Symfoni nr. 3 (Bruckner)
| «Symfoni nr. 3» | |||
|---|---|---|---|
| WAB 103 Symfoni av Anton Bruckner Symfoni nr. 3 i d-moll | |||
 Dedikasjonen til Wagner | |||
| Periode | Romantikken | ||
| Komponert | 1872–1873 1876–1877 1889 | ||
| Publisert | Uroppført 16. desember 1877 | ||
| Typisk lengde | ca. 55-75 minutter (avhengig av versjon) | ||
| Satser/akter | 4 | ||
Anton Bruckners Symfoni nr. 3 i d-moll, WAB 103, ble dedikert til Richard Wagner og er noen ganger kjent som hans «Wagner-symfoni».[1] Den ble skrevet i 1873, revidert i 1877 og igjen i 1889.
Verket har blitt karakterisert som «vanskelig», og blir av enkelte sett på som Bruckners kunstneriske gjennombrudd.[2] Ifølge Rudolf Kloiber åpner den tredje symfonien «serien av Bruckners mesterverk, der hans kreativitet møter en monumental evne til symfonisk konstruksjon.»[3] Verket er kjent som det mest reviderte av Bruckners symfonier. Det finnes seks versjoner, hvorav tre av dem er mye fremført i dag.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Symfonien har blitt beskrevet som «heroisk». Bruckners lidenskap for det storslåtte og majestetiske gjenspeiles spesielt i første og siste sats. Sterke kontraster, kutt og kraft kjennetegner hele komposisjonen.[4] Det signal-lignende trombonetemaet som høres i begynnelsen etter de to crescendo-bølgene, utgjør et motto for hele symfonien.[5] Mange typiske elementer i hans senere symfonier, som den sykliske penetrasjonen[klargjør] av alle satser og spesielt apoteosen ved finalens koda, som avsluttes med trombonetemaet, høres først i den tredje symfonien.[6]
Format[rediger | rediger kilde]
Symfonien har fire satser:
I. Gemäßigt, mehr bewegt, misterioso (Moderat, mer animert, mystisk) (også Sehr langsam, misterioso) - d-moll
II. Adagio: Bewegt, kvasi Andante (Med bevegelse, som om Andante) — Ess-dur
III. Scherzo: Ziemlich schnell (Ganske raskt) (også Sehr schnell) - d-moll, slutter i D-dur. Trio i A-dur
IV: Finale: Allegro (også Ziemlich schnell) - d-moll, slutter i D-dur
Instrumentering[rediger | rediger kilde]
Symfonien er orkestrert for ett par hver av tverrfløyter, oboer, klarinetter og fagott, med fire horn, tre trompeter, tre tromboner, pauker og strykere.
Utvalgt diskografi[rediger | rediger kilde]
- 1963: Bernard Haitink, Concertgebouw-Orchester Amsterdam – Philips
- 1967: Eugen Jochum, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks – DG
- 1970: Karl Böhm, Wiener Philharmoniker – Decca
- 1977: Eugen Jochum, Staatskapelle Dresden – EMI
- 1981: Günter Wand, Kölner Rundfunk-Sinfonie-Orchester – Deutsche Harmonia Mundi/EMI, RCA/BMG
- 1985: Rafael Kubelík, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks – CBS
- 1985: Riccardo Chailly, Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin – Decca
- 1987: Sergiu Celibidache, Münchner Philharmoniker – EMI
- 1990: Bernard Haitink, Wiener Philharmoniker – Philips
- 1990: Giuseppe Sinopoli, Staatskapelle Dresden – DG
- 1992: Günter Wand, NDR-Sinfonieorchester – RCA/BMG
- 1996: Stanisław Skrowaczewski, Rundfunk-Sinfonieorchester Saarbrücken – Arte Nova/Oehms
- 1998: Georg Tintner, Royal Scottish National Orchestra – Naxos
- 2005: Dennis Russell Davies, Bruckner Orchester Linz – Arte Nova
- 2007: Simone Young, Philharmoniker Hamburg (Urfassung 1873) – Oehms Classics
- 2010: Herbert Blomstedt, Gewandhausorchester Leipzig – Querstand
- 2016: Yannick Nézet-Séguin, Staatskapelle Dresden, Urfassung – Profil Edition Günter Hänssler
- 2017: Andris Nelsons, Gewandhausorchester Leipzig – DG
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hinrichsen, Hans-Joachim (2016). Bruckners Sinfonien. Ein musikalischer Werkführer: C.H. Beck, München. ISBN 978-3-406-68809-6.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ethan., Mordden, (1986). A Guide to Orchestral Music : the Handbook for Non-Musicians. Oxford University Press, USA. s. 211. ISBN 978-0-19-802030-1. OCLC 609831965.
- ^ Gülke, Peter (1989). Brahms, Bruckner : zwei Studien. Kassel: Bärenreiter. ISBN 3-7618-0949-2. OCLC 21020022.
- ^ Kloiber, Rudolf (1976). Handbuch der klassischen und romantischen Symphonie (2., erw. Aufl utg.). Wiesbaden: Breitkopf und Härtel. ISBN 3-7651-0017-X. OCLC 2440684.
- ^ Hinrichsen, Hans-Joachim (2010). Bruckner-Handbuch. Stuttgart. s. 162. ISBN 978-3-476-02262-2. OCLC 699544928.
- ^ Hinrichsen, Hans-Joachim (2010). Bruckner-Handbuch. Stuttgart. s. 155. ISBN 978-3-476-02262-2. OCLC 699544928.
- ^ Hinrichsen, Hans-Joachim (2010). Bruckner-Handbuch. Stuttgart. s. 152. ISBN 978-3-476-02262-2. OCLC 699544928.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Neue Anton Bruckner Gesamtausgabe – Symfoni nr. 3 i d-moll
- Symfoni nr. 3 (Bruckner) hos International Music Score Library Project
- Partitur hos Indiana University School of Music