Nervus opticus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nerve: Synsnerven
Gray773.png
Venstre nervus opticus og tractus opticus.
[[Fil:{{{Bilde2}}}|250px|center|]]
{{{Bildetekst2}}}
Latinsk navn Nervus opticus
Gray's emne #197
Innerverer
Fra
Til
MeSH {{{MeshNummer}}}
Dorlands/Elsevier {{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}

Nervus opticus (eller på norsk: synsnerven) er den andre hjernenerven.

Nervus opticus tilhører sentralnervesystemet, og er dermed ikke en "egentlig" hjernenerve. I netthinnen finner man fotoreseptorer i staver og tapper som reagerer på lysstimuli. Disse danner synapser med ganglionceller, og det er aksonene til ganglioncellene som danner selve synsnerven. Aksonene fra ganglioncellene går gjennom veggen i den blinde flekken, papilla nervi optici. De danner nervus opticus som går gjennom øyehulen inn til kraniet. Like foran hypofysen møtes de to nervene i chiasma opticum, synsnervekrysningen, som ligger like foran hypofysen. Herfra bringes synsinformasjonen videre gjennom tractus opticus til områder i thalamus kalt knekroppene (corpus geniculatum laterale). Ganglioncellenes aksoner danner synapser med nye nerveceller. Signalene sendes videre gjennom radiatio optica til synsområder i bakhodelappen som også kalles area striata.


I synsnervekrysningen går ca. halvparten av fibrene i synsnerven over til motsatt side. Det gjelder fibrene som leder synsimpulser fra nasale (nærmest nesen) deler av netthinnen, og dermed temporale (nærmest tinningen) deler av synsfeltet. En hypofysesvulst kan presse på de kryssede fibrene i synsnervekrysningen slik at det kan oppstå tap av de ytre delene av synsfeltet. Man kan dermed få såkalt "tunnelsyn". Krysningen av fibrene gjør at impulser fra samme side av netthinnen behandles og integreres i samme hjernehalvdel.


Ikke alle nervefibrene ender i thalamus. Noen fibre tar av etter den delvise krysningen i chiasmaet, og går til hjernestammen. Fibrene inngår i refleksbuer som bidrar til øyebevegelser, regulering av pupillediameteren og akkomodasjon. Nervus oculomotorius utgjør det motoriske leddet i disse refleksbuene.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

- Veterinary Anatomy of Domestic Mammals (3rd edition)

- Brodal, P.(2007). Sentralnervesystemet.




anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Større nerver (se også Det perifere nervesystemet)

Hjernenerver: I olfactorius | II opticus | III oculomotorius | IV trochlearis | V trigeminus | V1 ophthalmicus (lacrimalis, frontalis, supratrochlearis, supraorbitalis, nasociliaris, ganglion ciliare) | V2 maxillaris (ganglion sphenopalatina) | V3 mandibularis (buccalis - auriculotemporalis - lingualis - inferior alveolar - ganglion otica) | VI abducens | VII facialis (chorda tympani, nervus intermedius) | VIII vestibulocochlearis (cochlearis, vestibularis) | IX glossopharyngeus | X vagus (recurrent laryngeal, Alderman's nervus) | XI accessorius | XII hypoglossus

Posterior spinal nervus: greater occipital

C1-C4 - plexus cervicalis: lesser occipital | greater auricular | lesser auricular | phrenic | ansa cervicalis

C5-C8, T1 - Plexus brachialis: supraclavicular branches (dorsal scapular, suprascapular, thoracic longus) | lateral cord (musculocutaneous, lateral antibrachial cutaneous, lateral head of median nervus) | medial cord (ulnaris, medial head of median nervus, medial antibrachial cutaneous, medial brachial cutaneous) | posterior cord (axillaris, radialis)

T2-T11: intercostal

T12, L1-L5 - Plexus lumbalis: iliohypogastric | ilioinguinal | genitofemoral | lateral femoral cutaneous | femoral | obturator

S1-S4 - Plexus sacralis: gluteal | posterior femoral cutaneous | tibial | ischiatica | sural | peroneus communis

S2-S5 - Plexus pudendalis: perforating cutaneous | pudendal | visceral | muscular | anococcygeal