Svein Rosseland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svein Rosseland, ca. 1935

Svein Rosseland (født 31. mars 1894 i Kvam i Hardanger, død 19. januar 1985 i Bærum) var norsk astrofysiker og professor ved Universitetet i Oslo.

Rosseland var den yngste av ni søsken og vokste opp i enkle kår i bygda Vikøy ca. 3 km sør for Norheimsund. Etter at folkeskolen var fullført, arbeidet han en tid på en gård, og på en hermetikkfabrikk i Haugesund, men med økonomisk hjelp fra velstående sambygdinger ble han i stand til å ta middelskolenVoss og viste tidlig akademisk talent. Etter examen artium fra Haugesund begynte han sine studier i Kristiania i 1917. En periode, fra 1919, var han i Bergen som meteorologiprofessor Vilhelm Bjerknes' medhjelper. I 1920 ble han en av Niels Bohrs aller første utenlandsstudenter. Rosselands høye faglige nivå vakte Bohrs interesse, og sikret ham en stilling ved UiO i 1928. Fra 1928 til 1935 var han også bestyrer ved Observatoriet.

Rosseland vant snart internasjonal anerkjennelse for sin forskning på stjernefysikk og atomteori, og utga i tillegg til standardverket Theoretical Astrophysics (1936) flere populærvitenskapelige bøker.

Rosseland sto sentralt da Universitet i Oslo fikk et eget institutt for teoretisk astrofysikk, som ble bygd ved hjelp av midler fra Rockefeller Foundation i 1934. Han var også initiativtaker til byggingen av sin tids kraftigste datamaskin, Oslo Analyzer, såvel som Solobservatoriet på Harestua utenfor Oslo. I 1957 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Asteroiden 1646 Rosseland og månekrateret Rosseland er oppkalt etter ham, og Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo bærer hans navn. En byste av ham er reist ved Steinsdalsfossen, like ved Steinsdalen, om lag to kilometer fra Norheimsund.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]