Suzanne Spaak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Suzanne Spaak (født cirka 1905, død 12. august 1944) var en belgisk motstandskvinne og heltinne under den andre verdenskrig.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Suzanne Spaak ble født inn i en velstående belgisk familie en gang rundt 1905. Hun giftet seg med den Brussel-fødte dramatikeren Claude Spaak (19041990), bror av manusforfatteren Charles Spaak og Paul-Henri Spaak, en av Belgias viktigste statsmenn. Spaak boode i Paris i Frankrike, sammen med hennes mann og to barn og hun levde et liv i luksus og prestisje som en av byens ledende kjendiser. Hennes mann hadde kjøpt malerier av flere andre kjente belgiske malere som for eksempel René Magritte, som i 1936, malte et portrett av Suzanne Spaak. Imidlertid var hennes svært privilegert livsstil i ferd med å forandre seg på grunn av utbruddet av den andre verdenskrig og den påfølgende tyske okkupasjonen av Frankrike, Belgia og en rekke andre europeiske land.

Virke[rediger | rediger kilde]

Spaak var kraftig imot den undertrykkelse, brutalitet og rasemessige intoleranse som ble begått av nazistene over hele Europa og hun valgte å melde seg som frivillig til å jobbe med motstandsbevegelsen National Movement Against Racism (MNCR). På grunn av den hun var, var Suzanne Spaaks tilbud om assistanse møtt med en viss skepsis fra de andre medlemmer av den franske motstandsbevegelsen, som lurte på hvordan denne bortskjemte og sofistikerte kvinnen ville klare seg under vanskelige og farlige operasjoner og konfrontasjoner under krigen.

Spaak ble etterhvert ble med i motstandsnettverket Red Orchestra, en sovjetisk-sponset organisasjon som var blitt grunnlagt av en polsk jøde, Leopold Trepper. Denne gruppen gjennomførte flere svært effektive etterretningsoppdrag fra inne i Nazi-Tyskland, Frankrike, Nederland og enkelte ganger i det nøytrale Sveits. Nettverket skulle snart komme bli meget vellykket og den infiltrerte den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr, og nazistene etablerte Sonderkommando Rote Kapelle for å prøve å ødelegge dette nettverket. Suzanne Spaak arbeidet også innbitt for å redde livene til jødiske barn og ungdommer som ventet på deportasjon til de tyske dødsleirene.

Tidlig i 1943 ble Suzanne Spaak en del av en gruppe som reddet over 150 jødiske barn som var i ferd med å bli deportert til den sikre død. På tross av en enorm risiko for seg selv, hennes egne barn og resten av hennes familie, gjemte hun noen av disse barna i hennes eget hjem, samtidig som hun bidro til å gi barna klær og rasjoneringskort mens hun arrangerte for å få dem flyttet til sikrere hjem til andre frivillige mennesker i forskjellige deler av Frankrike som var villige til å ta risikoen med å skjule de jødiske barna.

Gjennom våren og sommmeren 1942, intensiverte tyskerne deres overvåkning av Red Orchestra og de gjorde deres første arrestasjoner av agenter fra Red Orchestra. Tilfangetatte motstandsmedlemmer ble brutalt torturert og flere brøt sammen, og avslørte i avhør flere av nettverkets hemmeligheter. Det påfølgende halvannet året, åpnet disse avhørene for at mer enn 600 andre motstandsmenn- og kvinner kunne arresteres, blant disse var Suzanne Spaak som på denne tiden bodde i Paris.

Suzanne Spaak ble sendt av Gestapo til et fengsel i Frankrike i oktober 1943 hvor hun ble holdt under forferdelige forhold og hun ble utsatt for tortur. Så snart de allierte styrkene brøt gjennom i Normandie og begynte å nærme seg Paris, gjorde Gestapo forberedelser til å flykte fra Frankrike. Men før den tid, begynte de å henrette flere av fangene. Den 12. august 1944, bare tretten dager før den allierte frigjøringen av Paris, ble Suzanne Spaak henrettet av Gestapo.