Synstap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Synstap
Synstap
ICD-10-kode H53.0
ICD-9-kode 438.7
ICPC-2 F05 , F94
DiseasesDB 28256
«Svaksynt» omdirigeres hit, se også Wikipedia:Svaksynte.

Synstap er nedsatt eller fravær av syn der dette tidligere fantes. Syn er den sansen mennesket mottar mest informasjon fra, og dermed er mest avhengig av i sin oppfattelse av omgivelsene. Det kan derfor være en svært invalidiserende sykdom.

Synstapene kan deles inn i to kategorier:

  • synstap som skyldes endret lysgang gjennom øyets brytende medier.
  • synstap som skyldes mangelfull føring av nerveimpulsene fra netthinnen frem til hjernebarkens synsområde.

Øyets brytende medier[rediger | rediger kilde]

Skjematisk diagram over menneskets øye

Øyets brytende medier innebærer i denne rekkefølgen (fra ytre til indre):

  • Hornhinnen (lat. cornea)
  • Fremre kammer (lat. camera anterior)
  • Linsen (lat. lens)
  • Bakre kammer (lat. camera posterior)
  • Glasslegemet (lat. corpus vitreus)

Hver enkelt av de brytende medier kan utvikle sykdom som gjør at lyset ikke kommer igjennom øyet og frem til netthinnen på adekvat måte.

Følgende er omtalt i andre artikler:

Fremre og bakre kammer[rediger | rediger kilde]

Fremre kammer er spalten mellom hornhinnen og regnbuehinnen.
Bakre kammer er spalten bak regnbuehinnen og linsen, foran glasslegemet.
Disse inneholder kammervann, som vanligvis er helt klart. Det kan imidlertid bli uklart ved at det lekker blod eller proteiner ut i kammervannet. Dette kan i tillegg tette til kammervinkelen og forårsake akutt trykkstigning i øyet – akutt vinkelblokk glaukom

Glasslegemet[rediger | rediger kilde]

Dette er den romoppfyllende strukturen i øyet som sørger for at det kan ha en rund form. Som navnet tilsier, skal denne strukturen være helt klar. Her kan det imidlertid vokse inn av blodkar fra netthinnen. Dette ses ofte ved diabetes. Blodkarene hemmer da lysgangen i seg selv, men kan også lekke blod ut i glasslegemet. Dette arter seg i form av flytere (mouches volantes) – små svarte flekker som flyter rundt i pasientens synsfelt.
Glasslegemet kan også falle sammen med alderen, dette kan føre til dragning og løsning av netthinnen (se under).

Nerveføringen fra netthinne til hjernebarken[rediger | rediger kilde]

Nerveføringen

Nerveimpulsene som oppstår ved at lys treffer netthinnen, dannes av tappene og stavene. De er koblet til de bipolare nervecellene, som igjen er koblet til gangliecellene. Gangliecellene fører nerveimpulsen videre gjennom synsnerven, som går inn i skallen, krysser i chiasma opticus, fortsetter til corpus geniculatum laterale i hjernestammen hvor de tilslutt følger radiatio optica til hjernebarkens synsområde: area striata i hjernens baklapp.

Det kan oppstå brudd hvor som helst i denne kjeden, og avhengig av hvor bruddet skjer, vil det gi ulike synsfeltutfall.

Netthinnen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikel: Netthinneavløsning

Akutt[rediger | rediger kilde]

Netthinneavløsning (lat. amotio retinae) er en akutt tilstand hvor netthinnen løsner fra det bakre øyet, og dør etter kort tid pga. av at den mister kontakt med blodforsyningen. Det er tre årsaker til netthinneavløsning:

  • Eksudativ avløsning (f.eks. ved AMD, se under) oppstår fordi det samler seg væske under netthinnen, og skiller dermed denne fra blodforsyningen sin.
  • Rhegmatogen avløsning skyldes et hull i netthinnen gjennom hvilket det siver væske som undergraver netthinnen og skiller den fra blodforsyningen. Et slikt hull oppstår som regel ved at glasslegemet faller sammen (naturlig alderdomsprosess), og drar med seg litt av netthinnen slik at det bli et hull.
  • Traksjonær avløsning oppstår også ved glasslegemesammenfall, men her oppstår ikke bare et hull – her drar det med seg en langt større del av netthinnen og danner en stor rift.

