M*A*S*H (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
M*A*S*H
M*A*S*H
Sjanger Situasjonskomedie
Dramakomedie
Skaper Larry Gelbart
Medvirkende Alan Alda
Wayne Rogers (1972-1975)
Mike Farrell (1975-1983)
McLean Stevenson (1972-1975)
Harry Morgan (1975-1983)
Loretta Swit
Larry Linville (1972-1977)
David Ogden Stiers (1977-1983)
Gary Burghoff (1972-1979)
Jamie Farr
William Christopher
Musikk Johnny Mandel
John Carl Parker
Åpningstema Johnny Mandel
Sluttema Johnny Mandel
Nasjonalitet USA
Sesonger 11
Ep. per sesong 251
Produksjon
Prod.leder Gene Reynolds
Produsent Larry Gelbart
Lengde ca 25 min. per episode
Sending
Kanal CBS
Periode 17. september 197228. februar 1983
Eksterne lenker
TV.com-oppsummering
De som spilte de ledende rollene fra 1972 til 1974
En scene fra 1975.
Alan Alda, Mike Farrell og Harry Morgan
Gary Burghoff, Alan Alda og Loretta Swit
Gary Burghoff, Loretta Swit og Alan Alda

M*A*S*H (Mobile Army Surgical Hospital) var en amerikansk TV-serie som ble inspirert av filmen med samme navn. Utgangspunktet for historien er et feltsykehus, stasjonert i Korea under Koreakrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

TV-serien ble sendt i originalversjon på den amerikanske TV-kanalen CBS fra 17. september 1972 til 28. februar 1983 fordelt på 251 episoder, hver en knapp halv time lang. Noen episoder var riktignok en time lang, og siste del var så lang som en spillefilm, to og en halv time. TV-serien sendes fremdeles i reprise over hele verden.

I likhet med filmen var TV-serien en komedie, men med et mørkere antikrigsbudskap bak. Mange av seriens hendelser kommer fra fortellinger fra virkelige hendelser fra virkelige M*A*S*H-kirurger som ble intervjuet av produksjonsteamet. Noen mente at serien handlet mer om Vietnamkrigen, som fremdeles var i gang mens serien gikk. Seriens produsenter sa at den handlet generelt om krig.

Bak scenen var Larry Gelbart, Gene Reynolds, Burt Metcalfe samt i de seneste sesongene seriens stjerne Alan Alda de mest aktive.

I utgangspunktet var TV-serien tenkt som et typisk ensembleshow, men serien ble etter hvert mer og mer sentrert rundt Aldas figur, Hawkeye, dels også fordi andre sentrale personer i serien forsvant. Alda skrev selv og regisserte noen av de mest emosjonelle og prisvinnende episodene.

Serien som gikk i nesten elleve år, endret tonen underveis. I begynnelsen ble de sprø påfunnene vektlagt, men senere ble det fokusert på mer alvorlige emner, foruten den enkelte figurs utvikling. Det komiske innslaget var aldri langt unna.

Mot slutten av serien mente en del av seerne at dialogen var blitt utslitt og de komiske innslagene en anelse livløse, men tross det var TV-serien populær blant seerne. Alda og et flertall av hans kolleger ville avslutte serien etter den tiende sesongen, men produksjonsselskapene CBS og 20th Century Fox tilbød en avkortet ellevte sesong og en mulighet til å ha en grand finale.

Serien hadde tre spin-offs. Den kortlivede AfterMASH, der en del av figurene arbeidet sammen på et sykehus etter krigen, den litt mer vellykkede Trapper John, M.D., som en domstol senere mente egentlig var en spin-off av den originale filmen, og et usolgt TV-plot til W*A*L*T*E*R, en serie der Walter «Radar» O'Reilly (spilt av Gary Burghoff) blir politimann.

Synopsis[rediger | rediger kilde]

I 1973 skrev en tidligere M*A*S*H-lege et brev til amerikanske TV Guide, der han slo fast at at de mest tullete vitsene og sprø påfunnene var sannheten selv, inkludert Klingers crossdressing. Den harde realiteten bak en M*A*S*H-avdeling gjorde det nødvendig med noe å le av, skrev han. En annen tidligere soldat i en tilsvarende enhet påpekte senere at menn som kledde seg i kvinneklær neppe ville holde ut så veldig lenge i et slikt miljø. Selv ekte kvinner var stor mangelvare.

