ridder i 1677, og innen 1680 hadde han blitt overdommer i Chester. Karl II utnevnte ham til baronett i 1681, og i 1683 ble han overdommer i kongens rett, den høyeste kriminaldomstolen. I rettssakene han presiderte over viste han til stadighet hvor langt han var villig til å gå for å tilfredsstille kongen. Et eksempel er saken mot Algernon Sidney, som hadde blitt trukket inn i saken etter Rye House-komplottet. Sidney ble dømt på ekstremt tynne indisier, og henrettet. Som en følge av dette ga Jakob II ham tittelen baron Jeffreys så snart han satt på tronen.

Det Jeffreys er mest kjent for er rettssakene etter hertugen av Monmouths mislykkede opprør. Monmouthopprøret endte i fullstendig nederlag for hertugen og hans menn, og rettssakene har blitt kjent som de blodige rettsmøtene (Bloody Assizes). Omkring 1300 ble dømt. De fleste ble dømt til transportering, men lederne ble hengt, trukket og kvartert.

I 1685 ble han rikskansler, en stilling han hadde til Jakob II ble avsatt i 1688. Da han forsto hva som ventet ham under det nye regimet forsøkte Jeffreys å flykte fra landet, men han ble tatt til fange og døde i Tower of London.


Forgjenger:
 Francis North 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Komité