Kronisk[rediger | rediger kilde]

Diabetisk retinopati med arr etter laserskudd for å begrense blødningene

Her er det en rekke ulike sykdomstilstander som kan gi nedsatt syn. Den vanligste er grønn stær som fører til at nervefibrene som går inn i synsnerven svinner hen. Det står nøye omtalt i artikkelen om grønn stær.

Diabetisk retinopati er en tilstand som oppstår ved sukkersyke. Den arter seg i form av karinnvekst i glasslegemet (se over), utsivning av væske under netthinnen og blødninger på netthinnen. Dette gjør at synet blir både akutt nedsatt, og at det ofte kan bli kroniske skader etter hvert som fører til blindhet.

Amslers rutenett sett av en med AMD

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), er den vanligste årsaken til blindhet i Norge og Norden. Den kan deles inn i to former: En våt (20%) og en tørr (80%). Den våte kan behandles med laser, mens det ikke finnes behandling for den tørre. Felles for de to er at de påvirker netthinnens skarpsynsområde macula. Det fører følgelig til synsnedsettelse midt i synsfeltet, og arter seg til å begynne med ved at rette linjer blir bølgete (utviklingen følges med amslers rutenett). Etter hvert forsvinner sentralsynet helt, og man får et synsfelt omtrent som dette:

Et motiv  sett av en person med AMD

Nervebanene[rediger | rediger kilde]

Det kan oppstå brudd på nervebanene hvor som helst fra synsnerven til selve hjernebarken.

Svulster eller den tap av blodforsyningen (se temporalisarteritt for synsnerven og slag for resten av hjernen). Avhengig av hvor banen blir kuttet, vil det bli ulike synsfeltsutfall:

Synsnerven Ensidig synstap
Chiasma opticum Tvesidig tap av sidesynet
Etter krysningen i chiasma opticum Tvesidig tap av motsatt synshalvdel av hvilken side skaden sitter (homonym hemianopsi)
Hjernebarken Avhengig av hvor stor del som er skadet. Er hele skadet blir det likt som over

Undersøkelse[rediger | rediger kilde]

For å angi hvor svekket synet er, kan en lege eller optiker teste visus. Dette gjøres med synstavle (snellen tavle), fingertelling eller lyssans avhengig av hvor svekket synet er. Visus angis som hvor mange meter pasienten sitter fra tavlen delt på det antall meter en normalsynt klarer å lese det pasienten klarer.

F.eks. en pasient klarer å lese ned til 2. linje på 6 meters avstand. Denne skal vanligvis kunne leses på 60 meters avstand. Visus blir da 6/60. Dette er en brøk, og kan da behandles deretter, og skrives 1/10 eller 0,1.

Verdens helseorganisasjons definisjon på blind/svaksynt

  1. Svaksynt. Når visus på det beste øye er mindre enn 6/18 og til og med 6/60.
  2. Sterkt svaksynt. Når visus på det beste øye er mindre enn 6/60 og til og med 3/60 (fingertelling 3 m.) Kategori 2 foreligger også ved total hemianopsi.
  3. Blind kategori 3 Når visus på det beste øye er mindre enn 3/60 (fingertelling 3 m.) og til og med 1/60 (fingertelling 1 m.). Kategori foreligger også når synsfeltet er mindre enn 20 grader, men større enn 10 grader.
  4. Blind kategori 4 Når visus på det beste øye er mindre enn 1/60 (fingertelling 1 m.) og minimum lik eller bedre enn lyssans. Kategori 4 foreligger også når synsfeltet er mindre enn 10 grader.
  5. Total blind Når det ikke er lyssans.

I Norge definerer man gruppene 2 til 5 som orienteringshemmet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.