Gary Burghoff («Radar») var en av de to skuespillerne i M*A*S*H som også hadde roller i filmen, og den eneste med hovedrolle som ble med over. Den andre var G. Wood som «General Hammond». «Radar» beholdt sin evne til å høre lyden av helikoptre som kom inn med skadde lenge før noen andre kunne høre noe som helst. Han hadde også en egen evne til å forutsi hva som kom til å skje, og kunne som regel forutsi hvilke ordre som kom, samt å utføre disse i en slik grad at han holdt enhet 4077 gående nesten uten problemer.

Burghoff forlot serien i 1979. Istedet for å erstatte han med en ny figur, ble hans rolle overtatt av Jamie Farr som korporal, senere sersjant Klinger. Han lyktes aldri med sine forsøk på å bli sparket ut av hæren.

Klingers rolle måtte utvides etter endringen. Hans forsøk på å få avskjed ble tonet ned og han bar nesten ikke kvinneklær lenger. Han fikk til og med en høyere grad, og leiren kalte han «scrounger», som kan bety nesten hva som helst.

TV-serien representerte i det hele ganske mange personlighetsforvandlinger over årene. Av alle figurene var det bare Hawkeye, major Houlihan, Klinger og fader Mulcahy som var med i alle elleve årene. Klinger og Mulcahy ble oppgitt som gjestestjerner de første sesongene, og George Morgan som spilte Mulcahy i piloten skulle aldri komme til å spille i serien.

McLean Stevenson forlot serien etter tredje sesong og hans figur Henry Blake fikk permisjon og sendt hjem. I den siste scenen i hans siste episode ble det meldt at Blakes fly hadde blitt skutt ned over Japanhavet der han døde.

Hele besetningen, med unntak av Alda som skrev scenen, fikk vite handlingen bare minutter før de skulle filme den, der Radar forteller at Blake er død. Fram til da hadde besetningen fått vite at scenen skulle vise at de fikk beskjed om at Blake hadde kommet trygt hjem.

Wayne Rogers (John McIntyre) forlot også serien etter tre sesonger, etter uenighet rundt hans figur. Han mente at hans figur ikke var viktig nok, og at alt fokus var på Aldas figur. Rogers har senere nevnt at han ble bedt om å opptre som en moralens vokter i sin fornyede kontrakt, noe han avslo.

Den fjerde sesongen var på mange måter et vendepunkt for serien. Den begynte med at Hawkeye ble informert av Radar at Trapper ble avskjediget mens han hadde permisjon. Selve avskjedigelsen av Trapper ble ikke vist.

På samme tid ble oberst Sherman T. Potter beordret til enheten som kommanderende offiser, der han erstattet Blake, mens B.J. Hunnicutt ble innkalt som Trappers erstatter. Serien var fremdeles primært en komedie, men gradvis ble mer emosjonelle sider vist.

Major Margaret Houlihans (Loretta Swit) rolle fortsatte utviklingen; hun ble mye mer vennlig innstilt overfor Hawkeye og B.J. og forlot Frank. Hun giftet seg senere med en offiser, oberstløytnant Donald Penobscot («I could never love anyone who didn't outrank me»), men det varte ikke særlig lenge. Oppnavnet «Hot Lips» var sjelden brukt for å beskrive henne rundt midtveis i serien.

Swit ville forlate serien i åttende sesong og heller satse på andre roller (den mest kjente er rollen som Christine Cagney i detektivserien Cagney & Lacey). Produsentene nektet imidlertid å fri henne fra kontrakten.

Larry Linville ble stadig mer frustrert over at hans figur ikke utviklet seg, og forlot serien i siste episode av sesong fem der Major Houlihan giftet seg. I første episode i sjette sesong fikk Frank Burns et sammenbrudd, ble sendt hjem og forfremmet.

