Slipknot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
SlipKnot
SlipKnot
Slipknot opptrer i London
Opphav USA Des Moines, Iowa, USA
Periode 1995–i dag
Sjanger Alternative metal
Nu metal
Plateselskap Roadrunner
Nettsted www.slipknot1.com
Medlemmer
Sid Wilson
Joey Jordison
Donnie Steele
Chris Fehn
Jim Root
Craig "133" Jones
Shawn «Clown» Crahan
Mick "Seven" Thompson
Corey Taylor
Tidligere medlemmer
(Donnie Steele)
Anders Colsefini
Greg «Cuddles» Welts
Josh Brainard
Paul Gray

Slipknot er et amerikansk nu metal-band fra Des Moines, Iowa, som ble dannet i 1995. Et av Slipknots varemerker er deres «anonymitet» ved å bruke masker på offentlige bilder og filmklipp på konserter. Imidlertid har de vist seg uten masker på intervjuer og noen av medlemmene i bandet, som Corey Taylor og Jim Root, kan man finne i bandet Stone Sour, og trommeslageren Joey Jordison i glam metal-bandet Murderdolls. Den eneste som har holdt seg helt anonym, og ikke engang har snakket i et intervju, er pianist Craig Jones. Bandets medlemmer kalles ofte med nummer isteden for deres egentlige navn.

De første årene[rediger | rediger kilde]

Bandet ble stiftet av avdøde Paul Gray (bassist), Shawn Crahan (perkusjon) og Anders Colsefini (vokalist) i Des Moines, Iowa. I de første årene tok bandet mange forskjellige navn som «The Pale Ones», «Pyg System» og «Meld» før de endte med Slipknot.

De første sangene ble laget i 1993. En del av sangene på musikkalbumet Mate.Feed.Kill.Repeat, og de andre kommende albumene, ble skrevet på denne tiden. Shawn Crahan var trommeslager, og det var han som kom på ideen om å ha tre trommer i bandet, da det skapte en kraftfull lyd. De hadde sin første konsert i 1995 på en klubb ved navn «The Love Shack». Bandet opptrådte da uten masker og kalte seg for «Pyg System». Dette var den eneste konserten med gitaristen Donnie Steele, som kort tid etter sluttet.

Debutalbum[rediger | rediger kilde]

I 1995 begynte bandet å spille inn sitt første musikkalbum kalt Mate.Feed.Kill.Repeat, som kom ut i 1996. Opplaget var på kun 1 000 eksemplarer og utgitt av et lite selskap i Nebraska. Mange av sangene på dette albumet ble utgitt på nytt på de neste albumene. Det første albumet var en demo, og den førte til at en del plateselskap ble oppmerksom på gruppen. Roadrunner Records ønsket å signere dem, men kun om de arbeidet mer med sangene. Slipknot skaffet seg da Corey Taylor som ny forsanger. Colsefini ble da henvist til å spille trommer, noe som førte til at han sluttet.

I 1997 fikk de endelig kontrakt med Roadrunner Records og utga deretter ytterligere en demo; Roadrunner Records Demo, i 1998. Denne ble trykket i underkant av 2 000 eksemplarer. Året etter, i juni 1999, ble deres selvtitulerte debutalbum Slipknot utgitt, produsert av Ross Robinson. Det samme året turnerte bandet på Ozzfest og begynte nå få en fast tilhengerskare. På begynnelsen av 2000 ble albumet tildelt platinaplate som det første bandet på plateselskapet. I juli 2001 kalte Q magazine albumet for et av «de 50 tyngste album gjennom tidene».

Iowa[rediger | rediger kilde]

Bandets andre album, Iowa, ble utgitt i 2001. Responsen var meget imøtekommende og Jason Arnopp fra Kerrang! kalte albumet for «Et vakkert imøtekommende hat».[1] og David Fricke fra Rolling Stone kalte utgivelsen for «den første gode plate fra nu-metall-æraen».[2] Albumet ble plassert som nummer 3 på Billboards hitliste og havnet på førsteplass i Storbritannia.

På sommeren 2001 turnerte bandet en gang på Ozzfest og på slutten av året dro de på turneen som ble kalt for «The Pledge of Allegiance Tour med System of a Down». I forbindelsen med denne turneen ble det utgitt et konsertalbum, Pledge of Allegiance Tour: Live Concert Recording. Slipknot opptrådte også på en konsertscene i filmen Rollerball fra 2002 hvor deres sang «I am Hated» også ble benyttet som lydspor. Singlen «Left Behind» fra Iowa ble nominert til en Grammy i 2002, men vant ikke.

Mot en pause[rediger | rediger kilde]

Sent i 2003 begynte Slipknot å skrive og spille inn med musikkprodusenten Rick Rubin, som tidligere hadde arbeidet med artister som Johnny Cash, Red Hot Chili Peppers, og Slayer. De utga deres tredje album som ble kalt for Vol. 3: (The Subliminal Verses).

Robert Cherry fra Rolling Stone skrev at albumet «eksperimenterte med nye ekstremer, som i Slipknots tilfelle betydde melodiklingende og tradisjonell sangstruktur».[3] I 2004 var bandet for tredje gang på turné med Ozzfest. Tidlig i 2005 dro bandet på «The Subliminal Verses»-turné sammen med Shadows Fall og Lamb of God.

Flere bandmedlemmer samarbeidet med andre musikere på CDen Roadrunner United: The All-Star Sessions som ble utgitt i oktober 2005.

Slipknot utga deretter et konsertalbum med opptak fra Phoenix, Las Vegas, Singapore og Tokyo. Albumet fikk navnet 9.0: Live og ble utgitt i november 2005. Albumet landet på 17. plass på Billboard 200-albumhitliste. I 2006 vant bandet en Grammy i kategorien «Best Metal Performance» for singlen «Before I Forget». Deres tredje DVD, Voliminal: Inside the Nine, kom ut den 5. desember 2006.

Corey Taylor fortalte i et intervju med VH1 at bandet ville ta en pause fram til 2008 slik at medlemmene kunne arbeide med andre prosjekter. Corey Taylor og James Root er begge med i Stone Sour. Joey Jordison er med bandet Murderdolls, mens Chris Fehn er mest opptatt av å spille golf.[4]

Det fjerde studioalbum[rediger | rediger kilde]

Det fjerde studioalbumet All Hope Is Gone ble utgitt 26. august 2008. Albumet har store endringer i sjangeren og har mer groove og death metal. Bandet har fortalt i et intervju at det tar nye veier for hvert musikkalbum for at de ikke skal repetere seg selv, og finne nye måter å spille på. Etter at albumet var utgitt og etter de hadde sin USA-turné, erklærte Corey Taylor at Slipknot ville ta en liten pause fra musikken.[trenger referanse]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende
Tidligere medlemmer

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jason Arnopp (2001-08-27). Kerrang! review of Iowa.
  2. ^ David Fricke (2001-10-11). Rolling stone review of Iowa.
  3. ^ Robert Cherry (2004-06-10). Rolling stone review of Vol. 3.
  4. ^ Chris Fehn of Slipknot

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]