Slaget om Haag
Slaget om Haag var et slag, som foregikk den 10. mai 1940 som ledd i slaget om Nederland mellom den nederlandske hær og tyske fallskjermtropper. Tyske fallskjermjegere ble sluppet ut i og omkring Haag og hadde ordre om å erobre nederlandske flyplasser og byen Haag. Efter å ha tatt byen var det planen å tvinge dronning Wilhelmina til å overgi seg og derved beseire nederlenderne på en eneste dag. Det var det første store angrep av fallskjermjegere i verdenshistorien.[trenger referanse] Slaget endte med et nederlag for tyskerne som fikk negative konsekvenser for Wehrmacht under resten av krigen.
Planen[rediger | rediger kilde]
Tyskerne planla å overraske nederlenderne og derved få mulighet til å fange den øverstkommanderende for den nederlandske hæren.[1] Planen var å fly tvers over hele Nederland for å få nederlenderne til å tro at målet var Storbritannia og så snu om ute i Nordsjøen og angripe flyplassene Ypenburg, Ockenburg og Valkenburg for å svekke det mulig nederlandske forsvaret, før man erobret Haag. Det var forventet at dronningen og den nederlandske øverstkommanderende, Henri Winkelman, deretter ville gå med på å kapitulere.[trenger referanse] Hvis nederlenderne ikke overga seg, planla tyskerne å avskjære alle veier til Haag for å unngå et etterfølgende nederlandsk motangrep.[trenger referanse]
Det tyske angrep[rediger | rediger kilde]
I overensstemmelse med planen fløy tyskerne over Nederland i de tidlige morgentimer den 10. mai, men nederlenderne lot seg ikke lure og ble tvertimot alarmert.[2]
Tyskerne snudde, og omkring kl. 6 bombet de flyplassen ved Ypenburg. Straks etter hoppet fallskjermtropper ut i flere bølger på, og omkring flyplassen, selv om nederlandske maskingeværer førte til store tap og holdt dem spredt. Den nederlandske motstand var kraftigere enn det tyskerne hadde ventet, og tyske fallskjermtropper brukte nederlandske soldater som var tatt til fange som levende skjold helt i strid med Genève-konvensjonens regler.[trenger referanse]
Den nederlandske motstand ble etterhvert svekket og de tyske fallskjermtropper ble i stand til å besette hovedbygningen og heise hakekorsflagget. På tross av denne seier lykkes det nederlenderne å hindre tyskerne i å rykke fram fra Ypenburg til Haag. Omkring samtidig ble det sluppet tyske fallskjermtropper ved flyplassen i Ockenburg som hadde svakere forsvar. Forsvarerne ved Ockenburg kunne ikke hindre tyskerne i å ta flyplassen, men de forsinket dem lenge nok til å sikre at de nederlandske infanterienheter nådde fram og hindre fallskjermtropper i å rykke inn i Haag. Da tyskerne benyttet flyplassen ved Ockenburg til å få forsterkninger, bombet nederlenderne den selv for å forhindre at rullebanen kunne brukes.
Valkenburg-flyplassen var kun delvis ferdig. Som ved Ypenburg bombarderte de tyske tropper flyplassen før de slapp ut fallskjermtropper og forårsaket derved store tap blant forsvarerne. Selv om de etterfølgende bølger av fallskjermtropper også led store tap kunne forsvarerne ikke forhindre at tyskerne erobret flyplassen; men da rullebanen fortsatt var under bygning, kunne tyskerne ikke la sine transportfly lette fra den, og andre fly kunne ikke lande. Etter atskillige trefninger på landjorden besatte de tyske tropper landsbyen Valkenburg og noen av broene og bygningene i Katwijk langs Rhinen.
Det nederlandske motangrep[rediger | rediger kilde]
Selv om de tyske tropper fikk erobret de tre flyplasser oppnådde de ikke sitt primære mål som var å beset tte byen Haag og tvinge nederlenderne til overgivelse. Den nederlandske hær iverksatte derfor et motangrep flere timer senere.[2]
Motangrepet ble innledet fra Ypenburg. Selv om de var i mindretall og benyttet ammunisjon som var tatt fra tyskerne, kjempet nederlenderne seg i stilling, så de kunne iverksette artilleriangrep mot sin egen flyplass og forårsake alvorlige skader på den. Etter angrepene måtte tyskerne evakuere de brente bygninger ved flyplassen og mistet derved sine sterkeste forsvarsstillinger. De nederlandske tropper kunne rykke inn på flyplassen og trefningene som fulgte, ble mange tyske soldater tvunget til å overgi seg. De som ikke overga seg, ble deretter nedkjempet.