Major Charles Emerson Winchester III (David Ogden Stiers) erstattet Burns og var en pompøs figur svært ulik de andre legene, selv om han hadde et korrekt forhold til dem. I motsetning til Frank brød Winchester seg ikke særlig om hæren. Som den høyt utdannede kirurg han var, respekterte de andre legene ham rent profesjonelt. På den andre siden var han et snobbete medlem av en anerkjent og rik Boston-familie, og det var hans snobbethet som i første rekke skapte konfliktene med de andre figurene. Tross det lot forfatterne Winchesters humane sider skinne igjennom av og til, som for eksempel hans omtanke for en pianospiller som hadde mistet deler av sin høyre hånd, eller når han våket sammen med Hawkeye når Hawkeyes far ble operert tusener av kilometer av borte.

«Goodbye, Farewell, and Amen»[rediger | rediger kilde]

«Goodbye, Farewell, and Amen» var den siste episoden av M*A*S*H. Den ble sendt 28. februar 1983, og var to og en halv time lang. Den ble sett av nesten 106 millioner TV-seere i USA, eller 77 prosent av de som så på TV den kvelden. Episoden ble dermed det mest sette TV-program i USA. Den forrige seerrekorden stod såpeserien «Dallas» med den legendariske episoden «Who shot JR?» i 1980.[1]

Nedgang[rediger | rediger kilde]

Det har lenge vært et diskusjonstema om når M*A*S*H nådde høyden av sin popularitet, eller om den noen gang har dalt. Noen fans mener serien var brilliant fra start til slutt, eller at brilliansen nådde de seneste sesongene ettersom mer seriøse tema ble toneangivende, særlig når Alan Alda ble mer aktiv i den kreative prosessen. Noen fans påpeker at seriens elleve år på lufta taler sitt eget språk om seriens kvaliteter og suksess. Andre mener dog at serien varte for lenge og ble gradvis dårligere mot slutten der den mistet mye av sin varme og humor. Noen av disse fansene klandrer Alda for å ha tatt kontroll over serien med både egne folk og egne meninger, og at det nettopp var Alda som serieforfatter som medvirket til at serien ble dårligere.

