Trefningen ved Ratan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trefningen ved Ratan
Konflikt: Del av Napoleonskrigene

Russisk kartskisse fra 1841 over trefningen ved Ratan
Dato20. august 1809
StedRatan i Robertsfors kommune, om lag 40 kilometer nord for Umeå i Sverige
63°59'31,99"N 20°53'52,01"Ø
ResultatSvensk seier
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeKeiserflagget Russland
Kommandanter og ledere
Gustaf WachtmeisterNikolaj Kamenskij
Tap
26 døde
122 sårede
2 tatt til fange
150 døde og sårede


Artikkelen inngår i serien om

Finskekrigen

Pyhäjoki · Siikajoki · Revolax · Sveaborg · Pulkkila · Lemo · Nykarleby · Vasa · Kokonsaari · Lappo · Rimito Kramp · Sandöström · Kauhajoki · Alavo · Karstula · Grönvikssund · Ruona · Ömossa · Jutas · Oravais · Palva sund · Virta bro · Hörnefors · Sävar · Ratan

Trefningen ved Ratan fant sted 20. august 1809 ved Ratan i Västerbotten, som en del av finskekrigen 1808-1809. Det er den siste militære trefning på svensk territorium.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den russiske arméen hadde i løpet av 1808 skaffet seg kontroll over hele området som i dag er Finland og i begynnelsen av 1809 rykket de frem sørover gjennom Västerbotten. På tross av en vanskelig militær situasjon lyktes Sverige å mobilisere til et motangrep, en ekspedisjonsstyrke på 120 fartøyer og 10 000 mann ble sendt fra Stockholm for å landsettes ved Ratan. Planen var at disse troppene skulle gjennomføre en knipetangsmanøver ved hjelp av den sørlige arméen som befant seg ved Öreelv, sør for Umeå.

Den russiske styrkesjefen, general Nikolaj Kamenskij mottok meldinger om den svenske ilandstigningen og innså at hans situasjon ikke var god. Han beordret umiddelbart retrett nordover og gjennom en krigslist sørget han for at den svenske styrken, ledet av generalmajor Eriksson ble igjen ved Öreelven. På 36 timer marsjerte den russiske styrken 80 kilometer og støtte da sammen med den svenske styrken under ledelse av general Wachtmeister i Sävar.

Der ble det et 8 timer langt slag. Wachtmeister var usikker på utviklingen på slagfeltet, fryktet å bli omringet og beordret retrett til Djäkneboda. Der plasserte han ut sine styrker og hadde en meget bra utgangsposisjon. Det var bare en smal korridor hvor russerne kunne passere og det ville være lett for det svenske artilleriet å beskyte fiende. Wachtmeister ble imidlertid igjen urolig for at hans styrker skulle bli innringet og innen det ble noe sammentreff beordret han ny retrett, nå til Ratan.

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

Straks før klokken 1500 den 20. august strømmet de russiske soldatene inn i Ratan, der ble de møtt av en ødeleggende artilleriild fra kanonsluppene. På Ledskär var det ytterligere syv kanoner og på Rataskär to som ga uavbrutt ild inn mot byen. Striden pågikk i fire timer. Fram mot klokken 8 på kvelden innså Kamenskij at situasjonen var håpløs og beordret retrett.

Samme kveld sammenkalte han et møte med general Wachtmeister og truet med å angripe på nytt om ikke svenskene avseilte fra Ratan. Den 22. august om morgenen ble de svenske troppene etter ordre av admiral Puke tatt ombord og dagen etter seilte de tilbake til Umeå, hvorpå general Kamenskij kunne fortsette sin retrett til Piteå for å forkorte sine forsyningslinjer.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den 17. september 1809 ble fredsavtalen mellom Russland og Sverige undertegnet ved freden i Fredrikshamn, den innebar at riket ble delt og den finske delen ble lagt under Russland. Etter krigen var slutt og beboerne i Ratan vendte tilbake til sin sønderskutte by startet den svenske arméen en innsamling til byboerne. Over 590 riksdaler ble samlet inn, noe som var en anselig sum.

Noe som er et mysterium for historikerne er at man ikke har funnet noen massegraver med de som ble drept ved Ratan. En teori er at likene ble senket i havet, men det er hverken skriftlige eller muntlige kilder for dette.

I Ratan er det idag et minnesmerke og en krigsgrav. I graven ligger fenrik Hägerflycht som ble såret i kampene ved Ratan og siden døde av sine skader. Minnesmerket er over Johan Nisbeth som falt i kampene, men hvis lik aldri ble funnet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hollinder C, Ratan, (2007), s.137-150
  • Hårdstedt, Martin, Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]