Stor frostmåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor frostmåler
Stor frostmåler.  Foto: ©Entomart
Stor frostmåler.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erannis defoliaria
(Clerck, 1759)
Norsk(e) navn: Stor frostmåler
Hører til: Ennominae, egentlige målere,
målere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: på land
Utbredelse: i Norge, nord til Nordland
Europa
Asia.
Larven

Stor frostmåler (Erannis defoliaria (Clerck, 1759)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae) .

Den er utbredt i lavlandet over det meste av det sørlige Norge. Men den er mest vanlig ved kysten og finnes nord til grensen av Nordland, i Norge. Den kan være meget vanlig og kan opptre i masser. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hos frostmålere har hunnen ofte reduserte eller mangler vinger. Hunnen til stor frostmåler kan ikke fly, vingene mangler helt. Hannens forvinger kan variere mye fra mørkt rustbrunt til lysere gult. De har alltid et typisk brunt bølgete tverrbånd og flere mindre rustbrune flekker. langs framkanten av forvingen, mellom de to tverrbåndene båndene, er det en brun flekk. Vingespennet er 30-40 millimeter og den er dermed noe større og kraftigere enn den norske artene i slekten Agriopis, som den ellers ligner.

Larven har rødbrunt hode, men kan variere i fargene på kroppen mellom brungrått eller brungult. Den har en bred, rødbrun midtlinje omgitt av svarte kanter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sommerfuglen flyr sent på høsten og særlig om natten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.

Den vingeløse hunnen kryper opp langs stammen og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greiner i tretoppene. Hun legger opptil 300-400 egg. Eggene overvintrer.

Eggene klekkes om våren, når knoppene spretter på treet. Larvene spiser på bladene, men uten å spinne bladene sammen. På seinsommeren er larvene utvokste. De søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Stor frostmåler har hatt flere masseutbrudd i de siste årene, og regnes blant skadedyrene. Særlig på eik i skogområdene langs sørlandet er blitt snauspist over store skogsområder.

Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør, derfor har arten mindre betydning som skadedyr. Bekjempelse er derfor uaktuelt i skogen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]