Noen fans mener serien falt sammen da Henry Blake og Trapper John forlot serien, andre med Frank Burns og noen med Radar. Et annet klagemål på de senere sesongene var at birolleinnehaverne fikk en mer fremtredende plass. Harry Morgan som framstilte figuren oberst Potter, medgav i et intervju at han følte at sprekkene kom til syne rundt sesong ni og avslørte at sesong ti skulle bli den siste, men at de til slutt bestemte seg for en siste avkortet sesong.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • TV-serien varte i elleve sesonger, mens Koreakrigen varte i tre år.
Slike Bell-helikoptre ble benyttet til evakuering av sårede.
  • Mange episoder var basert på intervjuer med virkelige veteraner fra Koreakrigen, inkludert leger, pleiere, soldater og helikopterpiloter. Burt Metcalfe har i etterkant erkjent at mot slutten av serien hadde de gått tom for nytt materiale, og nye intervjuobjekter gav ingen ny informasjon.
  • Figuren Spearchucker Jones ble droppet etter få episoder ettersom research avslørte at det ikke fantes afrikansk-amerikanere som jobbet som leger ved feltsykehusene i Korea. Jones' seng stod urørt resten av serien og ble bare brukt av besøkende offiserer.
  • I den første episoden i tredje sesong gjorde Harry Morgan en gjesteopptreden som den gale generalmajoren Bartford Hamilton Steele, som ville flytte 4077 nærmere fronten. Hans anmodning ble ikke tatt til følge fordi det ble avdekket at han var mentalt ustabil. Under et forhør i militærdomstolen bad Steele en sort soldat om å ta et sang og dansenummer, før han selv brøt ut i et nummer på vei ut av teltet. Mot slutten av episoden blir Steele forfremmet til generalløytnant og overført til Pentagon med ansvar for alle operasjonene i Asia. Ett år senere ble Morgan den strenge, men varmhjertede regelrytteren oberst Sherman Potter som tok over etter McLean Stevensons Henry Blake.
  • De fleste av doktorene på feltsykehus var mellom 21 og 28 år, som oftest nyutdannede. De yngste ble valgt fordi det var minst sannsynlig at de hadde egen familie, og dermed var de enkle å kontrollere. I gjennomsnitt tjenestegjorde legene ett år før de kunne fortsette sine sivile liv. Nesten alle doktorene i M*A*S*H var over 30 når serien begynte, og over 40 da den sluttet. I en episode kommenterer Potter at Hawkeye er en grei gutt, bortsett fra at han er så ung. Ironisk på flere måter, siden Alda's sorte hår hadde fått grå kanter.
  • I den første episoden har Trapper på seg en rød badekåpe i «the Swamp» (sumpen), mens Hawkeye har på en orange kimono. I neste episode har Hawkeye arvet den røde mens Trapper begynte å gå med en gul, og den oransje kimonoen ikke ble sett igjen. BJ Hunnicutt hadde en blå slåbrok.
  • Harry Morgan har fortalt at oberst Potter var en av hans personlige favorittfigurer og sa han følte at han kunne holde på for alltid med denne figuren. Da M*A*S*H var slutt, fortsatte Morgan, William Christopher og Jamie Farr i den kortlivede spin-offen «After MASH», som foregikk i Potters hjemby i Hannibal i Missouri, der Christopher og Farr assisterte Morgan på det lokale sykehuset.
  • Når oberst Potter møter 4077 første gang, setter han bildet av kona øverst til høyre på skrivebordet. I neste episode er bildet plutselig plassert øverst til venstre, der det forble så lenge serien gikk.
  • I sterk kontrast til den ufordragelige rollen Larry Linville spilte (Major Frank Burns), var Linville i det virkelige livet en snill og vennlig mann som var godt likt på settet. Harry Morgan sa en gang at alle likte Larry, men ingen likte Frank, som ikke var noe av det Larry var i virkeligheten.
  • Første sesong nådde serien 46. plass av 86 på popularitetslista. CBS svarte med å flytte programmet til lørdag kveld, mellom populære program som familiekomedien Fem i familien (Family ties) (der Michael J. Fox gjorde sitt gjennombrudd) og tv-serien Mary Tyler Moore. Resultatet ble at M*A*S*H kom blant de ti mest sette seriene de neste ti sesongene.
  • Kjenningsmelodien til serien het «Suicide is Painless» (by Johnny Mandel), en instrumental av sangen med tekst av Mike Altman, brukt i filmen. Tekstens innhold gjorde at en ikke kunne bruke originalversjonen til TV-serien.
