Henri Winkelman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henri Gerard Winkelman (Maastricht, 17. august 1876Soesterberg, 27. desember 1952) var en nederlandsk general mest kjent for sin ledelse av de nederlandske troppene under Tysklands invasjon av Nederland i mai 1940. Med begrensede midler holdt det nederlandske forsvaret under hans kommando stand mot de tyske angriperne i flere dager. Tysk terrorbombing av Rotterdam overbeviste imidlertid Winkelman at ytterligere motstand var nytteløst og han anbefalte kapitulasjon.

Etter kapitulasjonen nektet Winkelman å samarbeide med de tyske okkupantene og ble derfor internert for resten av krigen.

Før 1939[rediger | rediger kilde]

I Maastricht begynte Winkelman sin utdannelse ved Hogereburgerschool før han fortsatte ved det Kongelige Militære Akademi i Breda. Hans mål var å tjenestegjøre i Nederlandsk-India (dagens Indonesia) som offiser. Mens han fremdeles var under utdannelse, var han meget målrettet og ble stasjonert ved infanteriet som kadett-korporal. Winkelman var videre medlem av flere foreninger for kadetter, blant annet en skyte- og musikkforening. Etter at han hadde avsluttet grunnutdannelsen ble han utnevnt til løytnant i 1896. Deretter fortsatte han studiene ved den Høyere Krigsskolen i Den Haag og gikk gjennom ulike offisersgrader ved de ulike forsvarsgrenene uten problemer.

Winkelman giftet seg med Arendin Jacomina Coert i 1902, som han etterhvert fikk to sønner og to døtre med. Fra 1909 til 1913, og deretter fra 1917 til 1924 var han stasjonert ved det nederlandske forsvarsdepartementets Generalstab. I 1913 ble han forfremmet til kaptein, ti år senere (i 1923) fulgte neste forfremmelse, denne gang til major og i 1931 til generalmajor og kommandant for 4. divisjon. Den siste forfremmelsen fulgte i 1934, da han fikk rangen generalløytnant. Samme år søkte og fikk han ærefull avskjed fra militæret etter at han måtte se seg slått av general Reijnders i striden om stillingen som stabssjef. Som pensjonert høyere offiser forble Winkelman på ulike måter aktiv innen Nederlands forsvar. To eksempler er at han var medlem i Forsvarets klagekomité (Defensie Commissie Bezwaarschriften) og rådgiver ved Philips fra 1938.

Winkelman utnevnes til øverstkommanderende[rediger | rediger kilde]

Etter at de internasjonale forholdene ble mer og mer anspent, bestemte Kabinet-De Geer II, uten tilstedeværelse av minister-president De Geer selv, å erklære generell mobilisering. Dette førte til et anstrengt forhold mellom forsvarsminister Dijxhoorn og general Reijnders, først og fremst med hensyn til strategiske spørsmål. General Reijnders og kabinettet ble, selv etter flere forsøk, ikke enige om hvilken strategi som skulle følges og generalen ble avskjediget. Etter kriseråd i kabinettet, foreslo den tidligere forsvarsministeren Van Dijk at Winkelman skulle overta etter Reijnders. En sen kveld i januar (datoen er ikke kjent) spurte kabinettet ham om han ville ta på seg stillingen som øverstkommanderende. Etter å ha tenkt over tilbudet en dag, kunne minister Dijxhoorn kunngjøre at Winkelman aksepterte tilbudet, og samme dag ble han utnevnt til øverstkommanderende for Nederlands Land- og Sjøstridskrefter sammen med en forfremmelse til general. Med fire sølvstjerner og kryssede marskalkstaver på kraven ankom Winkelman det generelle hovedkvarteret i den Haag 6. februar 1940.

