Stenopelmini
Stenopelmini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stenopelmini LeConte, 1876 | |||
Populærnavn | |||
sumpsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 120 | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | Sør-Amerika, Oseania | ||
Inndelt i | |||
Stenopelmini er en gruppe av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea).[2]. Artene finnes gjerne på fuktige steder.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små til middelsstore, avlange snutebiller. Snuten er ganske lang og krum, og de knebøyde antennene sitter festet nær spissen. På farge er de oftest mørke, brunlige, gjerne med mønster dannet av lyse skjell. Hodet (bortsett fra snuten) er temmelig kort og bredt, med middelsstore, flate fasettøyne. Snuten er vanligvis lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen. Antennenes første ledd (skaftet) er gjerne omtrent like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Oversiden er kraftig punktert og har ofte et mønster av lyse skjell. Dekkvingene er bredere enn brystskjoldet, med markerte skuldre, parallellsidige i de fremre tre fjerdedelene, tilspisset bakerst. De har tydelige punktrekker og vanligvis et mønster av lyse skjell som noen ganger dekker det meste av overflaten. Beina er middels lange og ganske kraftige. Lårene er fortykkede, vanligvis uten tenner på undersiden. Framleggene (protibiae) ender i en kraftig, innoverrettet pigg. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite (pseudotetramere føtter). Det tredje leddet er tolappet, og det ytterste leddet tynt og sigdformet.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Som de fleste snutebiller er de planteetere. De fleste av artene er knyttet til sumpplanter, for eksempel Grypus equiseti som går på sneller (Equisetum spp.), der larvene lever inne i stenglene. Artene i slekten Notaris lever på forskjellige enfrøbladete sump- og vannplanter, blant annet kjempesøtgress (Glyceria maxima), takrør (Phragmites australis), strandrør (Phalaris arundinacea), starr (Carex spp.), dunkjevler (Typha spp.) og siv (Juncus spp.). Slekten Tanysphyrus spesialiserer seg på flytebladplanten andmat (Lemna spp.). Slekten Thryogenes lever på sivaks (Scirpus spp.), siv (Juncus spp.) og piggknopp (Sparganium spp.). Noen få arter lever på planter som vokser på tørt land, for eksempel einstape (Pteridium aquilinum).
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Schönherr, 1825
- Underfamilien Erirhininae Schönherr, 1825
- Stammen Stenopelmini LeConte, 1876
- Slekten Argentinorhynchus Bréthes, 1910 - 4 arter
- Slekten Athor Broun, 1909 - én art
- Slekten Baeosomus Broun, 1904 - 2 arter
- Slekten Bagoidellus Hustache, 1929 - 2 arter
- Slekten Bagoidus Kuschel, 1956 - én art
- Slekten Brachybamus Germar, 1835 - 4 arter
- Slekten Cyrtobagous Hustache, 1929 - 2 arter
- Slekten Endaliscus Kirsch, 1874 - 3 arter
- Slekten Helodytes Kuschel, 1952 - 14 arter
- Slekten Hydrotimetes Kolbe, 1911 - 3 arter
- Slekten Ilyodytes Kuschel, 1952 - 2 arter
- Slekten Lissorhoptrus LeConte, 1876 - 25 arter
- Slekten Neobagoidus O'Brien, 1990 - én art
- Slekten Neobagous Hustache, 1926 - 5 arter
- Slekten Neochetina Hustache, 1926 - 10 arter
- Slekten Neohydronomus Hustache, 1926 - 3 arter
- Slekten Niphobolus Blackburn, 1893 - én art
- Slekten Notiodes Schoenherr, 1838 - 6 arter
- Slekten Ochetina Pascoe, 1881 - 3 arter
- Slekten Onychylis LeConte, 1876 - 15 arter
- Slekten Oryzophagus Kuschel, 1952 - én art
- Slekten Penestes Schoenherr, 1825 - 5 arter
- Slekten Pistiacola O'Brien, 1989 - én art
- Slekten Pistiacoloides O'Brien, 1989 - én art
- Slekten Stenopelmus Schoenherr, 1835 - 3 arter
- Slekten Tanysphiroideus Hustache, 1926 - én art
- Stammen Stenopelmini LeConte, 1876
- Underfamilien Erirhininae Schönherr, 1825
- Familien snutebiller, Curculionidae Schönherr, 1825
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Stenopelmini hos Artsdatabanken
- (en) Stenopelmini hos Fauna Europaea
- (en) Kategori:Stenopelmini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Stenopelmini – detaljert informasjon på Wikispecies