  • I TV-serien er Hawkeye Pierce sjefslegen. I romanen og filmen er det Trapper John McIntyre som er sjefslege. Denne degraderingen av Trapper var blant mange signaler om at Trapper bare var en birolle i forhold til Hawkeye, og også en av grunnene til at Wayne Rogers som spilte Trapper, forlot serien etter tre sesonger.
  • B.J. Hunnicutt, Sherman Potter og Charles Emerson Winchester spilte alle lenger enn de figurene de erstattet: Trapper John McIntyre, Henry Blake og Frank Burns.
  • Alan Alda og McLean Stevenson delte på en medisinsk bok tidlig i serien for å oppdatere seg medisinsk, særlig når de skulle spille leger som opererte. Stevenson kom noe senere over en trafikkulykke der en person lå i veigrøfta og blødde voldsomt. Ved hjelp av researchen i tilknytning til M*A*S*H klarte han å holde vedkommende i live til ambulansen kom.
  • Produsentene ønsket seg et show uten kunstig latter, men ble overkjørt av CBS. Til slutt, som et kompromiss, ble scenene i operasjonssalen kjørt uten latter. I Storbritannia ble M*A*S*H først sendt uten latter i det hele tatt. Da serien ble sendt i reprise på en annen kanal, ble den amerikanske versjonen med latter utenfor operasjonssalen sendt. Da serien ble sluppet på DVD ble det lagt til som selvvalg om en ønsket seg latter eller ikke. Etter hvert som serien gikk, fikk produsentene og Alda produsere flere episoder uten latter.
  • Gary Burghoff sa i et intervju at han forstod han burde slutte i serien en dag han lå i svømmebassenget. Han hørte et fly på himmelen og fikk samme reaksjon som skuespillerne viste når de hørte helikopter i serien. Dette var egentlig symptomer på utbrenthet, noe som fikk følger både for ham selv og familien. Radar var en 18 år gammel figur, men Burghoff var nesten 30 da han spilte rollen.
  • Da Gary Burghoff fortalte at han kom til å forlate TV-serien, forsøkte Mike Farrell å få ham til å bli, blant annet ved å vise til at verken McLean Stevenson eller Larry Linville hadde fått noe sving på skuespillerkarrieren etter at de hadde forlatt serien.
  • Gary Burghoff var i det virkelige liv en dyreelsker (og vegetarianer). Han var spesielt glad i fugler. Mye av dette ble tatt med i figuren til Radar. Burghoff hadde dessuten et par fingre på venstre hånd som var kortere enn normalt. Han forstod at Radar aldri ville blitt innkalt til tjeneste på et militærsykehus med en slik hånd, og klarte derfor alltid å skjule dette enten ved å skjule venstre hånd eller holde noe med den.
  • Hva bokstaven «T» i oberst Potters navn står for ble aldri avslørt. Dermed har fansen overtatt jobben med å lage teorier knyttet til dette; alt fra Thomas og Timothy til Tyler. Harry Morgan sa selv at han ikke visste hva bokstaven stod for, men foreslo en gang at det var Tecumseh.
  • Et av de oftest stilte spørsmålene i serien var hva som var navnet til Radars teddybjørn. Om bjørnen hadde et navn og hva det isåfall var, ble aldri kjent. Når Radar forlater serien, lar han teddybjørnen bli igjen, begravet i en tidskapsel i en av de siste episodene i serien.
  • Staben bak M*A*S*H gravde faktisk ned en tidskapsel på ordentlig. Håpet var at den skulle bli funnet lenge etter at serien var over. Etter seriens slutt, solgte 20th Century Fox området der den hadde blitt spilt inn. En anleggsarbeider fant kapselen, men da han forsøkte å gi den tilbake, sa Alan Alda at han skulle beholde den Alda's favorite 'M*A*S*H' episodes (CNN).
  • I seriens siste episode gjentar Dr. Freedman en replikk fra hans første opptreden i serien: «Ladies and gentlemen, take my advice: pull down your pants, and slide on the ice.»
  • Når en figur forlot serien, ble han helt bevisst erstattet av en som var totalt motsatt:
    • Trapper John McIntyre, en kvinnebedårer og spøkefugl akkurat som Hawkeye, ble erstattet av B.J. Hunnicutt, en hengiven og vennlig familiemann som hadde en tendens til å ta livet som det kom, selv om han var svært glad i en spøk.
    • Oberstløytnant Blake, en mann som gjerne ble spøkens offer, men en likandes og vennlig utkalt offiser som hadde ansvaret for sykehuset til tross for at han manglet evnen til å kommandere. Ble erstattet av oberst Potter, som hadde hæren som sin andre familie, evne til å kommandere og et kaldt hode som gav ham stor respekt i leiren.
