Slaget om Mława

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Mława
Konflikt: Felttoget i Polen,
Andre verdenskrig
Dato 1. september - 3. september 1939
Sted Nær Mława, Polen
Resultat
Tysk seier
Parter
Polen Polen Det tredje riket Tyskland
Kommandanter
Polen Wilhelm Liszka-Lawicz
Polen Emil Krukowicz-Przedrzymirski
Det tredje riket Georg von Küchler
Styrker
2 infanteridivisjoner 5 infanteridivisjoner
Panserdivisjon Kempf
Tap
1,200 døde
1,500+ skadde
1,800 døde
1,000 savnede
Rundt 3,000 skadde
72 stridsvogner ødelagt

Slaget om Mława eller forsvaret av Mławaposisjonen fant sted nord for byen Mława i den nordre delen av Polen mellom 1. og 3. september 1939. Det var et av de første slagene i invasjonen av Polen og dermed også andre verdenskrig. Slaget ble utkjempet mellom den polske Modlinarméen under general Krukowicz-Przedrzymirski og tyskernes 3. armé under general Georg von Küchler.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som et resultat av Versailles-traktaten var den nye grensen mellom Tyskland og Polen lokalisert kun rundt 120 km nord for den polske hovedstaden Warszawa. I 1939 ble den polske Modlinarméen kommandert av brigadegeneral Emil Krukowicz-Przedrzymirski, sett på som hovedforsvaret ved den polske grensen i nord. Arméen var forrykket langs grensen til Østpreussen og skulle stoppe fiendtlige styrker som rykket frem mot Warszawa, Nidizica og Modlin festning. Rett før krigen brøt ut, ble det gjort en bestemmelse som gikk ut på å styrke det polske forsvaret gjennom utbygging av en linje med festninger og bunkere på nordsiden av Mława. Dette var midt i arméens posisjoner.

Forsvarets hovedlinje fulgte linjen mellom elvene Narew og Wisła. Det fantes en rekke festninger fra 1800-tallet i området, men de flate områdene i nord hadde nesten ikke noe forsvar. For å forsinke militære aksjoner i tilfelle krig med Tyskland, bestemte den polske generalstaben seg for å transportere Modlinarméen til grensen mot Østpreussen, slik at arméen kunne forsvare linjen så lenge som mulig. Deretter kunne enhetene under ledelse av general Przedrzymirski-Krukowicz trekke seg bakover mot sør og forsvare linjen mellom Narew og Wisła, sammen med styrkene fra Narews selvstendige operasjonsgruppe.

Etter at den hemmelige mobiliseringen til de polske styrkene hadde startet i mars 1939, ble 20. infanteridivisjon tildelt Modlinarméen og fraktet til området rundt Mława. I tillegg fikk arméens øverstkommanderende utdelt en rekke forsyninger til konstruksjon av bunkere og festninger, blant annet betong. Tog stod for det meste av transporten av råvarene. Det hadde blitt bestemt at en linje med festninger skulle bygges i området som var kontrollert av 20. infanteridivisjon. Den 19. juni 1939 var prosjektet klart og den 3. juli ble det godkjent av Polens marskalk, Edward Rydz-Śmigły.

Linjen av piggtråder og bunkere, beskyttet av panservernpiggtråder og hindringer, skulle bygges rundt en lav ås nord for byen. Fra toppen hadde man god oversikt over dalen rundt Mławka-elven. Selve elven kunne blokkeres ved hjelp av en dam, for ytterligere å styrke områdets forsvar. I midten av elven var det myrlendt terreng, der det så å si ville være umulig for fienden å passere med tunge, armerte kjøretøy. Dette myrlendte terrenget delte området i to sider. Den vestre siden skulle etter planen forsterkes med 68 bunkere, og den langt mindre østlige siden skulle utstyres med 25.

I fredstid befant 20. infanteridivisjon seg i Baranowicze. I tilfelle Sovjetunionen skulle gå til krig mot Polen, var det planlagt at denne divisjonen skulle utgjøre den første forsvarslinjen i området med de tyske festningene som ble bygget under første verdenskrig. De fleste soldatene som oppholdt seg i dette området hadde derfor tidligere erfaring med forsvar av festningene.

Byggingen av bunkerne i den vestre delen av fronten, i nærheten av byen Mława, begynte den 14. juli. Det var for det meste soldater som stod for byggingen. På østsiden begynte konstruksjonen av bunkerne like ved landsbyen Rzęgnowo den 12. august. Det gikk ikke lang tid før soldatene fikk hjelp av sivile til utbyggingen av piggtrådene. Imidlertid stod ikke forsvarsposisjonene klare til krigens utbrudd og mange bunkere ble ikke en gang bygget ferdig.

