Svenskhuset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svenskhuset på kartet over Svalbard
Svenskhuset
Svenskhuset
Svenskhuset på kartet over Svalbard

Svenskhuset (det svenske huset) er den eldste bevarte bygningen på Spitsbergen, Svalbard.[1] Huset ble reist i 1864 på Kapp Thordsen i Isfjorden under en av Adolf Erik Nordenskiölds ekspedisjoner til øygruppen, og var bygget for å kunne motstå de harde vintreneSvalbard.[1].

Vinteren 1872—1873 døde 17 norske fangstfolk av blyforgiftning i huset.

I dag er huset vernet for sin kulturhistoriske verdi.[1]

Tragedien i Svenskhuset[rediger | rediger kilde]

framside
bakside
Svenskhuset i 1883

Høsten 1872 strandet en gruppe norske seljegere på øya[1].

De søkte hjelp av Adolf Erik Nordenskiöld, en svensktalende finsk eventyrer som ledet en ekspedisjon i området. Nordenskiöld hadde ikke de nødvendige ressursene for å huse alle seljegerne. Sammen bestemte de seg for at et antall menn, som ikke hadde familier, skulle søke tilflukt i Svenskhuset. Der skulle det være nok mat, brensel og utstyr. Sytten menn dro avgårde 14. oktober 1872. Det tok dem syv dager å ro 350 kilometer til huset.

Sommeren etter ble et norsk skip, ledet av Fritz Mack fra Tromsø, sendt nordover for å redde fangstmennene [2] Utenfor huset fant de fem lik pakket i en presenning. På døren, som var låst fra innsiden, hang det en advarsel om ikke å komme inn i huset. Inne i huset fant de mange flere lik. De satt i stoler, lå i senger og på gulvet. Alt i alt fant de femten lik. De ble tatt ut av huset og gravlagt slik de ble funnet. To år senere ble ytterligere to lik funnet av en gruppe forskere.[3] En av fangstmennene, Karl Albertsen, hadde skrevet en dagbok mens han var i huset. I dagboken hadde han skrevet at det var Hans Hansen som først hadde omkommet, i november. Innen jul hadde alle blitt syke. Siste siden i dagboken var datert 19. april. Man antar at det var Albertsen som døde sist.

Det var fortsatt mat og brensel igjen i huset da mennene ble funnet. Det utelukket at de hadde dødd av sult eller kulde. Lenge var dødsårsaken trodd å være skjørbuk, mangel på vitamin C, noe som var ganske vanlig i polare strøk den gangen. Man mente at mennene hadde vært uvitende og uforsiktige.

Ekspedisjonen i 2008[rediger | rediger kilde]

Svenskhusets beliggenhet på Kapp Thordsen.
Svenskhuset på Spitsbergen i 2010.

Andre historiske bevis pekte i en annen retning for dødsårsaken enn skjørbuk. Mennene hadde blitt syke nesten samtidig, noe som ikke ville ha skjedd med skjørbuk. I tillegg viste dagboken at mennene var kjent med farene med mangel på vitamin C og hvordan de skulle unngå det. Tuberkulose[4] og botulisme[3] som dødsårsak var andre teorier.

I 2007 søkte Ulf Aasebø og historiker Kjell Kjær om tillatelse til å åpne gravene for å fastslå dødsårsak.[5] De mistenkte at selfangerne hadde omkommet av blyforgiftning. På 1800-tallet ble hermetikkbokser gjerne loddet igjen med opptil 50% bly.[5] Søknaden ble først avslått av riksantikvaren. Etter ytterligere beskrivelser av hensikten med og metodene rundt arbeidet ble søknaden innvilget i juli 2008.[4]

Forskerne var på Kapp Thordsen 7–9. august 2008.[4] Noen av likene i gravene lå fortsatt fastfrosset i sengene de hadde dødd og blitt begravet i. Disse var så godt bevart at ekspedisjonen ikke ville forstyrre dem. Ifølge Aasebø var dette lik, ikke skjeletter. Tillatelsen fra riksantikvaren og etiske hensyn tillot ikke prøvetakning av disse.[3] To andre omkomne hadde blitt begravet i en grunn dobbelt-grav. Fra disse skjelettene ble det tatt prøver.[3] Prøvene hadde svært høye verdier av bly, noe som bekreftet teorien om blyforgiftning.[2] Hermetikkboksene som ble undersøkt hadde fortsatt så mye bly i seg at blyet «hang som istapper».[2] Funnene frikjente dermed mennene for å ha vært uforsiktige, ifølge Kjær.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Tragedien i Svenskehuset» (norsk). Norsk Nettskole. Arkivert fra originalen 22. februar 2013. Besøkt 23. september 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. februar 2012. Besøkt 4. februar 2018. 
  2. ^ a b c Goll, Sven (19. september 2008). «Arctic mystery resolved after 135 years». Aftenposten. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 23. september 2008. 
  3. ^ a b c d Einem, Nina Birgitte (13. august 2008). «Fant 15 lik» (norsk). Norsk rikskringkasting. Besøkt 23. september 2008. 
  4. ^ a b c Ylvisåker, Line Nagell (19. juli 2008). «Får likevel åpne grav» (norsk). Svalbardposten. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 23. september 2008. 
  5. ^ a b Lilleås, Heidi Schei (19. mai 2007). «Vil løse 130 år gammel dødsgåte» (norsk). Nettavisen. Arkivert fra originalen 2. oktober 2008. Besøkt 23. september 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]