    • Major Burns, en inkompetent doktor og en generelt sett heller mindre intelligent person, men med stø lojalitet til hæren. Han ble erstattet av den utkalte major Winchester, som ikke bare var en dyktig kirurg på nivå med (om ikke over) Hawkeye, men som også ofte målbinder de andre doktorenes vitser foruten at han har en mer menneskelig side.
    • Korporal Walter (Radar) O'Reilly, en ung, nærmest uskyldig ungdom fra midtvesten, med en egen uslåelig evne til å holde M*A*S*H-enheten gående som en velsmurt maskin, ble erstattet av Maxwell Klinger, som var en smart løgnhals og mer kjent for sin uorden.
  • I motsetning til mange andre serier der figurene som forsvant aldri mer ble nevnt, skjedde det ofte med Henry Blake, Trapper, Frank Burns og Korporal Walter (Radar) O'Reilly.
  • Hawkeye (Alan Alda) er den eneste figuren som er med i alle episodene. I episoden «Hawkeye» er dessuten ingen andre med; han sitter alene med en 25 minutters monolog i hjemmet til en koreansk familie for å unngå at han sovner med hjernerystelse.
  • McLean Stevenson (Henry Blake) døde av et hjerteinfarkt 15. februar 1996. Dagen etter døde Roger Bowen som spilte Blake i filmen av nøyaktig samme årsak.
  • Loretta Swit (Margaret «Hot Lips» Houlihan) og Alan Alda (Hawkeye Pierce) er de eneste skuespillerne som er med i første og siste episode. Sammen med Fader Mulcahy deltok alle i hele serien, men Mulcahys rolle ble i første episode spilt av George Morgan. Deretter overtok William Christopher de neste elleve årene.
  • TV-serien var banebrytende i språkbruken og var den første som tillot fraser som «son-of-a-bitch» i dialogen.
  • Nesten alle M*A*S*H-stjernene har hatt gjesteroller i Murder, She Wrote og The Love Boat.
  • Musikkstykket Charles lærer bort til kinesiske musikere i den siste episoden, er Kvintett for klarinett og strykere (K. 581) av Mozart.
  • I to episoder. (Too Many Cooks og Potter's Retirement), får vi vite at Potter, hvis han selv ønsker det, kan tjenestegjøre i USA gjennom resten av krigen. Hvert av forsøkene hans på å dra blir spolert av at han enten ombestemmer seg eller at kollegene klarer å overtale ham til å bli. I virkeligheten kunne ikke Potter slutte i TV-serien.
  • I episoden «Edwina» bestemmer de kvinnelige pleierne seg for å nekte å være intime med mennene dersom ikke en av leirens menn går med på et stevnemøte med den klumsete pleieren Edwina. På tross av dette nekter nesten alle pleierne stevnemøte med Radar i andre episoder.
  • Radar er mest interessert i pleierne som ikke er interessert i ham, men ved minst to anledninger (episodene Lt. Radar O'Reilly og Springtime) feiger han ut når en kvinne faktisk viser seg interessert.
  • Vi vet ikke om Radars Uncle Ed var hans mor (Fru O'Reilly) sin bror eller svoger.
  • USAs president, Ronald Reagan, ble skutt 30. mars 1981. CBS dekket historien til Reagan var utenfor fare og tok deretter opp igjen sitt normale sendeskjema. M*A*S*H-episoden planlagt for denne dagen var «The Life You Save», der major Winchester hadde nærkontakt med døden da en snikskytter treffer hatten hans. Den ukomfortable likheten mellom hendelsen og episoden førte til at en i stedet sendte en gammel episode. «The Life You Save» ble sendt 4. mai istedet.
  • Richard Hooker, som skrev romanen som inspirerte først filmen og deretter TV-serien, likte verken TV-serien eller måten Alan Alda spilte Hawkeye på. Robert Altman, som var filmens regissør, likte heller ikke TV-serien.
  • Hot Lips Houlihan var basert på en virkelig oversykepleier under Koreakrigen, kjent som Hot Lips Hammerly, en attraktiv blondine med en personlighet som lignet på Houlihans, og som til og med var fra samme sted som henne: El Paso i Texas.
  • Kaptein Duke Forrest fra romanen, som i filmen ble spilt av Tom Skerritt, opptrådte aldri i TV-serien. Han ble holdt unna med vilje for å begrense antall personer i serien.
  • Etter nyheten om oberstøytnant Blakes død deltok skuespilleren dagen etter i The Carol Burnett Show, viftende med armene mens han ropte «I'm OK! I'm OK!»

