Carl Johan Adlercreutz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Johan Adlercreutz
Carl Johan Adlercreutz
Carl Johan Adlercreutz
Født 27. april 1757
Kiala gård i Nyland i Finland
Død 21. august 1815 (58 år)
Rang general
Militære slag Den russisk-svenske krig (1788–1790)
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14
Utmerkelser Serafimerordenen
Sverdordenen

Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757, død 21. august 1815), var en svensk-finsk greve, general og statsråd.

Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i den russisk-svenske krig (1788–1790). Under finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle under slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors.

Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi.

I mars 1809 begav Adlercreutz seg til Stockholm, der misnøyen med kong Gustav IV Adolf var stor, men krigsveteranen Adlercreutz fikk stor hyllest av alle samfunnsklasser. Da kongen bestemte seg for å ta kommando over den sørlige armeen, begav Adlercreutz seg til Slottet sammen med seks andre fremtredende personer og fremholdt for kongen at:

Sitat hela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den Sitat

Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.

Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoleon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom.

I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]