Flyplassen ved Ockenburg ble bombet av nederlandske styrker. Tyskerne fulgte opp deres bombing av Ockenburg med å storme flyplassen. Tyskerne ble tvunget til å trekke seg tilbake, og adskillige ble tatt til fange. Noen av de tyske troppene trakk seg tilbake til skogen i nærheten av flyplassen og forsvarte seg med hell mot nederlenderne. De nederlandske styrker fikk senere ordre om å innstille angrepet og i stedet gå til Loosduinen, mens tyskerne bega seg til Rotterdam.
Etter å ha sperret Leiden gjenerobret nederlenderne en strategisk viktig bro nær Valkenburg med anvendelse av kun tre mann.[trenger referanse] Da det kom forsterkninger, begynte nederlenderne å ta seg av tyskerne på landjorden, samtidig med at nederlandske bombefly ankom for å ødelegge de strandede transportfly. Mens tyskerne forsøkte å etablere et forsvar i utkanten av flyplassen ble de tvunget til å trekke seg tilbake. Deretter fulgte en flere timers kamp for å befri de besatte stillinger i landsbyene i nærheten, men til slutt ble tyskerne beseiret.
Mot slutten av den 10. mai, den første dag i slaget, hadde nederlandske styrker gjenerobret alle de besatte flyplasser.
Tap[rediger | rediger kilde]
Nederlenderne led tap på 515 døde og et ukjent antall sårede. Estimatene ligger på omkring 1 000. De tyske tap er ikke kjent med sikkerhet, men antas være om lag 400 døde og 700 sårede. Ikke mindre en 1 745 ble tatt til fange. Tyskerne mistet også 182 transportfly, hvorav 47 ble beskadiget Hovedparten av flyene var av typen Junkers Ju 52.[3]
Etterspill[rediger | rediger kilde]
Ifølge historikeren E.H. Brongers hadde denne mislykkede operasjon flere negative følger for det tyske militære. Nederlaget betød at de øverste sjefer i det tyske militære mistet mye av troen på luftbårne angrep og de luftbårne tropper ble kraftig innskrenket, noe som betød, at det var mangel på mannskap til Operasjon Sjøløve. Tapet av et stort antall transportfly, som kunne være benyttet i fremtidige operasjoner var et annet alvorlig nederlag.[1] Brongers nevner i særdeleshet tapet av transportfly under invasjonen av Kreta. Da tyskerne ikke hadde tilstrekkelig mange fly til å landsette et stort antall tropper, måtte de slippe dem ut i fallskjerm i stedet, hvilket forårsaket store tap.
Det største problem for nederlenderne var de resterende tyske tropper, som hadde lykkes i å unnslippe fra flyplassene. Von Sponeck fikk ordre om å fortsette og hjelpe til i slaget om Rotterdam. På veien dit unngikk hans isolerte gruppe to ganger nederlandske feller, men måtte til sist grave seg ned og forsvare seg mot opp imot 1 100 mann og holdt ut inntil den nederlandske hær kapitulerte.[2] I tillegg kom at det lykkes for de tyske forsvarere at holde ut i landsbyen Valkenburg inntil den 14.
Med vilje så Hitler dette slag for mindre betydningsfullt for å holde moralen blant de tyske tropper oppe og fastholde en illusjon om at den tyske hær var uovervinnelig. Det var et av de få tyske nederlag under hele felttoget på Vestfronten i 1940.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Section source, except where otherwise noted: War over Holland.nl: Slaget om Haag, 1940
- ^ a b c Section source, except where otherwise noted: War over Holland.nl: May, 1940: The Dutch Struggle
- ^ a b E.R Hooton 2007 Vol. 2, p. 50.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brongers, E.H. (2004). The Battle for the Hague 1940. Utgitt av: Aspekt Bv|ISBN 90-5911-307-1
- Hooton, E.R (2007). Luftwaffe at War; Blitzkrieg in the West: Volume 2. London:MUtgitt av: Chervron/Ian Allen.ISBN 978-1-85780-272-6.