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

Midt på dagen den 1. september 1939 ble den polske forsvarslinjen kontrollert av 20. infanteridivisjon, angrepet av tyskernes 1. armékorps kommandert av general Walter Petzel. Selv om angriperne var utstyrt med stridsvogner og støttet av krigsfly, ble det første angrepet slått ned av polskbygde 37 mm Armata ppanc. wz. 36 panservernvåpen. Den øverstkommanderende til den tyske 3. armé, Georg von Küchler, ga ordre til hans styrker om å angripe de polske forsvarsposisjonene flere ganger på rad, men alle angrepene mislyktes. Sent på kvelden den samme dagen ble tyskerne nødt til å trekke seg tilbake til sine opprinnelige posisjoner.

På ettermiddagen neste dag startet de tyske troppene med storartet bombardering av de polske posisjonene på høyresiden av Rzegnów ved hjelp av artilleri. Etter to timer med konstant artilleribombardering startet tyskerne med deres angrep, som resulterte i nærkamper med polske forsvarere. De polske styrkene begynte etter hvert å veive med det hvite flagget. Motangrepet til Polens 79. infanteriregiment mislyktes og kommandanten til Modlinarméen ga 20. infanteridivisjon ordre om å utvide deres posisjoner ytterligere østover og klargjøre forsvaret av den andre fronten, mellom landsbyene Dębsk og Nosarzewo på høyresiden. Samtidig fikk 8. infanteridivisjon, som hittil hadde vært en reservedivisjon, beskjed om å gjøre klart et motangrep.

8. infanteridivisjon ankom området tidlig den 3. september. Ettersom Mazovian kavaleribrigade kontrollerte mer østliggende områder, også følte seg truet av de armerte troppene til Tyskland, bestemte arméens leder seg for å dele divisjonens styrker og angripe fra to retninger: mot Grudusk øst for Mława og mot Przasnysz. Imidlertid førte konflikterende ordre og tysk spionasje til at begge angrepene ble slått ned. Dette førte videre til at det hersket kaos blant de polske styrkenes øverstkommanderende. På kvelden var det meste av divisjonen borte og det var bare oberst (senere general) Stanisław Sosabowski's 21. infanteriregiment som klarte å trekke seg tilbake fra kampene, i retning Modlin festning. Til tross for dette var de tyske angrepene mot begge sidene av 20. infanteridivisjon mislykkede.

Den 3. september klarte tyskerne endelig å bryte seg gjennom den polske panservernbarrieren. De tyske styrkene brukte sivile i området som skjold,[1][2][3] noe som gjorde det mulig for dem å okkupere en rekke bunkere på venstresiden av de polske styrkene. De klarte imidlertid ikke å presse seg videre. På høyresiden eller nærmere bestemt i Rzegnówregionen øst for myra, lyktes tyskernes angrep mye mer. I løpet av kvelden klarte deler av tyskernes Wodrigkorps å bryte seg gjennom linjene til Polens 79. infanteriregiment og dermed forbi de bakerste forsvarslinjene til polakkene. Dette åpnet fronten i området rundt Grudusk.

General Emil Krukowicz-Przedrzymirski ga 20. infanteridivisjon og de gjenværende styrkene til 8. infanteridivisjon ordre om å trekke seg tilbake mot Warszawa og Modlin, i frykt for at styrkene hans skulle bli omringet og kapitulere som følge av det. Festningene som soldatene selv hadde bygget i forkant av slaget, ble dermed forlatt. Polen hadde tapt slaget om Mława.

Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

Polakkenes tilbaketrekking begynte tidlig på morgenen den 4. september. Selv om tyskernes armerte og motoriserte enheter led store tap og ikke var i stand til å holde presset oppe, var området sør for Mława lite opprustet. De polske styrkene var ofre for konstant bombardement fra tyske Luftwaffe, og dette medførte store tap både med tanke på tropper og utstyr.

Selv om de polske styrkene til slutt forlot området, måtte også tyskerne lide for slaget. De hadde tapt et betydelig antall soldater og det var ikke før den 13. september at de endelig klarte å komme frem til Modlin festning, som lå mindre enn 100 km mot sør.

Dette slaget førte til kraftige reaksjoner fra de allierte, og da først og fremst Storbritannia og Frankrike. Den 3. september erklærte begge nasjonene krig mot Tyskland, etter at et ultimatum med 48 timers svarfrist ikke ble svart. Tyskerne på sin side fortsatte med invasjonen av Polen, og kom stadig dypere inn i landet.

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanisław Brzozowski. "Brutalność Wehrmachtu". Gazeta Olsztyńska. (Polsk)
  2. ^ Zalewski, op.cit.
  3. ^ Ryszard Juszkiewicz (1987). Bitwa pod Mławą. Warsaw: Książka i Wiedza. s. 245. ISBN 8305117200. (Polsk)
  • Wojciech Zalewski; Andrzej Aksamitowski (1996). Mława 1939. Warsaw: Altair. ISBN 8386217316. (Polsk)
  • "Pozycja Mława". Fortyfikacje polskie II Rzeczypospolitej (1918–1939). Besøkt 29.05.2005. (Polsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]