Adenosintrifosfat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «ATP» har flere betydninger.
Adenosintrifosfat (ATP) er et stoff som cellene bruker som små, korttids energilagre. Under den trinnvise celleåndingen «lades» ATP-molekylet. Det er hensiktsmessig for cellene å dele opp energien fra et glukosemolekyl. Av et glukosemolekyl dannes det 36 ATP-molekyler. På denne måten slipper cellene å sløse bort unødvendig energi på lite energikrevende prosesser. Når en prosess i cellene trenger energi blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet.
Det som skjer når cellene skal overføre energi fra glukose til ATP er at den «lader opp» andre molekyler i cellene. Dette er ADP- molekyler.
Det som skiller disse stoffene er hvor mange fosfatgrupper de har. Når adenosintrifosfat (ATP) går inn i en energikrevende prosess gir den fra seg en fosfatgruppe og da blir den til et adenosindifosfat (ADP), da kan den lades opp av energien fra glukosemolekylet og danner igjen et ATP-molekyl.
Mange energibrukende prosesser i cellene bruker ATP og frigjør ADP.
Dannelsen av ATP er et av de siste trinnene i metabolismen, stoffskiftet der Krebssyklus er en av de viktigste delene. I de siste trinnene før dannelsen av ATP inngår tyroksin, hormonet som regulerer stoffskiftet ved å bestemme mengden av ATP som er tilgjengelig for cellene.
---
ATP betegnes som et energirikt da ATP er et ustabilt molekyl som har en tendens til å hydrolysere i vann. Hvis ATP og ADP er i kjemisk likevekt, vil nesten all ATP være hydrolysert og konvertert til ADP. Alle systemer som er langt unna likevekt inneholder potensiell energi, og har muligheten til å utføre arbeid. Biologiske celler opprettholder et konsentrasjonsforhold forhold mellom ATP og ADP hvor konsentrasjonen av ATP er ca tusen ganger høyere enn konsentrasjonen av ADP. Denne forskyvningen av likevekt betyr at hydrolyseringen av et ATP molekyl vil frigi en stor mengde energi.
ATP er vanligvis referert til som et høyenergimolekyl, men dette er ikke riktig da en miks av ATP og ADP i likevekt ikke kan utføre noe nyttig arbeid. Ved å opprettholde de store konsentrasjonsforskjellene i biologiske celler vil den potensielle energien som blir frigjort ved hydrolysering av ATP til ADP avgi energi til å drive ulike prosesser.