Manusfeil[rediger | rediger kilde]

TV-serien M*A*S*H er kjent for en rekke feil og anakronismer.

  • Da Dr. Sidney Freedman deltok første gang, var fornavnet hans Milton.
  • Fru Blake (Henrys kone) het Mildred i de tidlige episodene, senere ble det Lorraine. Trapper var en gang kjæreste med en jente som het Mildred og Potters kone het Mildred. Et populært navn. B.J. forteller Hawkeye at hun ikke kunne gifte seg med ham fordi hun da ville bli hetende Mildred Pierce. Frank og Trappers koner het begge Louise: enda et populært navn.
  • Tidlig i serien nevner Hawkeye at han brukte å feire jul hjemme i Vermont, viser Trapper en genser som hans søster har strikket og skriver et brev til sin far det han ber han om å «gi de beste hilsner til mor og søster». Senere i serien gjør han mange referanser til Crabapple Cove i Maine, og indikerer at han er enebarn, og forteller Radar at hans mor døde når han var liten og at hans far ikke giftet seg på nytt.
  • Tidlig i sin karriere i enhet 4077 nevner oberst Potter at han skal hjem til Nebraska, men senere ble Hannibal i Missouri hans hjemsted.
  • Da oberst Potter kommer til 4077 første gang for å ta kommando, opplyser annonsøren at datoen er 19. september 1952. I en senere episode opptrer Potter på nyttårsfesten den 31. desember 1950.
  • Da oberst Potter kommer til 4077 første gang forklarer han at han løy på alderen for å få lov til å delta i første verdenskrig. Han sa senere i episoden Pressure Points at han var 62 år gammel. Om det var tilfelle, ville han vært tidlig i tjueåra da første verdenskrig startet.
  • Det gjøres mange referanser til kulturuttrykk som ikke eksisterte før etter Koreakrigen.
  • I episoden "Mail Call Again"(#4.13) får oberst Potters sønn, som er tannlege), og svigerdatter en datter. I senere episoder ("Identity Crisis"# 10.2, "Promotion Commotion" #10.17, og "Strange Bedfellows" #11.11) har han en datter som heter Evie, en svigersønn som heter Bob og et barnebarn som heter Stuart.
  • I begynnelsen av episoden Der Tag (episode #4.17), leser Radar en utgave av tegneseriebladet The Avengers, selv om det først kom ut i 1963.
  • I episoden The Incubator (# 2.12), nevner oberst Lambert (spilt av Logan Ramsey) bombeflyet B-52 som fløy for første gang i 1954 (Koreakrigen sluttet i 1953), og først ble tatt i bruk i 1955.
  • I en episode fra den andre sesongen forteller en beruset Hot Lips til Henry at han ser ut som hennes far før han døde. Men hennes far opptrer senere i serien, lys levende (trolig var det bare fylleprat uten rot i virkeligheten).
  • I begynnelsen av hver episode vises leiren i fugleperspektiv. Sjefskontorets vindu burde vende mot forbredelsesrommet (Pre-Op). Men utsikten fra rommet varierer, av og til er det forbredelsesrommet, av og til er det leiren.
  • To ganger blir det nevnt (mot slutten av tredje og begynnelsen av sjuende sesong) at doktorene kan bli sendt hjem avhengig av hvor mange poeng de har samlet. I realiteten ble poengsystemet beyttet i andre verdenskrig, og ble avviklet før Koreakrigen.

Hovedrollene[rediger | rediger kilde]

I alfabetisk rekkefølge. Årstall viser når figuren opptrådte. De uten årstall deltok så lenge serien varte.

* Den eneste figuren spilt av samme skuespiller i serien som i filmen.
** Spilt av George Morgan i pilotepisoden.

Biroller[rediger | rediger kilde]

Mange figurer ble brukt flere ganger i M*A*S*H. Noen tilhørte staben på sykehuset, mens andre var besøkende. Disse figurene bidro sterkt til å utvikle nærheten til seerne, og var et viktig bidrag til seriens suksess.

Gjesteopptredener[rediger | rediger kilde]