Den tyske invasjonen[rediger | rediger kilde]

Statue av general Winkelman ved Krigs- og Motstandsmuseet Johannes Post i Rijsoord

Da tyskerne invaderte Nederland 10. mai 1940, viste det seg at de nederlandske troppenes forberedelse ikke hadde vært like god på alle fronter. Den natten Nederland ble invadert, var Winkelman ikke tilstede i hovedkvarteret, men befant han seg hjemme i Wassenaar ved den Haag. Han fikk nyheten om informasjonen først tidlig om morgenen den 11. mai, og reiste under vanskelige forhold til den Haag. Under turen til hovedkvarteret fløy mange tyske fly over hovedkvarteret, og dessuten landet tyske fallskjermtropper på ulike steder i og rundt den Haag. Dette hindret ikke Winkelman i å nå hovedkvarteret ved Lange Voorhout i den Haag sentrum.

Han sendte umiddelbart en melding til Nederlands allierte, og spesielt til Frankrike, der han ba om hjelp til å demme opp den tyske invasjonen. Selv om de nederlandske troppene ble satt i høyeste beredskap kunne de ikke bremse de tyske lufttroppenes meget raske oppmarsjtempo. Dette var en stor overraskelse for generalen og hans stab. De viktigste broene ved Dordrecht, Rotterdam og Moerdijk kom ganske fort i tyske hender, Over den Haag hadde tyske transportfly blitt skutt ned, og invasjonsplanene som disse hadde med seg, falt i den nederlandske regjeringens hender. Disse planene viste at dette angrepet hadde et politisk mål: den nederlandske dronningen, Wilhelmina skulle taes til fange sammen med kabinettet og forsvarsledelsen. Dette førte til at Winkelman bestemte at den Haag skulle lukkes hermetisk. Dette ble umulig å utføre fordi den tyske oppmarsjen i sør og ved Grebbelinjen holdt et meget høyt tempo.

13. mai overdro minister Steenberghe, på vegne av dronningen og kabinettet, regjeringsmakten til general Winkelman. Ministeren ga sin «secretarissen-generaal» (den øverste funksjonæren i et departement) ordre om at han skulle adlyde Winkelmans ordrer. Senere samme dag reiste dronning Wilhelmina og Nederlands regjering til London.

Bombingen av Rotterdam var det som anga for Winkelman at å fortsette kampen mot tyskerne var fånyttes. Derfor undertegnet han kapitulasjonen 15. mai 1940 i en skole i Rijsoord, sør-vest for Rotterdam. Han skal da ha sagt følgende:

«Wij sluiten geen vrede, wij zetten de oorlog door»
(Vi slutter ikke fred, vi fortsetter krigen)

Dette viste blant annet til militære fra marinen og flyvåpenet, som hadde trukket seg ut til England. Zeeland var ikke inkludert i kapitulasjonen, kampene i Zeeland fortsatte noen dager, før nederlenderne også kapitulerte der.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Etter at Winkelman underskrev kapitulasjonen nektet han å samarbeide med okkupasjonsmakten, og han ble tatt til fange 2. juli 1940. Han forble i tysk fangenskap under hele krigen. 1. oktober 1945 fikk han avskjed i nåde fra militæret samtidig som han ble tildelt en kongelig orden.

General Henri Winkelman døde 27. desember 1952 i Soesterberg, og etter hans død ble en hærbase i Nunspeet omdøpt til «Generaal Winkelmankazerne» til minne om ham. I 1996 ble kasernen i Nunspeet lagt ned, og elleve år senere ble hærbasen i Harskamp oppkalt etter ham. Videre har Soesterberg oppkalt en gate etter ham.

Verd å vite?[rediger | rediger kilde]

  • Winkelmans generalhovedkvarter lå på Lange Voorhout i den Haag, og her er en bronseplate festet på fasaden til minne om dette.
  • Den nederlandske kapitulasjonen ble noen timer forsinket fordi de to baron-brødrene van Voorst tot Voorst, som begge var generaler, ikke ville overgi seg, men følge familietradisjonen og kjempe til siste slutt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Teo van Middelkoop, Generaal H. G. Winkelman. Standvastig strijder, 1876-1952 (2006 Zaltbommel)