Slaget ved Nykarleby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Nykarleby
Konflikt: Del av Napoleonskrigene
Slaget ved Nykarleby
Nykarleby kirke, bygget i 1708 og kom uskadd fra slaget og krigen
Dato 24. juni 1808
Sted Nykarleby, om lag 50 kilometer nord for Vasa i dagens Finland
Resultat
Svensk seier
Parter
Sverige Sverige Keiserflagget Russland
Kommandanter
Carl Johan Adlercreutz Jankovitsch

Koordinater: 63°32′N 22°32′Ø

Slaget ved Nykarleby var en trefning under den svenske sommeroffensiven under finskekrigen 1808-1809. Det var mindre tap på begge sider, mest grunnet russernes retrett og den svenske gjenerobringen ble overskygget av tapet i slaget om Vasa dagen etter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den svenske arméens hovedstyrke som avanserte fra nord, hadde nådd Sundby, omlag 11 kilometer nord for Nykarleby den 23. juni. Øverstkommanderende general, Wilhelm Mauritz Klingspor hadde fått kjennskap til at styrker fra Sverige under oberst Bergenstråle var i ferd med å gjøre landgang ved Vasa og bestemte derfor at angrepet på Nykarleby skulle skje dagen etter.

Den svenske planen var å avskjære de russiske styrkenes retrett, to bataljoner fra Nylands regiment under major von Otter skulle sørge for det, ved å gå rundt Nykarleby og falle russerne i ryggen fra sør og stenge veien mot Vasa. Ytterligere to bataljoner, fra Björneborgs regiment, under oberst von Döbeln skulle likeså trenge frem sør for byen, angripe og besette broen over elven for å avskjære russisk retrett. En mindre avdeling skulle krysse elven nord for byen, nedkjempe russiske sikringstyrker og fortsette angrepet i retning broen.

Hovedstyrken under Klingspor skulle så trenge inn i byen fra nord, langs hovedveien og ødelegge russiske batterier i byens nordlige utkant, for så å trenge inn i byen. Angrepet skulle begynne klokken 0400, men von Döbelns avdeling skulle starte stridighetene for å sikre at russernes retrett ble avskjært.

Den russiske styrken i Nykarleby under Jankovitsch hadde imidlertid forberedt seg på svenskenes angrep og flyttet hoveddelen av styrken til vestsiden av elven, kun 400 mann og noen kanoner var igjen i selve bykjernen på østsiden av elven. Ved broens vestre side hadde russerne kanoner i forskansede stillinger og en eventuell ødeleggelse av broen var forberedt.

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

General Klingspor fulgte med hovedstyrken inn mot byen, hvor den ble stoppet av en russisk forpost, som raskt trakk seg tilbake. Klingspor ble på uvirksom på stedet en halvtime hvorpå han overlot kommandoen til general Adlercreutz. Hovedgruppen var nå den eneste av de tre elementene i angrepsstyrken som var i posisjon, i følge den svenske slagplanen. Adlercreutz hadde imidlertid ikke tålmodighet til å vente til von Döbelns avdeling nådde sitt mål og ga ordre om angrep.

Byen ble erobret men fienden ble ikke innesperret slik planen var, de russiske styrkene trakk seg tilbake til vestsiden av elven og tente på broen til byen for å ødelegge den og stoppe de svenske styrkenes videre fremrykking.

Styrken til von Döbeln hadde hatt vanskelig fremrykking og rakk ikke frem før broen brant og ble ødelagt, von Döbeln forsøkte dog å krysse elven ved å svømme over. Han ble tatt av den strie strømmen, var nær ved å drukne, men ble reddet. Hans adjutant lyktes å forsere elven til hest og hente båter fra den andre siden, men når de svenske styrkene kom seg over hadde det gått så lang tid at de russiske styrkene var vekk.

Den svenske styrken under von Otter hadde kommet seg over elven etter plan og inntatt Kronobränneriet, men hadde latt vær å rykke videre frem til Jutas der veien videre til Vasa da tok av.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Dersom von Otters styrker hadde fortsatt fremrykkingen på vestre siden av elven så hadde de russiske styrkenes artilleri og tren kommet i en vanskelig situasjon. General Adlercreutz utålmodighet bidro også til at de russiske styrkene i bykjernen kunne trekke seg tilbake med ubetydelig tap.

De svenske styrkene slo så leir i Nykarleby, i stedet for å forfølge de russiske styrkene i retning Vasa. Konsekvensene av dette skulle vise seg dagen etter, da landgangstyrken til oberst Bergenstråle ble møtt av en overlegen russisk styrke i Vasa.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Burman, Hjältarna i Finska kriget 1808—1809 Stockholm (1908)
  • Mankell, Anteckningar rörande Finska Arméens och Finlands krigshistoria Stockholm (1870)
  • C-B. J. Petander, Slaget vid Nykarleby under kriget 1808—09 (1955)
  • Schulman, Striden om Finland 1808—1809 Borgå (1909)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]