Slaget ved Alavo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Alavo
Konflikt: Del av Napoleonskrigene
Slaget ved Alavo
Kartskisse over slaget
Dato 17. august 1808
Sted Alavo, Södra Österbotten
Resultat
Svensk seier
Parter
Sverige Sverige Keiserflagget Russland
Kommandanter
Carl Johan Adlercreutz Erikson
Styrker
3 900 2 400
Tap
200 370

Koordinater: 62°35′11″N 23°36′57″Ø

Slaget ved Alavo fant sted 17. august 1808, nær byen Alavo og var en del av finskekrigen mellom Russland og Sverige. De svenske styrkene under general Carl Johan Adlercreutz beseiret en mindre russisk styrke og tvang de til å trekke seg tilbake sørover. Seieren ved Alavo var den siste i en rekke svenske seire under sommeroffensiven og markerte vendepunktet i krigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den nylig utnevnte russiske generalmajoren Nikolaj Kamenskij var fast bestemt på å ta tilbake initiativet i krigen, på tross av lange forsyningslinjer som ble forstyrret av svenske angrep. Den kritiske forsyningssituasjonen forhindret imidlertid hans planer om en motoffensiv og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Jämsä.

I begynnelsen av august begynte imidlertid de svenske raid mot russiske forsyningslinjer å svekkes, så forsterkninger og forsyninger kom frem. Den 7. august bestemte Kamenskij seg for å gå til angrep, han sendte en styrke under oberst Erikson mot Alavo og marsjerte selv mot Jyväskylä.

Muligens oppmuntret av seieren ved Kauhajoki, så beordret Wilhelm Mauritz Klingspor general Adlercreutz til å angripe den russiske stillingen ved Alavo. De svenske styrkene, medtatt etter sommeroffensiven, marsjerte sørover den 16. august i øsende regn. Dagen etter klarnet det opp.

Slaget[rediger | rediger kilde]

I klart vær angrep Adlercreutz de russiske stillingene sør for Alavo kirke, nær den lille landsbyen Härkölä, beskyttet av innsjøen Alajärvi på sin venstre flanke og myrland på høyre flanke. De russiske styrkene gikk til motangrep på deres høyre flanke og presset en bataljon kareler på den svenske venstre flanken til å trekke seg tilbake nordover.

Ved denne fasen i slaget beordret Adlercreutz 3. bataljon fra Savolax infanteriregiment, støttet av 2. bataljon til å gå til motangrep. Etter en heftig skuddveksling angrep bataljonen med bajonettene og presset de russiske styrkene tilbake. Den russiske venstre flanken var også hardt presset av de svenske styrkene og begynte å gi etter. Ved 19-tiden hadde hele den russiske styrken trukket seg tilbake, dens samlede tap var 370 mann, mens de svenske styrkene hadde mistet 200 mann.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Martin Hårdstedt, Finska kriget 1808-1809, (2006) ISBN 91-518-4101-0