  • Antony Alda, (Alan Aldas bror) i episoden «Lend a Hand» (episode 820)
  • Robert Alda, (Alan Aldas far), som «Dr. Anthony Borelli» i «The Consultant" (episode 317) og «Lend a Hand» (episode 820)
  • Joan van Ark som «løytnant Erika Johnson» i «Radar's Report» (episode 203)
  • Ned Beatty som «oberst Hollister» i «Dear Peggy» (episode 410)
  • Ed Begley, Jr. som «menig Paul Conway» i «Too Many Cooks» (episode 801)
  • Andrew Dice Clay som «korporal Hrabosky» i «Trick or Treatment» (episode 1102)
  • Barry Corbin som «sersjant Joe Vickers» i «Your Retention Please» (episode 907)
  • James Cromwell som «Bardonaro» i «Last Laugh» (episode 603)
  • Blythe Danner som «Carlye Breslin Walton» i «The More I See You» (episode 422)
  • Brian Dennehy som «M.P. Ernie Connors" i «Souvenirs» (episode 522)
  • Laurence Fishburne som «korporal Dorsey» i «The Tooth Shall Set You Free» (episode 1014)
  • Ed Flanders som «løytnant Bricker» i «Yankee Doodle Doctor» (episode 106)
  • Teri Garr som «løytnant Suzanne Marquette» i «The Sniper» (episode 210)
  • Charles Hallahan som «Colin Turnbull» i «Taking the Fifth» (episode 909)
  • Gregory Harrison som «løytnant Tony Baker» i «The Nurses» (episode 505)
  • Mariette Hartley som «Dr. Inga Halverson» i «Inga» (episode 716)
  • Ron Howard som «menig Wendell Peterson» i «Sometimes You Hear the Bullet» (episode 117)
  • Makoto Iwamatsu (aka Mako) som «Dr. Lin Tam» i episode: «Rainbow Bridge» (episode 303), som «Major Choi» i episode: «Hawkeye Get Your Gun» (episode 510), som «Lt. Hung Lee Park» i episode: «Guerilla My Dreams» (episode 803) og som «Li Chan» i episode: «The Best of Enemies» (episode 901)
  • Alex Karrassom «Lyle Wesson» i «Springtime» (episode 306)
  • Bruno Kirby som «menig Lorenzo Boone» i «Pilot» (episode 101)
  • Mary Kay Place som «Louise» i «Springtime» (episode 306)
  • Clyde Kusatsu som «Kwang Duk» i «Officers Only» (episode 215) og i «Henry in Love» (episode 216), som «serjant Michael Yee» i «Goodbye, Cruel World» (episode 821) og som «kaptein Yamato» i «The Joker Is Wild» (episode 1104)
  • Shelley Long som «løytnant Mendenhall» i «Bottle Fatigue» (episode 816)
  • Richard Masur som «løytnant 'Digger' Detweiler» i «The Late Captain Pierce» (episode 404)
  • Pat Morita som «kaptein Sam Pak» i «Deal Me Out» (episode 213) og «The Chosen People» (episode 219)
  • Leslie Nielsen som «oberst Buzz Brighton» i «The Ringbanger» (episode 116)
  • Soon-Tek Oh som «Mr. Kwang» i «Love and Marriage» (episode 320), som «Korean Soldier» i «The Bus» (406), som «Dr. Syn Paik» i «The Korean Surgeon» (episode 509), som «Ralph» i «The Yalu Brick Road» (episode 810) og som «Joon-Sung» i «Foreign Affairs» (episode 1103)
  • John Ritter som «menig Carter» i «Deal Me Out» (episode 213)
  • Susan St. James som «Aggie O'Shea» i «War Co-Respondent» (episode 823)
  • Richard Lee-Sung som «Cho Man Chin» (episodes 407 og 501), «Sang Nu» (episode 615), «Ham Kim» (episode 723), og andre figurer (episodes 303, 608, 804, 1007, 1021)
  • Patrick Swayze som «menig Gary Sturgis» i «Blood Brothers» (episode 918)
  • Jeffrey Tambor som «major Reddish» i «Foreign Affairs» (episode 1103)
  • Vic Tayback (episode 412)
  • George Wendt som «menig La Roche» i «Trick or Treatment» (episode 1102)
  • Larry Wilcox som «Mulligan» i «The General's Practitioner» (episode 520)

M*A*S*H på norsk TV[rediger | rediger kilde]

  • NRK hadde premiere på serien så sent som 7. januar 1981.[2] Bare et utlvalg av episodene ble sendt.
  • TV2 hadde premiere på serien den 14. oktober 1994][3] og har sendt serien i reprise flere ganger. I 2010 er serien sendt på avlastingskanalen TV2 Zebra.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG - I krig og kjærlighet (11.6.1983, s.26)
  2. ^ Aftenposten TV/radio – MASH-premiere i NRK (2.1.1981, s.12)
  3. ^ VG - TV i kveld (14.10.1994, s.57)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]