Slaget ved Brunanburh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Brunanburh
Konflikt: Ikke navngitt
Dato 937
Sted Ukjent
Resultat
Athelstan av England seiret
Parter
Angelsakserne Skotske gælere og Norrøne
Kommandanter
Athelstan og Edmund Olav Godfridsson, Konstantin II og Owain
Styrker
Ukjent Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent

Slaget ved Brunanburh ble utkjempet i 937 mellom kong Athelstan av England og hans bror Edmund på den ene siden og en allianse av norrøne krigere og skotske gælere med Olav Godfridsson, Konstantin II av Skottland og Eógan eller Owain av Strathclyde i spissen.

Få detaljer er kjent om slaget, men det regnes som et av de viktigste i britisk historie fordi Athelstans seier over den kombinerte styrken av norrøne og gæliske krigere befestet at England var et angelsaksisk rike. De keltiske kongene måtte dermed konsolidere seg i utkanten av de britiske øyer.

Slaget skal ha vært et av de blodigste i denne perioden av Englands historie. Fem britiske konger og syv jarler falt på den nordisk-keltiske siden, og blant de mange angelsaksiske falne var to av Athelstans fettere, Alfric og Athelwin, og en saksisk biskop. Eógan eller Owain av Strathclyde døde sannsynligvis også i slaget.

Slagstedet er ikke sikkert identifisert. Flere steder i Northumbria har blitt foreslått, såvel som Bromborough i Cheshire. Burnswark i Annandale ble først foreslått av George Neilson i 1899, og Kevin Halloran har relansert dette som det sannsynlige åstedet i en artikkel i Scottish Historical Review fra 2005.[1]

Kilder og annen litteratur[rediger | rediger kilde]

Hovedkildene for kunnskap om slaget er et angelsaksisk dikt med navn etter slaget, verkene til William av Malmesbury, Brut y Tywysogion og Egils saga. Egil Skallagrimson kjempet på Athelstans side i slaget.

Den engelske poeten Alfred Tennyson oversatte diktet fra Den angelsaksiske krønike i 1880, utga det som en del av hans Ballads and Other Poems. Tennysons sønn Hallam Tennyson utga senere en prosaoversettelse av diktet. Den amerikanske komponisten Derek Strykowski benyttet slaget som grunnlag for Brunanburh-suiten i 2005. Den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges skrev flere dikt om eller som nevner sakserne og deres seier ved Brunanburh.

Diktet Slaget ved Brunanburg[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Brunanburg er også et angelsaksisk dikt som finnes i kun et håndskrift, men i alle de fire krønikeutgavene av Den angelsaksiske krønike, alle fra 900- og 1000-tallet. Det var også en femte versjon, men den gikk tapt i en brann i 1731.

Slaget ved Brunanburg er ikke blant de angelsaksiske dikt som ruver høyest, men har likevel interesse, blant annet ved at det er et hyldningsdikt knyttet faktiske historiske hendelser, og minner således om de norrøne verseformen dråpa (se Skaldekvad). Diktets form stemmer overens med det tradisjonelle heltedikt som angelsakserne hadde videreført fra den gamle germanske tradisjonen. Alliterasjonen (bokstavrim) følger de tradisjonelle reglene, det samme gjør halvlinjenes rytmiske versemål og det utvalgte arkaiske ordforrådet. Også et annet angelsaksisk dikt om et historisk slag, Slaget ved Maldon, følger det samme skjemaet og strukturen, skjønt ikke like konservativt. Det er opplagt at de gamle heroiske versemålene ble studert og videreført ved de aristokratiske hoffene i det angelsaksiske England på 900-tallet og at de var normbærende.

Det er naturlig å sammenligne to diktene om Maldon og Brunanburg. Førstnevnte synger om et slag hvor helten blir storslått tragisk ved at slaget ender i nederlag, dog et høyverdig og heltmodig nederlag. Brunanburg forteller derimot om en storstilt nasjonal triumf for kong Athelstan av England og hans bror Edmund i deres seier mot sine motstandere.

Selv om diktets innhold er bekreftet av andre kilder og at slaget således er et beviselig historisk slag er det langt vanskeligere, til tross for omfattende forskning, å påvise hvor Brunanburg lå. Andre stedsnavn som opptrer i diktet, eksempelvis Dingesmere, er like vanskelig å påvise som sted i moderne tid.

Arthur Sandved har oversatt diktet til norsk (1987) basert på Alistair Campbells kritiske tekstutgave fra 1938. Diktet er ikke langt, kun 58 tekstlinjer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sandved, Arthur (1987): Vers fra vest. Gammelengelsk dikt i utvalg. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. ISBN 82-03-15534-0. Gjendiktning og innledning
  • An Oxford History of England-Volume 2- Anglo Saxon England

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Halloran, Kevin: «The Brunanburh Campaign: A reappraisal», i The Scottish Historical Review Volume LXXXIV 2:No 218, oktober 2005, s.133-148

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]