Scherzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En scherzo er et musikkstykke med livlig karakter. Ordet scherzo er italiensk og betyr spøk. Den typiske scherzo går i tredelt takt, men unntak finnes, blant annet i Ludwig van Beethovens 18. sonate for piano.

Scherzoen opptrer allerede hos Joseph Haydn som tredje sats i symfonier og kvartetter i stedet for den rolige menuetten, men det var Beethoven og Franz Schubert som først brukte scherzoer i stor grad.

Av og til finner man også scherzoer som enkeltstående stykker, blant annet hos Felix Mendelssohn og Frédéric Chopin.